Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen ble opprinnelig skilt ut fra det sørlige bruket på Røra (senere bruksnummer 1). I 1795 solgte den daværende eieren, Niels Hansen, kvernbruket med vannfall til kjøpmann Hans Erichsen i Brevik. Kjøperen fikk samtidig rett til å nyttiggjøre «Bergs Elvs Vasdrag» (Røraelva) mot en årlig avgift.
I 1806 fikk Hans Erichsen tillatelse til å opprette en privilegert sag på eiendommen. Denne tillatelsen ble fornyet i 1816. Den årlige avgiften for bruk av vann fra elva ble dette året satt til 141s spesidaler.
Sagbruksprivilegier ble påbudt av det offentlige av frykt for at skogene skulle bli uthogd. Ei privilegert sag hadde til forskjell fra ei bygdesag, rett til å skjære bord for eksport.
Men sagbruket gikk ikke så godt. Ofte manglet det tilstrekkelig med vann for den daglige driften. I 1819 solgte Hans Erichsen eiendommen for 870 spesidaler til en sønn som også var kjøpmann i Brevik, Lars Erichsen. Med på handelen hørte: «Vandsaug med Dammer og Privilegier, bord, tømmer, velter, kjørebroer og hus.»
Den 18. april 1822 sendte Lars Erichsen en søknad til amtet om å få forlenget retten til utførsel av produkter fra saga. I fogdens bøker for tidsrommet 1821-26 finner vi følgende nedtegnelse:
«Kjøpmann Lars Erichsen af Brevig»
søker hans Majestet Kongen om å få «prolongeret sin Udskibnings Skjørsel» på sin sag Røra i Eidanger prestegjeld. Om så skjer vil han erlegge 5 tønner «Sædebyg» til «Eidanger Sogns Boigedemagazin». I følge skriv av 8.f.01 er for Fogden å opplyse: Suplicanten har ingen skog selv, men det er ubetydelig da det i prestegjeldet er mange skogeiere og kun denne ene sag. Dessuten kan en også regne med Bamble som likeledes er fattig på «Sauger». Fordelen ved å holde Røra sag igang er derfor stor, da suplicanten derved blir istand til å betale «Tømmerbruget høiere». Dette vil gi seg utslag i trelastprisene og skjerpe konkurransen i tømmerhandelen på stedet, som formedelst ugunstige forhold hos trelasthandlerne i Brevig har vært meget slet. - «Prolongtiaren anbefales altså tilstaaet.»
I 1826 gikk auksjonsskjøte på «Røra privilegerte saugbruk» med tilhørende bygninger og flere eiendommer i Eidanger som tilhørte Lars Erichsens oppbruddsbo, til kjøpmann Christen Larsen for 200 spesidaler. Christen Larsen hadde også bostedsadresse i Brevik.
Tre år senere skjøtet Christen Larsen sagbruket på Røra, lasteplass på «Sylterøen ved Brevik» og plassen «Valbergstad under Bjønnes» til Ole Jacobsen Berg. Overdragelsessummen var 2000 speidaler.
Samme år, i 1829, solgte Ole Jacobsen Berg eiendommen videre til Thyge Johannesen Røra for 1500 spesidaler. Johannesen satt med «Røra Privilegerede Saug» fram til 1834. Dette året gikk auksjonsskjøte til maskinmester Gulbrand Torstensen Barkevig for 100 spesidaler.
Gulbrand Torstensen hadde tidligere vært «masovnmester» på Barkevik i Brunlanes hvor malmen til Fritzø jernverk ble smeltet. Saga var på dette tidspunktet råtnet helt ned. Gulbrand Torstensen bygde i stedet ei kvern. Ved kontrakt av 1834 fikk han tillatelse av eieren av Røra (senere bruksnummer 1), Søren Nielsen, til å ta vann til kverna fra hans del av Røraelva.
Matrikkelen av 1838 viser at «Tomt og Vandfald til privilegeret Rørasaug» tilhørende Gulbrand Torstensen hadde løpenummer 103 under matrikkelnummer 40, «Røre». Skylden på bruket ble satt til 1 ort og 14 skilling.
I 1845 ble eiendommen solgt for 3600 spesidaler til Lars og Jacob Iverssønner. Førstnevnte solgte sin del av bruket til en tredje bror, møllermester Isak Iversen, Herre, for 1800 spesidaler. Han solgte i 1862 sin del videre til sønnen Johan Isaksen.
Noen år senere, i 1859, kjøpte Jakob Iversen og Johan Isaksen en del av løpenummer 100a (senere bruksnummer 6). Det utskilte bruket fikk løpenummer 100c (senere bruksnummer 7) og en skyld på 12 skilling.
Det ble til at Jakob Iversen bosatte seg på det senere bruksnummer 7 sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Den andre eieren, Johan Isaksen, og hans familie bosatte seg på løpenummer 103 (denne eiendommen).
Johan Isaksen (født 1834) var født i Porsgrunn. Han giftet seg med Hansine Nilsen Røra (født 1835 i Gjerpen).
Johan og Hansine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde det ei tjenestejente hos familien. Hun het Anne Eliasdatter (født ca. 1840) og var fra Gjerpen.
Ei ny sag ble oppført et stykke oppe i Røraelva. Men etter noen få års forløp ble den revet ned og flyttet ned til mølla. Der ble den drevet dels med vannkraft og dels med damp.
I 1865 brant både mølla og sagbruket. Bygningene var assurert for cirka 6000 kroner. Gjenoppbyggingen fant sted nærmere sjøen. Tidligere hadde både mølla og sagbruket lidd av mangel på driftsvann. Senere ble det satset sterkere på damp som drivkraft ved siden av vann.
Kommisjonen som foretok sin herredsbeskrivelse i 1865, foreslo å heve skylden på «Røra privilegerede Saug - Tomt og Vandfald» til 2 ort.
Det var mye trafikk på mølla i 1850-1860-årene. Kjøpmennene handlet den gang med umalt korn, og bøndene måtte selv sørge for å få malt det til mel. Avertissementer i «Adressetidende» forteller om dette:
23. februar 1861:
«Røra møllebruk er atter i gang og modtar korn til maling. For kjøring 20 skilling pr. tønne.»26. januar 1866:
«Røra møllebruk kan nu modtage Rug og Havre til sammaling.»
På sagbruket var det i 1860-årene en del skjæring av skipsplanker. Dette på grunn av alle de nye fartøyene som ble bygd i bygda.
Branntakst over våningshus og driftsbygninger ble holdt i 1867. Det fantes da:
En 2-etasjes møllebygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, var oppført på solid grunnmur, 27 alen lang - 15 alen bred - 9 alen høy. Selve møllebygningen ble taksert til 1190 spd. I møllebygningen fantes 1 vannhjul, 11½ alen i diameter, med 1 utvekslingshjul, 8 alen i diameter. Vannhjul og utvekslingshjul ble taksert til 200 spd. 1 utvekslingsdrev, 1 alen i diameter. 1 jernaksel, 21½ alen lang - 4½ tommer tykk, 5 jernkamhjul på samme aksel, 2 alen i diameter med tilhørende drev, 3 remskiver, 2 siktekverner med tilhørende innretning, 2 sammalskverner og 1 grynkvern med tilhørende innretning, 1 heiseinnretning. I møllebygningen også innredet kontor og kvernkammer. Inventaret, kotoret og kvernkammeret ble taksert til 1510 spd. I møllebygningen fantes også 2 jernkakkelovner som ble taksert til 10 spd. En vannrenne, 170 alen lang - 1½ alen bred - 1½ alen dyp, ble taksert til 250 spd. En 2-etasjes sagbygning, oppført på solid grunnmur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 31½ alen lang - 17½ alen bred - 9 alen høy. Selve sagbygningen ble taksert til 1700 spd. I sagbygningen fantes 1 dampkjele, 18 hestekrefter, hadde dobbelt maskin og tilbehør. Dampkjelen ble taksert til 2070 spd. I sagbygningen fantes også følgende inventar: 1 jernaksel, 18 alen lang - 2¾ tommer tykk i diameter, 1 utvekslingshjul, 2½ alen i diameter, 1 utvekslingshjul, 1 alen i diameter, 4 ringskiver på samme aksel, 1 jernaksel, 3 alen lang - 5 tommer i diameter. På denne akselen fantes 2 svinghjul, 50 tommer i diameter, 2 remskiver, 40 tommer i diameter. 1 annen aksel med 2 rernskiver, 2½ alen lang - 2½ tommer i diameter. 2 sirkelsaggrinder av jern med tilhørende 4 vogner av jern. 1 dobbel sirkelsag av jern med tilbehør. Inventaret ble samlet taksert til 1000 spd. En skorsteinspipe for dampkjelen, 30 alen høy, oppført av murstein, ble taksert til 380 spd. En kjerratbro, 35 alen lang, og en tømmervelte, 15 alen lang - 13 alen bred, ble sammenlagt taksert til 100 spd. En kjerrattrosse, 127 alen lang, ble taksert til 150 spd. Et bordhus, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 18 alen langt - 13 alen bredt - 6 alen høyt, ble taksert til 40 spd. En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegitekt, bordkledd, 12 alen lang - 11½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og bakerovn, 1 forstuegang. Under bygningen var grunnmur med kjeller. I bygningen var en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Våningsbygningen ble taksert til 180 spd. Jernkakkelovnene ble taksert til 20 spd. En annen 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 15 alen lang - 13½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 3 kamre, 1 kjøkken med skorstein og bakerovn. I forbindelse med denne våningsbygningen var oppført en sidebygning av bindingsverk, 11 alen lang - 5 alen bred - 4½ alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd og panelt, inneholdt I kjøkken med skorstein og bakerovn, 1 spiskammer, 1 forstuegang. Våningsbygningen og sidebygningen ble taksert til 400 spd. En uthusbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd, 29 alen lang - 18 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt 1 fehus oppført av bindingsverk, innredet til 3 kuer, i stall, tømret, 4-laftet, innredet til 2 hester, 1 lade og 1 låve, 1 vedskur og 1 kullbod. Uthusbygningen ble taksert til 200 spd. En kontorbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 17½ alen lang - 8 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken, 1 forstuegang. Kontorbygningen ble taksert til 290 spd.
I 1871 overdro Jakob Iversen, Johan Isaksen og Iver Jakobsen både mølla og sagbruket med tilstøtende eiendom og vannfall («2 husebygninger, sagbruk, møllebruk, bordhuse, smidje, damme, vandfald, ishuse, isrender og tomter m. m.») til «Røra Bruks Aktiebolag» for 10 000 kroner. De tre tidligere eierne ble de største parthaverne i det nye aksjeselskapet.
Etter den store økonomiske krisen i 1870-årene tok det til å gå dårligere med både sagbruket og mølla. Da skipsbyggingen i Eidanger opphørte, ble det slutt på skurden av skipsbord.
I 1885 ble mølla, sagbruket og den tilstøtende eiendommen med vannfall solgt på auksjon for 17 500 kroner til brødrene Herman, Ole Andreas og Johan Julius Ramberg. Etter lensmann Ole Andreas Rambergs død i 1912 overtok sønnen, Finn Ramberg, hans del.
«Sagtomt og Vandfald» fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 11. Skylden ble dette året revidert fra 1 ort og 14 skilling til 1,11 mark.
De nye eierne moderniserte både mølla og sagbruket. Imidlertid møtte de etter hvert sterk konkurranse fra maskinmøllene i Moss, Larvik og Skien. Disse møllene leverte ferdige melsekker til kjøpmennene. Dette førte til at brødrene Ramberg gav opp mølledriften.
Sagbruket fortsatte ennå en tid. I år 1900 sysselsatte bruket fire mann. Men også sagbruket tok til å gå med underskudd. Det ble derfor nedlagt, og husene ble revet omkring 1906-07. Fra eiendommen som mølla og sagbruket stod på, eksporterte brødrene Ramberg hele tiden en god del is.
I 1926 ble eiendommen solgt for 9500 kroner til ingeniør Bjarne Zachariassen. Han satt med eiendommen i ti år. Den ble da sammen med bruksnummer 4 og 35 solgt på auksjon for 7500 kroner til konsul H. H. Holta.
Holta overdro senere denne eiendommen og bruksnummer 4 og 59 til Skien kommune. Området brukes i dag som badeplass og friluftsområde.
| Utdrag (s. 749-752) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |