Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Sandnes (Fjelldalsmyra)

Gårdsnummer 15, bruksnummer 11

av Per Chr. Nagell Svendsen

Fjelldalen (senere bruksnummer 16) og Fjelldalsmyra (denne eiendommen) ligger under foten av Setreåsen. Områdene grenser til Ragnhildrødvannet i sør og følger Oklungelva oppetter et stykke. Dette var i tidligere år ei svært fiskerik elv hvor laksen gikk opp til Oklungvannet og videre til Tvittingen.

Ved oppdemning og regulering av Farriseidet ved Larvik omkring 1650, ble elveløpet stengt, og tilgangen av fisk stoppet opp. I gamle papirer er det nevnt at dersom laksen kommer tilbake, skal de gamle rettighetene kunne nyttes.

Også i Farrisvannet ble det drevet laksefiske. Nesten på toppen av Setreåsen kan en ennå se noen murer. Det fortelles at ved steingjerdet holdt folk øye med lakserusene, - både for å se etter fisken og stanse eventuelle fisketyver.

Der oppe ble den fangede laksen tatt hånd om. Noe ble saltet, noe røykt og noe tørket. Jorda på stedet er ennå svart etter fyringsved.

En stor røys oppe på Setreåsen kunne en se helt ute fra Farrisvannet. Denne kunne en ro og gå etter. Røysa er senere gjort om til sauehavn. Den gamle stien gikk opp fra Fjelldalen, men er nå stengt av steinras og er derfor lagt i en annen retning.

Fjelldalen og Fjelldalsmyra ligger særlig fint til for sagbruksdrift i det to fosser faller ut på stedet. Her har det da også stått et større sagbruk som det ennå kan sees rester etter.

Det var brukseier Backer i Larvik som fikk rettighetene og bygde det bruket som ble kalt «Backers bruk». Bruket var på to etasjer. Det hadde et vannhjul på 24 fot som drev to sirkler, - en oppgangssag og hadde ellers alle de tekniske hjelpemidlene som en da kjente til.

På den tiden var det dessuten ei «skottrenne» fra Setrevannet til Ragnhildrødvannet. Her ble tømmeret fra de ovenforliggende skogene (Kjendalen, Solli, Siljan og Setret) sendt ut. Fra Ragnhildrødvannet ble lasten trukket opp til saga over «Kjerrat». Den ferdige skurdlasten ble sendt ut i vannet igjen og fløtet ned til Farrisvannet. Derfra ble den videresendt til Larvik.

Sagbruket gikk konkurs før 1870. Spindelen og andre deler av saga ble kjøpt av eierne på Nordalsetret og benyttet til ei ny sag i Setrefossen. «Setre-saga» hadde to sirkelblader og sponhøvel. Alt gikk med vannkraft. Denne saga ble nedlagt i 1915.

I Setrebekken har det alltid, - fra lang tid tilbake, - vært kvernbruk. Begge Nordalsetretgårdene hadde hver sin kvern, og Høyberg hadde en lenger nede. En mindre sag ble bygd og brukt under og etter siste verdenskrig.

Fjelldalsmyra blir nå kalt for Sandnes. Bruket ligger sør for Fjelldalen (bruksnummer 16) og går ned til Ragnhildrødvannet.

Ved en skylddeling som fant sted i 1891, ble bruksnummer 11, Sandnes, skilt ut fra bruksnummer 4 med en skyld på 37 øre. Det utskilte bruket ble solgt til Johan Olsen.

Johan Olsen (1862-1940) var født i Hedrum. Han giftet seg med Elise Tomine Hansen Stormyr (1868-1945) fra Brunlanes.
Johan og Elise Tomine hadde disse barna:

1. Ole, født 1888 - død 1946. Baneformann. Drept ved togpåkjøring. Gift med Karoline Kristoffersen (født 1892). Datter av Kristian Kristoffersen på Stusrød under Prestegården. Bosatt i Drangedal.
2. Hans Peder, født 1890 - død 1891.
3. Peder, født 1892 - død 1892.
4. Petra, født 1895.
5. Hansine, født 1897. Gift med Johan Bredholt fra Stokke i Vestfold. Bosatt i Sandefjord.
6. Jenni, født 1903. Gift med Isak Lied fra Gjerpen. Bosatt i Gjerpen.
7. Anna Helene, født 1905 - død 1929. Gift med Nils Anker Nilsen Bergstad (1901-1965) fra Rognlia under Bjønnes i Hedrum. Bosatt på Sandnes (denne eiendommen).

Johan Olsen var jernbanearbeider. På Sandnes bygde familien seg hus og tok til å bryte opp jorda. Det dyrkede arealet kom etter hvert til å utgjøre omkring 13 dekar. En del skogslier hørte med til eiendommen. På bruket ble det fødd 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris og noen høns.

Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at det bodde et ektepar på bruket. Det var Hans Hansen (født 1823 i Gjerpen) og Petrine Hansen (født 1830). Mannen var skomaker, mens kona drev med spinning og strikking ved siden av husarbeidet.

Det ble senere en svigersønn, Nils Anker Nilsen Bergstad, som overtok eiendommen. I 1949 fikk han skjøtet på bruket for 4300 kroner.

Nils Anker Nilsen Bergstad (1901-1965) var gift med Anna Helene Olsen (1905-1929).
Nils Anker og Anna Helene hadde ei datter:
Ragnhild, født 1923 Gift med Gunleik Slåtta (født 1913) fra Seljord.

Etter at den første kona var død, giftet Nils Anker Nilsen Bergstad seg med Bergliot Vangen fra Ringerike. Nils Anker og Bergliot hadde en sønn:
Oskar, født 1932 Gift med Marie PauIine Eidsten (født 1932) fra Brunlanes.

Etter Nils Anker Nilsen Bergstads død gikk hjemmelen til eiendommen over til arvingene Ragnhild Slåtta og Oskar Nilsen. Bruket er ikke blitt skylddelt etter at det ble fraskilt bruksnummer 4 i 1891.