Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Østvold

Gårdsnummer 56, bruksnummer 22

av Per Chr. Nagell Svendsen

Thor Hansen eide bruksnummer 19, «Hærøen», helt fram til sin død i 1896. To år før han døde, lot han bruket dele i to like store bruk, Vestvold (bruksnummer 19) og Østvold (denne eiendommen). Hvert av brukene fikk en skyld på 2,11 mark.

Østvold ble overtatt av den eldste sønnen, Hans Thorsen. Etter farens død overtok en yngre sønn, Anders Thorsen, hovedbølet (Vestvold).

Hans Thorsen (1838-1907) giftet seg i 1868 med Karen Laurine Halvorsdatter Stridsklev (1842-1868).
Hans og Karen Laurine hadde ei datter:
Karen Laurine, født 1868

Kona, Karen Laurine Halvorsdatter, døde i barselseng. Enkemannen giftet seg på ny i 1872 med Anne Marie Knudsen Frednæs (1846-1922).
Hans og Anne Marie hadde disse barna:

1. Lava Kirstine, født 1872. Gift med Jens Slåttnes.
2. Knud, født 1874. Skipskaptein, omkom på sjøen. Gift med Thora Steinert (født 1876 i Larvik).
3. Thor, født 1876 - død 1949. Sjømann i år 1900. Ugift.
4. Lars Martinius, født 1878. Skipsreder. Gift. Bosatt i Sandefjord.
5. Mathilde, født 1880. Selskapsdame i år 1900. Gift med Haugård. Bosatt i Oslo.
6. Hans, født 1883. Tekniker i år 1900. Gift med Ingeborg Kristensen fra Skien.
7. Ingeborg, født 1885. Gift med Werner. Bosatt i Oslo.
8. Anders, født 1889. Bosatt på Sundjordet under Bjørntvet (bruksnummer 13).

Under folketellingen i år 1900 bodde familien på «Vestre Hærøen» (bruksnummer 20). Til å hjelpe seg med arbeidet på gården hadde de ei tjenestejente. Hun het Inga Halvorsen (født 1882) og kom fra Solum. På bruket bodde også en losjerende, Thora Steinert (født 1876 i Larvik). Hun var «telefonistinne».

I 1873 hadde Hans Thorsen kjøpt løpenummer 138b, «Vestre Hærøen» (senere bruksnummer 20), av Knud O. Versvik. Denne eiendommen som grenset til Østvold, lå til Gamle Langesund ut mot Frierfjorden. Her ble det bygd et skipsverft og anlagt en isforretning (se senere).

De to eiendommene, Østvold og Vestre Herøya, grenset til hverandre. De hadde tidligere hørt sammen (før 1843), og det var derfor bare naturlig at de igjen ble drevet under ett. Bruksnummer 20, Vestre Herøya, hadde en skyld på 79 øre slik at den samlede skylden på de to brukene kom opp i 2,90 mark.

Det dyrkede jordbruksarealet var på 40 dekar (leirjord). Annet jordbruksareal dekket 10 dekar, mens den produktive skogen var på 20 dekar. På gården var det 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr og 1 gris.

Hans Thorsen var i sin ungdom skipsfører. Senere startet han sitt eget skipsrederi. På Herøya hadde han også et skipsverft. I 1876 dannet han nemlig et interesseselskap sammen med sin bror, Anders Thorsen, og brødrene Knud og Andreas Versvik. Dette selskapet fikk anlagt et skipsbyggeri nær Gamle Langesund. Der bygde de i alt ni skip i perioden fram til 1903. I 1880 fikk han dessuten bygd ei skute på Nystrand sammen med Johan A. Tveten. (Se I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger» [side 145-147] og «Festskrift for Eidanger» [side 250 og 253].)

For øvrig var Hans Thorsen en foregangsmann når det gjaldt dampskip. I år 1900 fikk han bygd et dampskip på Herøya med det iskalde navnet «Frost». Hans Thorsen eksporterte også en del is og hadde et ishus ved Frierfjorden. Politisk sett tilhørte Hans Thorsen partiet Høyre. Han var medlem av herredsstyret fra 1888 til 1896 og fra 1899-1907. Hans Thorsen var valgmann til Stortinget for Eidanger fra 1903. En del år var han også medlem av direksjonen i Eidanger Sparebank.

Hans Thorsen døde av tarmslyng i 1907. I skiftet etter mannen ble stervboenken, Anne Marie Thorsen, utlagt Østvold og bruksnummer 20 (Vestre Herøya) for 11 500 kroner.

I 1912 solgte hun eiendommene til landhandler Sveinung M. Berge fra Sauherad for til sammen 15 000 kroner. Skjøtet ble datert 19. oktober og tinglyst fire dager senere.

Berge satt med eiendommene i nær fem år. Da solgte han Østvold og Vestre Herøya til Norsk Hydro Elektrisk Kvælstof A/S for 63 500 kroner.

I 1928 solgte Norsk Hydro disse eiendommene sammen med flere til et datterselskap, A/S Rjukanfos, for kroner 547 834,63. Eiendommene ble senere sammenføyd med bruksnummer 12 til «Herøens fabrikktomter». Der hvor bruket lå, er det nå kaier og lagerhus.