Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
På begynnelsen av 1800-tallet var Siljan delt i to bruk. Hvert av de to brukene hadde en skyld på 3 huder. På det søndre bruket, løpenummer 27 (senere bruksnummer 1), bodde Jacob Simonsen sammen med sin familie, mens det nordre bruket (denne eiendommen) var bebodd av Halvor Nielsen og hans familie.
Halvor Nielsen (ca. 1743-1821) giftet seg i 1771 med Karen Andersdatter Nordal (ca. 1750-1831).
Halvor og Karen hadde disse barna:
Den nordre Siljan-gården ble senere overtatt av Halvor og Karen Siljans eldste sønn, Niels Halvorsen. I 1813 overtok han halve eiendommen for 900 riksdaler. Senere overtok han også foreldrenes del av gården.
Lisbeth Andersdatter var tjenestejente på Nordre Siljan før hun giftet seg med odelsgutten, Niels Halvorsen. Det fortelles følgende «historie» om hvordan det gikk til at hun slo seg ned på gården:
Det var vanlig at jentene fra Midt-Telemark dro i flokk til Skien. Derfra spredte de seg utover bygdelagene Solum, Gjerpen og Eidanger. Lisbeth hadde vært innom de fleste gårdene i GjerpensdaIen og søkt etter tjeneste. Hun kom sent på kveldingen fram på Ramsåskollen. Her ség nattemørket på henne, og hun satt der i nattetimene. Da dagen rant, så hun ned i den vakre Bjørkedalen, og hun tenkte med seg selv: «Der hvor det først ryker av pipa vil jeg gå inn. - Ikke lenge etter steg røyken opp fra pipa på Nordre Siljan. Dit tok hun veien, - og fikk tjeneste.
Niels Halvorsen døde i 1837. Enken, Lisbeth Andersdatter, fikk etter dette kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo. Boets verdi ble satt til 1700 spesidaler.
Utlodningsforretningen etter Niels Halvorsen ble avholdt fem år etter hans død. Boet viste da en bruttoformue på 3014 spesidaler, 4 ort og 10 skilling, mens nettoformuen ble utregnet til 1751 spesidaler, 4 ort og 6 skilling. Selve bruket ble taksert til 2700 spesidaler.
Matrikkelen av 1838 viser at løpenummer 28, «Sillien», under matrikkelnummer 9 hadde en gammel skyld på 3 huder. Skylden ble samme år revidert til 7 daler, 1 ort og 11 skilling.
I skiftet etter Niels Halvorsen som ble sluttført i 1842, fikk stervboenken, Lisbeth Andersdatter, og den eldste sønnen, Halvor Nilsen, hjemmelsbrev på hver sin halvdel av eiendommen. Taksten på hver av delene ble satt til 1350 spesidaler.
Ved en delingsforretning som fant sted året etter, ble gården delt i to like deler: løpenummer 28a (denne eiendommen) og løpenummer 28b (senere bruksnummer 6). Stervboenken fortsatte å drive hovedbruket, mens sønnen overtok den utskilte delen.
Lisbeth Andersdatter drev sin del av gården fram til 1849. Hun lot da den nest eldste sønnen, Anders Nilsen, overta bruket for 1350 spesidaler. Selgersken tok etter dette føderåd på bruket.
Anders Nilsen (1829-1910) giftet seg i 1857 med Inger Kirstine Hansdatter Flata (1826-1900).
Anders og Inger Kirstine hadde disse barna:
Anders Nilsen bygde ei sag i Siljanbekken sammen med sin bror, Halvor Nilsen. Det var den første sirkelsaga i Eidanger. Den kostet 1000 spesidaler og stod ferdig i 1853. Det ble i årene som fulgte skåret mye skurdlast på denne saga, før den økonomiske lavkonjunkturen satte inn på 1870-tallet.
Folketellingen fra 1865 viser at det bodde mange tjenestefolk på bruket. Det var Kirstine Larsdatter (født ca. 1835), Kirsti Kittilsdatter (født ca. 1836 i Nesherad), Inger A. Kittilsdatter (født ca. 1845 i Gjerpen) og Jacob Olsen (født ca. 1846). På bruket bodde dessuten en losjerende tømmerdriver med navn Kristian Jakobsen (født ca. 1836).
En herredsbeskrivelse som ble foretatt samme år som folketellingen fant sted, viser at skylden på Anders Nilsens bruk var på 3 daler, 3 ort og 5½ skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 67 mål. Ved gården var det 3 mål naturlig england. Med til bruket hørte en fjelIsIått som gav 1 skippund høy og en utslått som gav 3 skippund høy.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ½ tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Dessuten ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 4 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som var mer enn tilstrekkelig stor.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 50 spesidaler.
Den rodelagte veien gikk gjennom eiendommen. Gården lå 5/8 mil fra sjøen og 7/8 mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Eiendommen var til dels frostlendt og til dels utsatt for oversvømmelse. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 daler, 1 ort og 23 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 13-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, spiskammer. I bygningen en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmurt kjeller med nedgang fra kjøkkenet. Grunnmuren var oppført av gråstein, 1½ alen tykk I alen høy. Ved kjøkkeninngangen var oppført et bislag av bindingsverk, innkledd med bord. Våningsbygningen med bislaget ble taksert til 300 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnen 10 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 drengestue, i kammer på loftet. Under bygningen grunnmurt kjeller med nedgang fra drengestua. Grunnmuren var oppført av gråstein, 1 alen tykk 1½ alen høy. I bygningen var en 2-etasjes og en 3-etasjes jernkakkelovn. Ved forenden av bryggerhusbygningen var oppført et vedskur av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 6 alen langt - 10 alen bredt - 4 alen høyt. I vedskuret var innredet 1 lite kammer. Det lå under samme tak som bryggerhusbygningen. Bryggerhusbygningen og vedskuret ble taksert til 160 spd., grunnmuren 10 spd., kakkelovnene 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt 2 lader, 1 låve, 1 skåle med avtrede. I vestre side av uthusbygningen fantes et fehus, innredet til 6 kuer. I østre side av uthusbygningen fantes en stall, tømret, 4-laftet, innredet til 3 hester. Hele uthusbygningen ble taksert til 400 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10½ alen langt 9½ alen bredt - 3½ alen høyt. Inne i vognskuret var oppført to grisehus, tømret, 6-laftet. Vognskuret og grisehuset ble taksert til 30 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, innredet med kornloft og trapp til loftet. Stolpeboden ble taksert til 60 spd.
Eieren av den andre delen av Nordre Siljan (senere bruksnummer 6), Halvor Nilsen, kjøpte i 1850 gården Stridsklev. Familien bosatte seg på denne eiendommen.
Halvor Nilsen Stridsklev døde i 1873. Tre år senere ble bruket under Siljan lyst til salgs. Om eiendommen het det mellom annet: «- - beliggende ¾ Mil fra Porsgrund ved Rodelagt vei, 3/8 Mil fra sjøen, samt ved bevilget Jernbanelinje. Skog, Ager og England, Havnegang og ½ del i Sagbrug.»
Senere samme år ble eiendommen solgt til Anders Nilsen Siljan. Han satt dermed som eneeier av farsgården (se dessuten bruksnummer 6).
I 1883 ble gården solgt på auksjon til sønnen, Nils Andersen, for 21 000 kroner. Skjøtet ble datert 27. april og tinglyst fem dager senere.
Nils Andersen (1866-1938) giftet seg i 1895 med Kirsten Marie Nielsdatter Sundsaasen (1874-1957).
Nils og Kirsten Marie hadde disse barna:
Det fortelles at Nils A. Siljan var en ivrig jeger. På den tiden var det ennå godt med forskjellig slags vilt i skogene - også en og annen bjørn. Det sies at bjørnen forsvant da jernbanen kom. Nils A. Siljan skjøt likevel ei bjørnebinne med to unger på Hedrum-siden av Farrisvannet. En har ennå denne bjørneskallen på Siljan. Nils Andersen skar en mengde tømmer på Siljan-saga i sin første tid som grunneier. Blant annet leverte han materialer til gjerder for jernbanen som på den tiden ble bygd gjennom Bjørkedalen. Saga ble med noen forandringer brukt opp mot første verdenskrig.
Til Siljangårdene hørte store skogvidder. Skogen var i «hollendertida» kjent for sin gode kvalitet. En del av tømmeret ble kjørt ned til Herregårdstranda, men det meste ble drevet ned til Løkene og plassen Gunnarsrød hvor det var fine lasteplasser.
I 1883 ble løpenummer 28c (senere bruksnummer 7) med en skyld på 13 skilling og løpenummer 28d (senere bruksnummer 8) med en skyld på 8 skilling solgt til Jernbanen. Byggelederen for Jernbanen hadde sitt kontor på Siljan så lenge anleggsarbeidet varte.
Nils A. Siljan solgte i 1886 to skogstykker, Søndre og Nordre Seterskog (senere bruksnummer 9 og 1,0), til Jacob Martin P. Berg fra Bergsbygda. Denne skogen dekket et areal på 1300 dekar.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 28a bruksnummer 5, mens løpenummer 28b fikk bruksnummer 6. Skylden på de to brukene ble revidert fra henholdsvis 2 daler, 4 ort og 4½ skilling til 7,35 mark og 2 daler, 3 ort og 18½ skilling til 7,03 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde husbondens far, Anders N. Siljan, på bruket som føderådsmann. En søster av husbonden, Anna Margrethe, bodde også på bruket.
I drengestuebygningen bodde under den samme folketellingen tre tjenestefolk. Det var Kristian Johnsen (født 1856 i Tomter), Gro Eivindsdatter (født 1871 i Flatdal) og Anders Selmer Severinsen (født 1882 på Skedsmo).
Det ble i 1924 holdt to store skylddelinger på bruket. Bruksnummer 15, Siljan østre, ble fraskilt bruksnummer 5 med en skyld på 3,20 mark, og bruksnummer 16, Busterød, ble fraskilt bruksnummer 6 med en skyld på 2,78 mark. Disse eiendommene ble overtatt av den eldste sønnen, Anders Siljan.
Året etter fikk Anders Siljan skjøtet på bruksnummer 5 og 6 for 43 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 14 000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Anders Siljan (1895-1925) var gift med Selma Josefa Johnsen Wiersdalen (1896-1944).
Anders og Selma Josefa hadde disse barna:
Anders Siljan var mye syk, og han døde tidlig. Senere samme år som han overtok Siljan nordre (bruksnummer 5 og 6), solgte han eiendommen til to av sine brødre, Vilhelm og Sverre Siljan, for 53 000 kroner. Vilhelm Siljan solgte i 1929 sin halvdel av eiendommen til sin medeier, Sverre Siljan, for 23 737 kroner.
Sverre Siljan (født 1905) giftet seg i 1937 med Dagny Sørli (født 1908) fra Gjerpen.
Sverre og Dagny har disse barna:
Sverre Siljan fikk bygd ei ny sag på eiendommen. Der ble det meste av tømmeret skåret.
Auksjonsskjøtet på skogseiendommene Siljan østre og Busterød gikk i 1934 til Eidanger Sparebank for 20 000 kroner. To år senere kjøpte Sverre Siljan disse eiendommene tilbake for 23 000 kroner. Busterød (bruksnummer 16) ble i 1961 sammenføyd med bruksnummer 15, Siljan østre, til en eiendom.
I 1937 fikk Sverre Siljan auksjonsskjøtet på bruksnummer 5 og 6 for 28 000 kroner. Han satt dermed som eneeier av farsgården.
Gårdens samlede skyld var på 14,22 mark. Det dyrkede jordbruksarealet dekket 100 dekar (leirmold), mens den produktive skogen utgjorde 2000 dekar.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1860 og uthusene ti år senere. Bryggerhuset er ennå eldre. Siljansetret var på 1970-tallet den eneste gjenværende seteren i Eidanger. Der ble det tidligere drevet mye slåttearbeid. Det meste av marka er plantet til med skog.
På begynnelsen av 1950-tallet var det følgende dyr på gården: 2 hester, 10 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 25 høner.
I 1961 skjøtet Sverre Siljan eiendommene over på sin sønn, Anders Siljan, for 70 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 30 000 kroner og inngikk i kjøpesummen.
Anders Siljan (født 1937) var gift med Tone Veum (født 1938).
Anders og Tone har disse barna:
Nordre Siljan har fått redusert sin skyld som følge av noen få skylddelingsforretninger. I 1979 ble eiendommene skjøtet over på Sverre Siljan junior for 268 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg uinnskrenket bruksrett til bryggerhuset og tilstøtende vedskjul, samt rett til å drive jakt på eiendommen.
Sverre Siljan jr. (født 1958) giftet seg i 1979 med Turid Aaltvedt (født 1959).
Sverre og Turid har ei datter:
Guro, født 1980
Da Sverre Siljan jr. overtok gården, hadde denne vært forpaktet bort i nærmere 10 år. Bruket består av 80 mål dyrkbar jord og omkring 2200 mål skog. På gården blir det dessuten satset på griseoppdrett.
| Utrag (s. 186-191) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |