Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Folketellingslistene fra 1801 forteller at det bodde to gårdbrukerfamilier og to husmannsfamilier under Oklungen. Gården tilhørte «Laurvigs Grevskab». Hele gården hadde en skyld på 2 huder.
De to gårdpartene hadde hver en skyld på 1 hud og ble drevet av Tolv Amundsen (denne eiendommen) og Niels Larsen (senere bruksnummer 2). Niels Olsen og Even Larsen drev de to husmannsplassene, Lien (senere bruksnummer 3) og Haukelien (senere bruksnummer 4).
Tolv Amundsen (ca. 1765-1836) giftet seg andre gang i 1799 med Ragnhild Larsdatter (ca. 1760-1830). Ekteskapet var hennes tredje. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Ragnhild Larsdatter var første gang gift med Ole Stoesen (1738-1793) fra Oklungen.
Ole og Ragnhild hadde disse barna:
Etter at den første mannen var død, giftet Ragnhild Larsdatter seg i 1794 med Johannes Povelsen (1741-1798) fra Oklungen.
Johannes og Ragnhild hadde disse barna:
Det gamle panteregisteret viser en notarialavskrift fra det «Kongelige Rentekammer paa Hans Majestets Kongen av Danmarks vegne under 2. september 1817» til amtsforvalter (senere kammerråd) Michael Falch og kjøpmann i Larvik Mathias Sartz vedrørende et skjøte på grevskapet «Laurvig» med tilliggende - hvorunder gården Oklungen var innbefattet - for 504 262 spesidaler. Senere ble det tinglyst en deklarasjon om at prost Johan Fredrich Sartz, «sogneprest til Laurvig og Langeland», og grosserer Børre Gether, «kasserer ved Fritzøe Jernverk», var medinteressenter, - hver med en fjerdepart.
Mathias Sartz skjøtet i 1822 sin del av grevskapet over på sin bror, Johan Fredrich Sartz. I 1835 gikk skjøtet fra de tre eierne til Fredrik Wilhelm Treschow på «Laurvigs Grevskab, med alt tilhørende og underliggende». Familien Treschow har senere eid gården Oklungen med flere.
Hans Eriksen Wiersdalen overtok i 1833 bygselen av Tolv Amundsens gård mot å betale 2 spesidaler og 37 skilling samt 10 lester trekull i avgift. Eriksen var svigersønn av den forrige bygsleren. Tolv Amundsen fikk føderåd på bruket.
Hans Eriksen (1793-1873) giftet seg i 1820 med Gunild Johannesdatter (ca. 1796-1884).
Hans og Gunild hadde disse barna:
Da Tolv Amundsen døde i 1836, ble det holdt en registreringsforretning. Her nevnes tre søsken: Niels Amundsen Kaasa (død), Anne Amundsdatter (enke, bosatt på gården Meen i Gjerpen) og Maren Amundsdatter (død). Boet hadde en bruttobeholdning på 48 spesidaler, 4 ort og 16 skilling og en nettobeholdning på 37 spesidaler, 4 ort og 7 skilling.
Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 52, «Aaklangen (Adaleidanger)», nytt matrikkelnummer - 15. Løpenummer 34 med Hans Eriksen som oppsitter, fikk en revidert skyld på 4 daler, 2 ort og 3 skilling.
I 1854 gikk skjøtet fra konferantsråd F. W. Treschow til en sønn, Mikael Treschow, på samtlige til grevskapet «Laurvig» tilhørende eiendommer. M. Treschow lot senere en sønn av Hans Eriksen, Erik Hansen, overta bygselen av denne gårdparten under Oklungen.
Erik Hansen (født 1839) var første gang gift med Ingebjørg Olsdatter (ca. 1836-1873) fra Siljan.
Erik og Ingebjørg hadde disse barna:
Den første kona døde i 1873. Året etter giftet Erik Hansen seg med Ingeborg Hansdatter fra Austad i Siljan.
Erik og Ingeborg hadde en sønn:
Bernhard Martinius, født 1875
Folketellingen av 1865 viser at Erik Hansens foreldre, Hans Eriksen og Gunild Johannesdatter, bodde på bruket som føderådsfolk. To døtre av dem, Maren og Johanne, bodde også på bruket og var til hjelp for sine foreldre. På gården bodde det dessuten en tjenestegutt, Ole Andersen (født 1841 i Kvelde).
Herredsbeskrivelsen som ble holdt i 1865, viser at gårdens åker og dyrkede eng var på 76 mål. Ved gården var det 10 mål naturlig england. Det hørte utslåtter på omtrent 5 mål med til gården.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 6 tønner havre, ¾ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 80 skippund høy.
På gården var det 2 hester, 4 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor.
Det hørte skog med til bruket, hovedsakelig gran, men også noe furu. Den årlige nettofortjenesten av skogen utgjorde omtrent 90 spesidaler.
Gården hadde vanskelig atkomst til veien og lå 1¼ mil fra sjøen. Bruket ble karakterisert som tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på bruket til 4 daler, 1 ort og 18 skilling.
I 1873 ble blant annet denne eiendommen skjøtet over fra godseier M. Treschow til kammerherre F. W. Treschow. Skjøtet ble tinglyst 20. april året etter.
Den andre kona til Erik Hansen, Ingeborg Hansdatter, hadde odelsretten til Austad i Siljan. Erik Hansen benyttet denne retten og overtok gården. Treschow tok dette meget unådig opp og fratok Erik Hansen forpaktningen av Oklungen. Det hadde liten betydning for Erik Hansen som flyttet sammen med sin familie til Austad.
Den neste forpakteren av gården het Claus Johansen (født 1842). Han var gift med Kirstin Andrine Christensdatter (født 1846).
Claus og Kirstin Andrine hadde ei datter:
Karoline Augusta, født 1883
Matrikkelen av 1889 gav «Aaklungen» gårdsnummer 14. Løpenummer 34 (denne eiendommen) fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 12,09 mark.
Folketellingen fra år 1900 viser at Ole Kristian Sørensen forpaktet bruket. Ole, Kristian Sørensen (født 1857 i Hedrum) var gift med Kristine (Sørensen) (født 1862 i Sverige).
Ole Kristian og Kristine hadde disse barna:
Ole Kristian Sørensen var tømmerkjører ved siden av at han drev gården. Til å hjelpe seg med husarbeidet hadde familien ei tjenestejente, Sofie Andersen (født 1885 i Hedrum). En gift mann, Anders Jensen (født 1853 i Brunlanes), var midlertidig bosatt på gården. Han kom fra Kiste i Siljan og drev som gårdbruker og skogsarbeidsformann.
Familien Sørensen reiste senere til Notodden. Gården ble deretter forpaktet av Henrik Hansen.
Henrik Hansen var gift med Karen Haugane fra Brunlanes.
Henrik og Karen hadde disse barna:
Familien Hansen flyttet i 1919 til Vassbotn i Brunlanes. John Johnsen overtok forpaktningen av gården fra samme tid.
John Johnsen (1877-1950) kom fra Farvolden i Sauherad. Han giftet seg med Ingrid Tovesen Timbaasen (1879-1951) fra Vinje.
John og Ingrid hadde disse barna:
I 1916 ble bruksnummer 5, Seterlien, skilt ut til Oskar Sjøblom med en skyld på 16 øre. Samtidig ble bruksnummer 6, Solbakken, skilt ut til Lars Johansen med en skyld på 16 øre. I 1919 ble bruksnummer 7, Løkka, skilt ut med enskyld på 10 øre.
En skylddeling fra 1930 viser at bruksnummer 8, «Skuggefossen 2», ble utskilt til Porsgrunns nye vannverk med en skyld på 1 øre. I 1938 ble bruksnummer 11, «Skuggefossen 4», skilt ut til Porsgrunn kommune med en skyld på 1 øre.
John Johnsen drev gården fram til 1940. En svigersønn, Hans Riis, overtok da forpaktningen av bruket.
Hans Riis (født 1907) giftet seg i 1939 med den forrige brukerens eldste datter, Anna Johnsen (født 1906).
Hans og Anna har disse barna:
I 1952 skjøtet F. W. Treschow denne eiendommen med flere, blant annet i Larvik, Jarlsberg, Gjerpen, Numedal og Sandsvær til G. A. Treschow for 23 788 315 kroner. Eiendommene i Eidanger ble verdsatt til 96 375 kroner. Det er senere blitt fraskilt tre bruksnumre (13-15).
Hans Riis drev bruket til 1968. Etter ham har det vært flere forpaktere som alle har forpaktet gården i kortere tidsrom.
Oklungens skoger er nå slått sammen med Kjose til Farris distrikt. Johan Kjendalen er skogforvalter for dette distriktet. Brukenes jordveier blir drevet av forpaktere som alle har bodd på Oppistua (denne eiendommen).
| Utrag (s. 220-223) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |