Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Stusrød

Gårdsnummer 43, bruksnummer 23

av Per Chr. Nagell Svendsen

Stusrød ligger på østsiden av og lengst nord ved Oklungvannet. Stedet var opprinnelig en husmannsplass under Oklungen, men ble tidlig lagt til Eidanger prestebol som brukte stedet til hvile- og overnattingssted for presten når han reiste til og fra Siljan ved gudstjenester. Stedet ble av den grunn kalt for «Prestestoe».

På den andre siden av vannet ved bekkosen fra Tvittingen, holdt fantene til på sine reiser. Der satt de og gjorde tvarer, kurver, sleiver og andre saker. Dette stedet ble av den grunn kalt for «Fantestoe».

Under folketellingen i 1801 bodde Hans Sørensen på plassen sammen med sin kone, Anne Margrethe Jacobsdatter, sin mor, Marthe Hansdatter (ca. 1744-1804), som var enke, og sin søster, Berte Sørensdatter (født 1781) som var ugift. Hans Sørensen stod oppført som soldat, foruten at han var husmann med jord.

Hans Sørensen (ca. 1776-1845) giftet seg i 1801 med Anne Margrethe Jacobsdatter Aachlungen (ca. 1778-1835).
Hans og Anne Margrethe hadde disse barna:

1. Søren, født 1806 - død 1808 .
2. Jacob, født 1807 - død 1886. Gift 1827 med Maren Eriksdatter (1802-1883). Datter av Erich Thommasen Rødningen. Bosatt på Stusrød (denne plassen).
3. Marte Marie, født 1810. Gift 1857 med Gunder Kittilsen Dalen (født 1783) fra Nes i Sauherad, bosatt på Kjendalen. Sønn av Kittil Olsen Hægna.
4. Arne, født 1812 - død 1812.
5. Ingeborg, født 1814.
6. Anne Serine, født 1817 - død 1817.
7. Birthe Marie, født 1819. Gift 1856 med arbeidsmann Torjus Eriksen (født 1816). Sønn av skomaker Erik Gulbrandsen i Porsgrunn.
8. Søren, født 1822 - død 1825.

Husmennene under Prestegården hadde rett til brensel og gjerdefang i Prestegårdsskogen. Men det hendte at fristelsen ble for stor, og at det ble hogd mer enn lovlig var. I de tilfellene noen ble tatt for ulovlig hogst, måtte det betales mulkt til «Opplysningsvesenets fond».

Kona, Anne Margrethe Jacobsdatter, døde i 1835. Skiftet etter henne viste brutto 17 spesidaler, 2 ort og 12 skilling, mens gjelda var på i alt 114,spesidaler, 4 ort og 18 skilling. Den største kreditoren var Bolvik jernverk som hadde til gode 40 spesidaler i plassen.

Det ble til at sønnen, Jacob Hansen, overtok plassen allerede før faren døde. I det gamle panteregisteret ser en at det i 1840 var et rettsforlik mellom Fossum jernverk som eide skog under Prestegården, og Jacob Hansen angående grensene for plassen «Studsrød eller Stulsrød». (Av dette kan en slutte at navnet kan ha hatt noe med en støl eller en seter å gjøre.)

Jacob Hansen (1807-1886) giftet seg i 1827 med Maren Eriksdatter Rødningen (1802 -1883).
Jacob og Maren hadde disse barna:

1. Else Marie, født 1828 - død 1838.
2. Anne Margrethe, født 1829.
3. Ingeborg Kirstine, født 1832 - død 1847.
4. Ingeborg Kirstine, født 1834. Gift 1864 med Ingebret Haraldsen (født 1834) fra Åltvedt i Gjerpen. Sønn av Harald Mathisen.
5. Hans, født 1837.
6. Erik, født 1840. Gift 1874 med Gunhild Jørgine Olsdatter fra Herre i Bamble.
7. Else Marie, født 1845. Gift 1867 med Christian Amundsen (født 1841). Sønn av Amund Nielsen Kaasa.

Ekteparet Jacob Hansen og Maren Eriksdatter hadde to døtre med samme navn som begge levde samtidig. De het Ingeborg Kirstine og ble født med to og et halvt års mellomrom. Dette forekom enkelte ganger, og det kjennes til familier hvor tre samtidig levende søsken hadde samme navn. Bakgrunnen for denne noe spesielle navneskikken var høyst sannsynlig ønsket om at navnet skulle leve videre i slekten.

Folketellingen fra 1865 viser at Jacob Hansen og kona hadde tre av barna hjemme hos seg. Det var Anne Margrethe, Hans og Else Marie. Alle tre var ugifte. På plassen bodde også en gutt med navn Gunder Bentsen (født ca. 1853). Han ble understøttet av fattigvesenet.

På plassen ble det i 1865 fødd 2 kuer og 4 sauer. Det ble sådd 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg og 1/16 tønne hvete. Det ble dessuten satt 1½ tønne poteter på plassen.

Bygda «Slemdal» ble nødt til å skifte navn på grunn av forvekslinger og kalte seg senere for «Siljan». I 1846 fikk bygda sitt eget prestekall. Fra samme tid ble Stusrød overflødig som «prestestoe».

Stusrød hørte inn under Prestegården helt fram til 1887. «Haukeraas Brug» hadde da i noen år vært bruker av plassen. I 1887 ble løpenummer 109aa, Stusrød, skilt ut og solgt til sagbruket for 3010 kroner. Skylden på eiendommen ble satt til 1 ort og 1 skilling.

Matrikkelen som utkom i 1889, gav Stusrød bruksnummer 23 og en redusert skyld på 50 øre. Haukeraas Brug eide på samme tid også den tidligere husmannsplassen Skuggen (bruksnummer 24).

Stusrød ble samme år som matrikkelen utkom, solgt videre til Gunder Andersen for 1614 kroner. Gunder Andersen (1836-1910) kom fra Sauherad. Han var gift med Stina Andersen (født 1832) som også kom fra Sauherad.

Gunder Andersen bodde sammen med kona si på Stusrød under folketellingen i år 1900. I 1908 solgte han bruket til Kristian Kristoffersen for 2000 kroner.

Kristian Kristoffersen (født 1864) kom fra Hedrum. Han giftet seg i 1891 med Gunhild Gundersen (født 1873) fra Akkerhaugen i Sauherad.
Kristian og Gunhild hadde disse barna:

1. Karoline, født 1892. Gift med Ole Sandnes (1888-1946). Sønn av Johan Olsen på Sandnes under Nordalsetret. Bosatt i Drangedal.
2. Gunda, født 1895. Gift med Kristian Theodorsen Ragnhildrød fra Kvelde.
3. Karl Gunvald, født 1897 - død 1956. Gift med Margit Kristoffersen (1897-1950) fra Oklungen.
4. Bjarne, født 1902. Gift første gang med Alfhild Rognlien fra Langangen.
   Gift andre gang med Hilda Markseth fra Gjerstad.
5. Gunnar, født 1905 - død 1979. Gift med Tomine Barmen (født 1904) fra Søndeled i Aust-Agder.

Kristian Kristoffersen drev Stusrød fram til 1912. Gården ble da solgt til Knut Eriksen Killemyr fra Prestestranda i Drangedal.

Knut Eriksen (1870-1949) var gift med Torbjørg Gundersdatter (1865-1963) fra Dalen i Lunde.
Knut og Torbjørg hadde disse barna:

1. Gunnar. Gift første gang med Jenny Askedalen fra Solum.
   Gift andre gang med Karen Kaasa fra Kilebygda i Solum.
2. Ingeborg. Gift med Ingebret Aaltvet fra Gjerpen.
3. Erik, født 1899. Slakter. Gift med Magnhild Vold (født 1907) fra Solum.
4. Anne, født 1902. Gift med Trygve Torjussen fra Nenset.
5. Tora, født 1909. Gift med Thor Edvardsen (født 1903).

Knut E. Stusrød gjorde i 1914 en oveienskomst med godseier F. M. Treschow hvorved førstnevnte overdro til Treschow og eventuelle etterkommere all jakt på sin eiendom for 10 år (fra 11.8. 1914). Kontrakten skulle såframt den ikke ble oppsagt, gjelde for ytterligere 10 års intervaller. Til gjengjeld overdro Treschow til brukeren av Stusrød fri havnerett i sin utmark for 3 kyr og 1 hest for samme tidsrom.

Knut E. Stusrød var tømmerhogger hos Treschow. Han drev også noe med tømmerkjøring. I 1918 solgte han gården til Nils Martensen Haukelia for 14 000 kroner.

Nils Martensen var gift med Guline Aaltvet. Nils og Guline hadde ei pleiedatter: Ingrid Haukelia

I 1925 ble Stusrød overtatt av Peder Ingebretsen. Den nye eieren kom fra Åltvedt i Gjerpen.

Peder Ingebretsen (født 1897) var sønn av Hans Jacob Ingebretsen Aaltvedt og Gunhild Marie Eberhard. I 1923 giftet han seg med Aasta Marie Larsen fra Bamble. Hun var datter av Theodor Larsen og Mathilde Jørgensdatter.
Peder og Aasta Marie hadde disse barna:

1. Harald Martin, født 1924. Gift med Edel Bakke (født 1923) fra Oklungen. Datter av Gunnar og Gunda Bakke.
2. Margaret, født 1927. Gift med John Nilssen (født 1927) fra Kvelde i Vestfold.
3. Peder Asbjørn, født 1930. Gift med Ragnhild Omsland. Datter av Lars Omsland og Nelly Abrahamsen.

Peder I. Aaltvedt var tømmerhogger hos Treschow ved siden av at han drev gården. I 1940 solgte han bruket til Jenny Nilsen på Øyekast under Bjørntvedt for 6500 kroner.

Jenny Christiansen (1898-1975) var datter av Ole Andreas Christiansen Bukkevika som bodde på ei festetomt under Sandøya. Hun giftet seg i 1921 med Ragnvald Nilsen (født 1896).
Ragnvald og Jenny har en sønn:
Erling, født 1923. Gift 1948 med Sigrid Trovatn (født 1925) fra Rauland. Datter av Ingebjørg og Gunnulf Trovatn. Bosatt på Gunneklev.

I 1953 hadde Stusrød en skyld på 50 øre. Det dyrkede arealet var på 20 dekar (blandet mold). Den produktive skogen utgjorde 40 dekar. På bruket var det dette året 1 hest og 2 kyr.

Våningshuset på gården er gammelt. Det ble reparert i 1944 og påbygd en ny del i 1946. Den gamle driftsbygningen ble revet i 1941, og ny driftsbygning ble bygd det påfølgende året. Branntaksten på bygningene var i 1953 satt til 55 000 kroner.

I 1974 skjøtet Jenny Nilsen bruket over på sønnen, Erling Nilsen Solstad. Han fikk gården uten vederlag.

Erling N. Solstad (født 1923) giftet seg i 1948 med Sigrid Trovatn (født 1925) fra Rauland.
Erling og Sigrid har disse barna:

1. John Reidar, født 1951. Gift med Vivi Sandberg (født 1951).
2. Inger Grethe, født 1957

Gården har i alle år vært drevet. De siste årene har det vært produksjon av stråfôr.

Helt fram til 1960-årene var det dårlig vei fram til Stusrød. Fra den tiden har det vært bra veiforbindelse med den øvrige bygda. Veien går i dag helt fram til «Fantestoe» (Myra) som eies av Treschow.