Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Herøya

Gårdsnummer 56, bruksnummer 20

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skylddelingsforretning som ble avholdt i 1843, ble løpenummer 138b (denne eiendommen), «Vestre Hærøen», fraskilt løpenummer 138a (senere bruksnummer 19). Den fraskilte delen fikk en skyld på 1 ort og 2 skilling.

Selgeren het Jacob Larsen. Han overdrog det skylddelte bruket til Ole Halvorsen for 225 spesidaler. Skjøtet ble datert 14. september og tinglyst 4. oktober 1843.

Ole Halvorsen (1822-1883) kom fra Melum i Solum. Eiendommen på Herøya satt han med fram til 1854. Da solgte han bruket videre til sin kommende svigerfar, Halvor Hansen, for 200 spesidaler.

Halvor Hansen (1798-1885) bodde på Gunneklev (senere bruksnummer 2). Han eide foruten Vestre Herøya (denne eiendommen), Nyrønningen (bruksnummer 4) under Herøya. Halvor Hansen var kjent som en «dugende kar». Han var blant annet kjøkemester i Herøyakretsen, skoleholder og vaksinator.

Herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at løpenummer 138b hadde en åker og dyrket eng på 14 mål. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3/8 tønne havre, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde ingen havnegang. - Heller ikke fantes det noen skog på eiendommen.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Med til eiendommen hørte en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo å sette opp skylden til 1 ort og 10 skilling.

I 1866 solgte Halvor Hansen bruket til Knud Olsen Versvik for 500 spesidaler. Skjøtet ble datert 17. august og tinglyst fem dager senere.

Knud Olsen Versvik (1830-1922) var gift med Ingeborg Marie Gjertsdatter Hvalen (1830-1895). Familien bodde på Herøya under folketellingen i 1865. Senere kjøpte Knud Olsen farsgården Versvik under Ørstvet og flyttet dit (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Versvik var skipsbyggmester. På fastlandet nær Gamle Langesund bygde han sammen med en bror, Andreas Versvik, og Halvor Aas, flere skip. I 1869 brant et skrog til en brigg, bare to måneder før båten var ferdig.

Branntakst over husene på gården ble holdt i 1870. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, delvis tømret, delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 16 alen lang - 12 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 forstuegang, 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein, bakerovn og hovedrør. I bygningen en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 2 alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 200 spd., grunnmuren 30 spd., jernkakkelovnen 8 spd. En ut. husbygning, oppført av bindingsverk, 15 alen lang - 9 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert til 50 spd. Et fehus, murt av gråstein, bord- og tegltekt, 9½ alen langt - 9½ alen bredt - 5 alen høyt, innredet til 2 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset ble taksert til 60 spd.

I 1873 solgte Knud Olsen Versvik denne eiendommen til Hans Thorsen Herøen for 850 spesidaler. Versvik og Thorsen gikk senere sammen om å bygge et nytt skipsverft på dette brukets grunn. (Se mer under bruksnummer 22).

Den nye matrikkelen som utkom i 1889, gav «Hærøen» gårdsnummer 56. Løpenummer 138b, «Hærøien», fikk bruksnummer 20 og en revidert skyld på 79 øre.

Hans Thorsen overtok i 1894 en del av farsgården, bruksnummer 22, Østvold. De to eiendommene (bruksnummer 20 og 22) som for øvrig grenset opp til hverandre, ble fra denne tid drevet sammen.