Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne gården består av den vestligste delen av Kjendalen. Dalen ligger klemt mellom Storåsen i nord, Røysåsen og Solliåsen i sør og vest.
Gården var tidligere en husmannsplass under Øvre Kjendalen (senere bruksnummer 4). Den første husmannen en kjenner til på denne plassen, het Gunder Kittilsen. I 1810 kjøpte han plassen til selveie av Jacob Pedersen for 400 riksdaler.
Gunder Kittilsen
(ca. 1783-1879) var født på Nes i Sauherad som sønn av Kittil Guttormsen. Han var gift tre ganger, men det kjennes ikke til noen barn.
Den første kona het Marthe Marie Pedersdatter (ca. 1791-1819). I 1842 giftet han seg med Marthe Pedersdatter (1793-1853). Hun var datter av Peder Andersen på Øvre Kjendalen. I 1857 giftet han seg med Marthe Marie Hansdatter (født ca. 1810). Hun var datter av Hans Sørensen Studsrød.
Eiendommen Dalen ble skyldsatt i 1811. Bruket fikk løpenummer 43 og en skyld på 1 skinn.
I 1823 solgte Gunder Kittilsen bruket med hus og herligheter til en brorsønn, Kittil Guttormsen, for 100 spesidaler. Selgeren forbeholdt seg bruksretten til eiendommen for resten av sin levetid.
Kittil Guttormsen (ca. 1814-1858) var sønn av Guttorm Kittilsen fra Sande i Vestfold. Han giftet seg med Inger Maria Olsdatter (1815-1860). Hun var datter av Ole Olsen Haukelien.
Kittil og Inger Maria hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 oppgav Gunder Kittilsen som oppsitter på løpenummer 43, Dalen. Skylden på eiendommen ble samme år revidert fra 1 skinn til 3 ort og 3 skilling.
I 1855 solgte Kittil Guttormsen bruket til Niels Jørgensen for 500 spesidaler. Kjøperen er sannsynligvis identisk med Niels Jørgensen på Lille Ørvik (se dette). Han var skipsbygger og trengte last av alle slag.
Tre år senere solgte Niels Jørgensen eiendommen til handelshuset «Oct. Rud Schröder og Eiffe» i Hamburg i likvidasjon for 600 spesidaler. Gunder Kittilsen fortsatte å bo på bruket.
Herredsbeskrivelsen av 1865 oppgir Schröder og Eiffe i Hamburg som eiere og Gunder Kittilsen som bruker. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 22¼ mål. Ved gården var det 3 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslåtten til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1¼ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 8 fold
poteter. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
På gården var det 2 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran utgjorde omtrent 5 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fm den rodelagte veien og ½ mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 3 ort og 15 skilling.
Under folketellingen som ble foretatt i 1875, bodde Gunder Kittilsen fremdeles på bruket. Han var da nær 93 år, mens kona, Marthe Marie Hansdatter, var 65 år gammel.
På bruket ble det fødd 1 ku og 1 sau. Det ble sådd 1/8 tønne bygg og ¾ tønne havre og satt 2 tønner poteter.
I. C. Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» at Gunder Kittilsen Dalen var ganske blind i sine siste leveår og sengeliggende. Han ble tidligere ofte benyttet når dyr eller mennesker kom til skade da han var et sjeldent dyktig menneske til å «stille blod, signe og gjøre vel».
I Gunder Kittilsens siste leveår ble Gjermund Gjermundsen forpakter på Dalen. Han var også husmann på Løkene under Siljan.
Gjermund Gjermundsen var gift med Anne Olsdatter.
Gjermund og Anne hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 43, Dalen, bruksnummer 10 under gårdsnummer 16, Kjendalen. Gårdens skyld ble revidert fra 3 ort og 3 skilling til 2,02 mark.
Så vel Jørgensen som Schröder og Eiffe hogde mye tømmer i gårdens skog. I 1890 var eiendommen lite å sitte med for et handelshus. Skjøtet gikk derfor fra byfogd N. Rolsted for Frank Fred. Eiffe og Co. i Hamburg til Andreas Andersen Holthe for 4000 kroner.
Dette førte til at Dalen ble sammenhengende med gården Holtet som den grenset opp til. Andreas A. Holthe, forpaktet bort Dalen til Anders Kristian Sørensen.
Anders Kristian Sørensen (født 1838) kom fra husmannsplassen Småmyrene under Kjendalen. Han var sønn av Søren Olsen og gift med Amalia Dammyra (født 1854 i Brunlanes).
Anders Kristian og Amalia hadde disse barna:
Anders Kristian Sørensen var dagarbeider og tømmerhogger ved siden av at han forpaktet gården.
I 1912 solgte Andreas A. Holthe eiendommen Dalen og eiendommen Odden vestre under Solli (bruksnummer 10) til en sønn, Nils Holthe, for 6000 kroner. Familien Sørensen flyttet etter dette til Oklungen.
Nils Holthe hadde ikke forpaktere på bruket. Han lot i 1921 eiendommene gå tilbake til sin far, Andreas A. Holthe, og en svoger, Johan Bredholt.
Samme år solgte Johan Bredholt eiendommene Dalen og Odden vestre til Einar Solli for 24 250 kroner. Selv ble han sittende igjen med hovedbruket under Holtet. (Se dette.)
Einar Solli (født 1892) overtok i 1932 eiendommen Nordli under Solli (bruksnummer 8) etter sin far, David Nilsen. Familien bosatte seg der. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Dalen og Vestre Odden ble fra da av drevet sammen med Nordli som en eiendom.
Utdrag (s. 288-290) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |