Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
På begynnelsen av 1800-tallet bodde det to gårdbrukerfamilier under Oklungen. Gården var krongods og ble forpaktet av Tolv Amundsen (senere bruksnummer 1) og Niels Larsen (denne gården). Hver gårdsdel hadde en skyld på 1 hud.
Niels Larsen Aachlungen (ca. 1755-1829) var gift med Ingeborg Olsdatter (ca. 1751-1834).
Niels og Ingeborg hadde disse barna:
Ingeborg Olsdatter var i sitt andre ekteskap.
Fra sitt første ekteskap hadde hun ei datter:
Inger Jacobsdatter, født ca. 1781
Oklungen var krongods fram til 1819. Gården ble da som en del av «Laurvig Grevskab» skjøtet over på amtsforvalter Michael Falch og kjøpmann Mathias Sartz. (Les mer under bruksnummer 1.) Da Niels Larsen døde i 1829, fikk kona, Ingeborg Olsdatter, bygselen på den delen av gården som hennes mann hadde drevet. I 1833 fikk sønnen, Jacob NieIsen, bygselbrev for seg og sin kone for deres levetid på halve gården Oklungen mot en årlig avgift på 2 spesidaler, 37 skilling og 10 lester kull samt føderåd til moren.
Jacob Nielsen (1792-1877) giftet seg i 1820 med Aase Caspersdatter (født ca. 1796).
Jacob og Aase hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 viser at «Aaklangen» fikk forandret sitt matrikkelnummer fra 52 til 15. Løpenummer 35 med Jacob Nielsen som oppsitter, fikk samme år en revidert skyld på 4 daler, 2 ort og 3 skilling.
I 1865 ble det holdt en beskrivelse av alle gårdsbrukene i herredet. Denne beskrivelsen viser at det bruket Jacob Nielsen satt som bruker av, var på 58 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 10 mål naturlig england. Med til bruket hørte utslåtten på omkring 5 mål.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4½ tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7
fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 80 skippund høy.
På gården var det 2 hester, 4 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og noe furu utgjorde omtrent 90 spesidaler.
Gården hadde vanskelig atkomst til offentlig vei, og den lå 1¼ mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Det lå noe frostlendt til. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å senke skylden på bruket til 4 daler, 1 ort og 12 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at Jacob Nielsen fremdeles bodde på bruket som gårdbruker og leilending. Kona levde også, og sammen med dem bodde fire voksne, ugifte barn som alle hjalp foreldrene med gårdsdriften. En sønn, Anders Jacobsen, drev dessuten som skomaker. På bruket bodde også ei tjenestejente, Inger A. Olsdatter (født ca. 1844).
Jacob Nielsen døde i 1877. Bygselen av bruket gikk da over til den nest eldste sønnen, Kasper Jacobsen.
Kasper Jacobsen (1824-1877) giftet seg i 1875 med Andrine Marie Jacobsdatter (født 1847) fra Slemdal (Siljan).
Kasper og Andrine Marie hadde en sønn:
Nils Jacob, født 1876 - død 1876
Kasper Jacobsen døde plutselig under skogsarbeid 14. mars 1877.
Matrikkelen av 1889 gav «Aaklungen» gårdsnummer 14. Løpenummer 35 tilhørende F. W. Treschow (se bruksnummer 1) fikk bruksnummer 2. Skylden på bruket ble revidert til 11,96 mark.
Folketellingen fra år 1900 viser at bruket ble forpaktet av Johannes Olsen Bakkehaug. Han drev som gårdbruker og tømmerhogger.
Johannes Olsen Bakkehaug (født 1874) kom fra Målselv. Han var gift med Julie (Olsen) (født 1874 i Siljan).
Johannes og Julie hadde disse barna:
På 1890-tallet var Truls Uggen (18511896) skogsbetjent på Oklungen. Han var dessuten formann i byggenemnda for Oklungen nye skole. Uggen som var ugift, fikk en tragisk død da han druknet i elva 25. oktober 1896. Senere kom Halvard Lindaas til Oklungen som skogsbetjent.
Halvard Lindaas (1877-1953) var sønn av skogsbetjent Peder Halvorsen Lindaas og Anne Kathrine Braaten fra Sandsvær. Han var gift
med Marie Hansen (1881-1971). Hun var datter av Gullik Hansen Kjendalen.
Halvard og Marie hadde disse barna:
Halvard Lindaas hadde som skogforvalter en stor strekning å fare over. Området strakte seg fra Hallevannet i Brunlanes til Siljan. Han drev dessuten Oklungen gård (dette bruket).
I 1910 ble Halvard Lindaas syk. Fire år senere startet han sammen med en bror, Johannes Lindaas, landhandel på Oklungen. En sønn av den førstnevnte, Peder Lindaas, fortsatte senere driften. Etter Peder Lindaas' død opphørte landhandelen.
Sveinung Blikom overtok som skogforvalter etter Lindaas. I 1918 ble han avløst av Per Berget.
Per Berget (1895-1976) var født i Åmot i Østerdalen som sønn av Jens Andreassen Aaset og Hanna Toråsen. I 1920 giftet han seg med Oline Sørlund (født 1900) fra Trysil. Hun var datter av Petter F. Sørlund og Mathea Arnesdatter Hagabakken.
Per og Oline hadde disse barna:
Per Berget drev bare delvis Oklungen gård. Han var svært sosialt interessert og satt i flere perioder som medlem av Eidanger herredsstyre valgt gjennom partiet Venstre (1926-31, 1935 -37, 1952-55). Per Berget var i en tid kretsformann for Oklungen skole og som sådan medlem av skolestyret.
Berget sluttet som skogforvalter i 1960. Han flyttet da til Notodden hvor svigersønnen drev et sagbruk.
Det har ikke vært noen skylddelinger under bruksnummer 2. Bruket hadde derfor ved begynnelsen av 1980 en uforandret skyld på 11,96 mark.
Utrag (s. 224-226) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |