Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rønningen

Gårdsnummer 16, bruksnummer 6

av Per Chr. Nagell Svendsen

Rønningen ligger ved et tjern sør for husene på Kjendalen. Stedet var en av de første husmannsplassene under Kjendalen. I 1795 skjøtet Ole Stenersen plassen med en skyld på 1 skinn over på Gudmund Johnsen for 299 riksdaler (senere løpenummer 42).

Det ble i 1798 holdt en besiktigelsesforretning over husene på bruket. Stuebygningen hadde 3 værelser. Den hadde rød teglstein på taket. En ny stall var innredet til 2 hester. Et nytt fehus med stall var spontekt. Tre bygninger, en uthusbygning, et fehus med stall og en stall, var gamle og falleferdige.

Gårdens skog lå vest og nord for jordene og var omtrent en fjerding lang og bred. Skogen bestod av gran og furu. Den egnet seg ikke til lasteskog, men det kunne hogges tømmer i den. Jordene var steinete og bratte. Brukets havnehage var dårlig. Den samlede taksten på eiendommen ble satt til 300 riksdaler.

Gudmund Johnsen (ca. 1772-1837) giftet seg i 1801 med Karen Johannesdatter Kiste fra Siljan.
Gudmund og Karen hadde en sønn:
Niels, døpt 1802. Gift 1831 med Ingeborg Simonsdatter Bjønnes (født ca. 1808). Datter av Simon Larsen. Bosatt på Rønningen (denne eiendommen), flyttet senere til Søndre Seierstad i Hedrum.

I 1816 kjøpte Gudmund Johnsen et stykke jord av Jacob Pedersen på Øvre Kjendalen for 100 spesidaler. Dette jordstykket fikk en skyld på 1/3 skinn (senere løpenummer 41c).

Gudmund Johnsen solgte i 1830 bruket «med paastaaende Huse» til sin sønn, Niels Gudmundsen, for 100 spesidaler. Selgeren forbeholdt seg fritt hus for seg og sin hustru og bruksrett til gården. Senere samme år fikk Niels Gudmundsen skjøte på alt løsøret for 100 spesidaler.

Niels Gudmundsen (født 1802) giftet seg i 1831 med Ingeborg Simonsdatter (født ca. 1808). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

Matrikkelen av 1838 gav Kjendalen matrikkelnummer 17. «Rødningen» bestod av to deler. Løpenummer 41c fikk sin skyld revidert fra 1/3 skinn til 1 ort og 6 skilling, mens løpenummer 42 fikk sin skyld revidert fra 1 skinn til 4 ort og 7 skilling.

I 1843 ble løpenummer 41d skilt ut fra løpenummer 41a (senere bruksnummer 4) med en skyld på 1 ort og 12 skilling. Denne delen ble skjøtet over fra Jacob Pedersen Kjendalen til Niels Gudmundsen for 300 spesidaler.

Niels Gudmundsen solgte i 1854 den samlede eiendommen Rønningen til Jørgen Thorsen Tangen for 1600 spesidaler. Dette skjøtet ble datert 12. juli og tinglyst 14. august samme år. Niels Gudmundsen kjøpte samme år gården Søndre Seierstad i Hedrum og flyttet dit.

Det kjennes ikke med sikkerhet til hvem Jørgen Thorsen var. Han kan muligens være identisk med Jørgen Thorsen Ytterbø på Ørvikplassen.

I «Adressetidene» av 17. november 1855 ble gården Rønningen ved Kjendalen avertert til salgs på «lempelige vilkaar». Annonsen var underskrevet N. Jørgensen, Brevig. I 1862 ble bruket solgt til Amund Larsen for 1600 spesidaler.

Amund Larsen (født 1824) var sønn av Lars Larsen på Åsen under Prestegården. Han giftet seg i 1853 med Oline Marie Olsdatter (født 1830). Hun var datter av Ole Nielsen Klep.
Amund og Oline Marie hadde ei datter: Olga Mariane, født 1857

Under folketellingen i 1865 bodde det to tjenestefolk på bruket. Det var Severine Sivertsdatter (født ca. 1843 i Skien) og Christian Larsen (født ca. 1837).

Samme år som folketellingen fant sted, ble det holdt en herredsbeskriveise over samtlige gårdsbruk. Denne beskrivelsen viser at Amund Larsen Rønningens eiendom hadde en skyld på 1 daler, 2 ort og 1 skilling. Gårdens dyrkede åker og eng var på 35 mål. Ved gården var det 10 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 2½ tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 5 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 2 kyr. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig stor.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran utgjorde omtrent 5 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - ½ miI fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Det var undertiden utsatt for frost og oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til I daler og 23 skilling.

I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 14½ alen lang - 11 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer. Under våningsbygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Hele våningsbygningen ble taksert til 160 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 18 alen lang - 8 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve, skottlade, tømret, 2-laftet, 6 alen lang - 4½ alen bred - 4 alen høy, bord- og tegltekt. Ved uthusbygningens østre side stod et vognskur, tømret, 2-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen langt - 4½ alen bredt 4½ alen høyt. Uthusbygningen med vognskuret ble taksert til 50 spd. En ny stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester. Stallen ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8½ alen langt - 7½ alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 6 kuer. I forbindelse med fehuset var et grisehus med lokum, tømret, 3-laftet, bordtekt, 9 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Fehuset med grisehus og lokum ble taksert til 20 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 16 alen lang 6½ alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 kammer. Bryggerhusbygningen ble taksert til 30 spd.

Bruket ble i 1869 solgt til Niels Jacobsen. Han fikk auksjonsskjøte på eiendommen for 600 spesidaler.

Niels Jacobsen (1814-1891) bodde på Nedre Kjendalen (senere bruksnummer 1). Han brukte Rønningen sammen med sin øvrige eiendom under Kjendalen.

På Rønningen bodde Ole Bjørnsen (født 1844 i Flatdal) og hans kone, Maren Halvorsdatter (født 1839 i Gjerpen).
Ole og Maren hadde en sønn: Bjørn, født 1874

Ole Bjørnsen holdt 2 hester. Han drev med bord- og tømmerkjøring fra sagbruket. Til å hjelpe seg på bruket hadde familien ei tjenestejente. Det var en brordatter, Gunhild Knudsdatter (født 1866 i Gjerpen).

I 1876 solgte Niels Jacobsen bruket til Bernt Andreas Larsen. Han fikk skjøtet for 1600 spesidaler.

Bernt Andreas Larsen (født ca. 1831 på Myra i Kvelde) hadde Lars Svendsen Vestbymyrene som sin stefar. Han giftet seg i 1857 med Anne Karine Olsdatter (født 1832). Hun var datter av Ole Isachsen Kjendalen.
Bernt Andreas og Anne Karine hadde disse barna:

1. Sophie, født 1860. Gift 1882 med jernbanearbeider Nils Johnsen Setre.
2. Olga, født 1864. Gift 1889 med gårdmannsønn Søren Jacobsen fra Nes i Kjose.
3. Anne, født 1867. Gift med veivokter Lars Olsen (født 1864). Sønn av Ole Larsen Nautser.
4. Berthine, født 1872 - død 1901. Gift med Martin Nicolaisen Sundsåsen (1870-1916). Sønn av Nicolai Pedersen Langangen. Bosatt på Rønningen (denne eiendommen).

Bernt Andreas Larsen bodde på Ovnen (senere bruksnummer 11). Denne eiendommen hadde han kjøpt i 1858. I 1875 solgte han Ovnen til Peder Jacobsen som bodde på Øvre Kjendalen (senere bruksnummer 4). Selv kjøpte han løpenummer 41f (senere bruksnummer 7), Ballestad, med en skyld på 16 skilling. Familien bodde på Ballestad i vel ett år (se dette).

Larsen var opprinnelig skredder. Dette var et yrke han drev også etter at han kom til Rønningen.

Matrikkelen av 1889 gav Kjendalen gårdsnummer 16. Løpenummer 41c, d og 42, «Rydningen», fikk bruksnummer 6 og løpenummer 41f, Kjendalen (Ballestad), fikk bruksnummer 7. Skylden på brukene ble revidert til henholdsvis 3,31 mark og 1,02 mark.

I 1891 solgte Bernt Andreas Larsen eiendommen Ballestad til Erik Jacobsen Wiersdalen for 1200 kroner. Selv satt han igjen med Rønningen.

Under folketellingen i år 1900 bodde Bernt Andreas Larsen og hans kone, Anne Karine, på Rønningen som føderådsfolk. Bruket ble drevet av en svigersønn, Martin Nicolaisen.

I 1914 fikk Martin Nicolaisen det formelle skjøtet på eiendommen. Overdragelsessummen ble satt til 3200 kroner.

Martin Nicolaisen (1870-1916) giftet seg med Berthine Larsdatter (1872-1901).
Martin og Berthine hadde disse barna:

1. Borghild, født 1893 - død 1914. Druknet i Rønningtjernet.
2. Nancy, født 1897 - død 1964. Gift 1916 med Nils Nilsen (1891-1950). Sønn av Marthinius Nilsen Fløtterød. Bosatt på Rønningen (denne eiendommen).
3. Magnhild Bergliot, født 1899. Gift med Simon Georg Severinsen (1893-1929). Sønn av Severin Jacobsen Prestesetre. Bosatt på Prestesetre under Prestegården (bruksnummer 29).

Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Anna Kristiansen (født 1878).

Martin Nicolaisen døde i 1916. Bruket ble drevet av arvingene fram til 1927. Skjøtet gikk da til medarver, Nils Nilsen Fløtterød, for 9000 kroner.

Nils Nilsen (1891-1950) giftet seg i 1916 med Nancy Martinsdatter (1897-1964).
Nils og Nancy hadde disse barna:

1. Trygve, født 1917. Ugift.
2. Borghild, født 1919. Ugift.
3. Magnus, født 1921. Ugift.

Etter mannens død i 1950 ble enken, Nancy Rønningen, sittende i uskiftet bo. Hun drev bruket sammen med sine tre ugifte barn fram til sin død i 1964.

Gården ligger ved Rønningtjernet. Her har eieren fiskerett. En gammel damstokk viser at det har vært bekkekvern på stedet. I århundrer har det gått en vei over eiendommen til Bjørkedalen og Kjose. Denne veien har vært i bruk like til det siste.

Det dyrkede jordbruksarealet på Rønningen bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 30 dekar myr- og morenejord. Den produktive skogen var på 300 dekar og annen utmark på 100 dekar.
Skogen ligger på vest- og nordsiden av gården. Den ble tidligere brukt som havnehage. Der lå Sveenekollen og flere løkker som utmark. Disse områdene er nå lagt ut til skog.
Våningshuset på gården er meget gammelt. Det har 4 rom og kjøkken. I 1938 ble det bygd et nytt bryggerhus. Det har 1 rom og kjøkken. I 1944 ble det anlagt ny rotfruktkjeller. Uthusene er gamle. På bruket ble det på begynnelsen av 1950-tallet holdt 1 hest, 5 kyr, 1 ungdyr, 1 gris, 1 sau og 150 høner.

I 1971 gikk hjemmelen til eiendommen over til de tre voksne barna. Trygve, Borghild og Magnus Rønningen er alle ugifte. De driver gården i fellesskap.