Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket lå inn under hovedbruket på Viersdalen (senere bruksnummer 1) fram til 1829. I skiftet etter Erich Larsen som døde samme år, ble eiendommen delt mellom enken fra andre ekteskap og tre sønner fra første ekteskap (senere bruksnummer 1, 2, 3 og 4).
Enken, Amborg Margrethe Johnsdatter, overtok løpenummer 46a (senere bruksnummer 1) for 600 spesidaler. Den nest eldste sønnen, Lars Eriksen, overtok løpenummer 46b (denne eiendommen). De to brødrene hans, Søren og Jacob Erikssønner, overtok de senere bruksnumrene 3 og 4. Brødrene måtte hver betale 200 spesidaler for sine eiendommer. Løpenummer 46a fikk en skyld på 4¾ skinn, mens hvert av de tre andre brukene fikk en skyld på 1 7/12 skinn.
Lars Eriksen (1791-1861) giftet seg i 1824 med gårdmannsdatter Oline Marie Amundsdatter Viersdalen (ca. 1802-1877).
Lars og Oline Marie hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav Viersdalen matrikkelnummer 19. Løpenummer 46b, «Wiersdal», med Lars Eriksen som eier og oppsitter, fikk sin skyld revidert til 3 ort og 17 skilling.
I 1847 ble løpenummer 47b skilt ut fra løpenummer 47 (senere bruksnummer 5) med en skyld på 8 skilling. To år senere gikk skjøtet på den utskilte delen fra skifteforvalteren i Christen Amundsens bo til Lars Eriksen for 30 spesidaler. Denne eiendommen ble sammenlagt med Lars Eriksens øvrige eiendom til ett bruk.
Lars Eriksen døde i 1861. Tre år senere skjøtet enken, Oline Marie Amundsdatter, bruket over på sin eldste sønn, Erik Larsen, for 600 spesidaler.
Erik Larsen (1825-1900) giftet seg i 1853 med Ragnhild Marie Hansdatter Oklungen (1830-1923).
Erik og Ragnhild Marie hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde Erik Larsen og Ragnhild Hansdatter på bruket med tre barn: Hans, Ole og Gunhild. På bruket bodde også husbondens mor, Oline Amundsdatter. Hun var enke og føderådskone.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at bruket hadde en skyld på 4 ort og 1 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 25¾ mål. Ved gården var det ½ mål naturlig england.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2½ tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 25 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig stor havnegang.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran utgjorde 5 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien, 1/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 4 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 46b og 47b bruksnummer 2 under gårdsnummer 18, Viersdalen. Skylden på bruket ble revidert fra 4 ort og I skilling til 2,32 mark.
I 1891 kjøpte Erik Larsen bruksnummer 8, «Rydningen», som samme år ble skilt ut fra bruksnummer 1 med en skyld på 9 øre. Denne eiendommen ble drevet sammen med Larsens øvrige eiendom under Viersdalen.
Erik Larsen døde i år 1900. Folketellingen som ble avholdt samme år, viser at enken, Ragnhild Maria Larsen, bodde på bruket sammen med to ugifte døtre, Gunhild og Elise.
Den 28. september 1900 utstedte Erik Larsens enke skjøtet på hovedbølet og bruksnummer 8 til en sønn, Hans Eriksen, for 3340 kroner. Selgersken forbeholdt seg føderåd verdsatt til 400 kroner pr. ar.
Hans Eriksen (1858-1944) bodde med kone og barn på Hegna under Solli (bruksnummer 5). Viersdalen ble derfor drevet som et underbruk.
I 1908 skjøtet Hans Eriksen eiendommen under Viersdalen over på sønnen, Erik Martinius Hansen Solli, for 2000 kroner. Den nye eieren overtok føderådet av den tidligere eiersken.
Erik Martinius Hansen var i mange år tillitsmann i Norges bondelag. Han ble tildelt diplom for det arbeidet han nedla. Erik Martinius Hansen var en ivrig jeger og skytter. Ellers var han en tid kretsformann for Solli skole.
Etter at Erik Martinius Hansen hadde giftet seg, flyttet bestemoren og den ene tanten, Gunhild, til Solum i Brunlanes. Der bosatte de seg hos datter og søster, Elise Eriksdatter, som da hadde giftet seg.
Det dyrkede jordbruksarealet bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 22 dekar (sandmold), mens annet jordbruksareal var på 3 dekar. Den produktive skogen dekket 150 dekar og annen utmark 50 dekar. På gården var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 10 høner.
Våningshuset på bruket ble reist i 1897 og ombygd i 1946. Det hadde da 8 rom. Uthusene ble bygd omkring 1880. Branntaksten på bygningene var i 1953 på 42 000 kroner.
Til eiendommen hørte Vimmedalsetra. Den lå øst for Viersdalvannet. Setra ble brukt til ut i 1920-årene.
Skjøtet på bruksnummer 2 og 8 gikk i 1968 til Einar Ljådal for 65 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 5000 kroner og inngikk i overdragelsessummen. Einar Ljådal (født 1919) var bosatt på bruksnummer 1 under Viersdalen. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1975 ble husene og 4,5 mål tomt overtatt av den yngste sønnen, Arild Ljådal. Jord- og skogveien ble overdratt til den eldste sønnen, Egil Bjørn Ljådal. (Se bruksnummer 1.)
Arild Ljådal (født 1949) giftet seg i 1973 med Else Johanne Ree Pedersen (født 1952) fra Stavanger.
Arild og Else Johanne har en sønn:
Truls, født 1975
I 1976 ble bruksnummer 16, Rønningen, skilt ut fra bruksnummer 2. Det er ikke blitt holdt flere skylddelinger på bruket.
Utdrag (s. 319-321) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |