Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Neperønningen ligger ved tjernet nord for Øvre Kjendalen. Bruket har en åpen og fin beliggenhet. Navnet kommer av rotveksten «nepe» som fra langt tilbake i tiden var svært vanlig her i landet. Den ble dyrket på nyryddet land og ble før potetens tid mer benyttet til menneskeføde enn hva tilfellet er i våre dager.
I 1824 fikk Niels Andersen skjøte på stedet for 499 spesidaler. Det utskilte bruket, løpenummer 41b, fikk en skyld på 1 skinn.
Niels Andersen (1792-1871) var sønn av Anders Olsen på Plassen under Kjendalen. Han giftet seg med Anne Helvig Olsdatter (1794-1859).
Niels og Anne Helvig hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav Kjendalen matrikkelnummer 17. Løpenummer 41b, «Næpe-Rødningen», med Niels Andersen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 1 skinn til 3 ort og 17 skilling.
Niels Andersen drev bruket fram til 1859. Da skjøtet han eiendommen over på en sønn, Isach Nielsen, for 300 spesidaler. Selv tok han føderåd på gården.
Isach Nielsen (født 1831) giftet seg i 1859 med Inger Thorine Thorsdatter (født 1834) fra Høgset i Gjerpen.
Isach og Inger Thorine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde det et legdslem på bruket. Hun het Barbro Olsdatter (født ca. 1836 i Seljord) og ble registrert som sinnssvak.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at bruket var på 25 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 3 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, 1/8 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 5 fold hvete og 6 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 2 kyr. Dyrene hadde fri havn i Peder Kjendalens skog (senere bruksnummer 4). I den samme skogen hadde eieren av Neperønningen rett til tømmer til eget bruk.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og omkring 2 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på eiendommen til 3 ort og 18 skilling.
I 1875 ble det holdt en ny folketelling. En omvandrende skredder, Steen Steffensen (født 1836 i Sverige), var da bosatt på gården.
Det bemerkes i folketellingslisten at Isach Nielsen drev i skogen til «hørings». Dette var et dialektord for «halvings» som betydde at han tok seg av hogst og kjøring for «halve tømmerprisen».
Samme år ble det holdt 1 hest, 3 kyr, 2 sauer og 2 lam på bruket. Det ble sådd ¼ tønne bygg, ½ tønne havre og satt ½ tønne poteter.
I 1888 solgte Isach Nielsen bruket med påstående hus til Peder Jacobsen for 4000 kroner. Etter at salget var ordnet, reiste Isach Nielsen til USA med hele familien.
Peder Jacobsen (1813-1889) var bosatt på Øvre Kjendalen (senere bruksnummer 4). Etter at han hadde overtatt Neperønningen, fikk han ved en delingsforretning skilt ut blant annet skogstykket «Hestås» fra Øvre Kjendalen. Denne eiendommen ble uten forandring i skyldforholdet lagt til Neperønningen.
Senere samme år solgte Peder Jacobsen gården Øvre Kjendalen med flere eiendommer til sin eldste sønn fra første ekteskap, Jacob Pedersen. Ved overdragelsen forbeholdt selgeren seg skogstykket Liene, løpenummer 41h (senere bruksnummer 9), med en skyld på 5 skilling. Selgeren fraskrev seg de rettighetene som Neperønningen hadde i Kjendalskogen vedrørende gjerde- og husfang og havn til kyr og hest.
Peder Jacobsen flyttet til Neperønningen med kone og barn. Allerede året etter døde han. I registreringsforretningen som ble holdt 27. mai 1889, nevnes enken, Anne Marie Jensdatter, og de gjenlevende barna fra første og andre ekteskap.
Boet viste en inntekt på kroner 5458,23, mens den rene formuen var på kroner 2054,58. Formuen bestod av gården Neperønningen, skogstykket Liene og en aksje i barken «Trosvik».
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 41b, «Næperønningen», bruksnummer 5 under gårdsnummer 16, Kjendalen. Skylden ble revidert fra 3 ort og 17 skilling til 2,09 mark. Skogstykket Liene fikk bruksnummer 9 og en revidert skyld på 15 øre.
I 1891 fikk den eldste sønnen fra annet ekteskap, Martin Pedersen, skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Peder Jacobsen for 1200 kroner. Det ble i skjøtet sagt at dette var en «fyldestgjørelse av en mellem ham og hans søn Martin tidligere oprettet kjøpekontrakt». Den avdøde forbeholdt seg ved overdragelsen livsvarig bruksrett til eiendommen.
Martin Pedersen (født 1875) solgte i 1892 ved sin verge, Martin Peder Berg, gårdsbruket Neperønningen til en svoger, Gullik Hansen, for 3700 kroner. Skogstykket Liene ble solgt til samme mann for 300 kroner. Etter eiendomsoverdragelsen reiste Anne Marie Jensdatter til USA med alle sine barn.
Gullik Hansen (1855-1935) var født på Naphaugrønningen i Siljan. I 1881 giftet han seg med Anne Sofie Pedersdatter (1860-1954). Hun var datter av Peder Jacobsen Kjendalen.
Gullik og Anne Sofie hadde disse barna:
Folketellingen som ble avholdt i år 1900, forteller at den eldste datteren, Marie, var sypike ved siden av at hun deltok i «husgjerning og kreaturstel». På bruket bodde midlertidig en niese av eierne. Hun het Nella Jørgensen (født 1885) og kom fra Asen i Brunlanes.
Gullik Hansen var utlært skomaker. Han drev i mange år dette yrket i Langangen. Spesielt var han kjent for sine fine skaftestøvler eller sjøstøvler som de gjerne ble kalt. Gullik Hansen hadde et smittende og godt humør.
Plassen «Aasen» lå under Neperønningen. I 1903 solgte Gullik Hansen plassen med en skyld på 16 øre til Jacob Pedersen for 240 kroner. Eiendommen fikk bruksnummer 15 og ble gitt navnet Asland. Jacob Pedersen eide dessuten bruksnummer 8, Ballestadhugstet, og bruksnummer 14, Aspesten.
Gullik Hansen eide også bruksnummer 12, Løkken, som i 1895 ble skilt ut fra bruksnummer 4 med en skyld på 13 øre. I 1918 skjøtet han bruksnummer 5, 9 og 12 med besetning og mer over på sin eldste sønn, Hans Petter Gulliksen, for 16 600 kroner.
Hans Petter Gulliksen (1883-1942) giftet seg i 1915 med Anna Helfrida Larsdatter Buer (1891-1920).
Hans Petter og Anna Helfrida hadde disse barna:
Hans Petter Gulliksen døde i 1942. Hjemmelen til Neperønningen, Liene og Løkken gikk etter dette over til de tre barna. I 1949 fikk den eldste datterens mann, Leif Jensen, skjøte på den samlede eiendommen for 16 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 3000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Leif Jensen (født 1913) giftet seg i 1939 med Solveig Kjendalen (født 1916).
Leif og Solveig har ei datter:
Bjørg, født 1943
Gift 1963 med Nils Anton Vassbotn (født 1939) fra Brunlanes.
En oversikt som ble utarbeidet på begynnelsen av 1950-tallet, «Norske Gardsbruk», viser at Leif Jensens eiendommer hadde en samlet skyld på 2,21 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 30 dekar (myr- og morenejord), og annet jordbruksareal dekket 8 dekar. Den produktive skogen utgjorde 100 dekar og annen utmark 80 dekar. På gården var det 1 hest, 4 kyr, 1 okse, 1 ungdyr, 4 griser og 25 høner.
Skogen ligger sørøst for husene og jordene i nordlig kant. «Oppjordet» er tørrlendt og grunt, mens «Myra» er våtlendt og djup.
Det er god gårdsvei fram til bruket. Gården har tun med våningshus, uthus og bryggerhus. Våningshuset er gammelt. Det ble tilbygd og reparert i 1910. Det består av 4 rom og kjøkken. Bryggerhuset har 1 rom og kjøkken. Den eldste delen av huset er meget gammel. Kjøkkenet hadde i eldre tid jordgolv. Huset er etter hvert forandret og modernisert. På bruket er det dessuten fjøs, låve og en gammel stall.
| Utdrag (s. 278-281) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |