Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket var opprinnelig en husmannsplass under Prestegården. Even Olsen (1712-1789) ryddet plassen som fikk navnet Åsen eller Øvaldsåsen. Etter Even Olsens død gikk Åsen over til Lars Rasmussen.
Lars Rasmussen (ca. 1761-1834) giftet seg i 1789 med Maria Amundsdatter (ca. 17641824).
Lars og Maria hadde disse barna:
I 1825 overlot Lars Rasmussen plassen til en sønn, Lars Larsen. Den 25. august samme år utstedte sogneprest Steenbuch et festebrev til Lars Larsen og kone for dere levetid på plassen Åsen. Faren som da var enkemann, skulle underholdes, og dessuten skulle det betales en årlig avgift på 1 spesidaler og 24 skilling.
Lars Larsen fikk følgende festeseddel på Åsen:
Erik Johan Steenbuch, sogneprest til Eidanger menighet gjør vitterlig, at da Lars Rasmussen Aasen har godvilligen afstaaet sin under Eidanger Prestegaard liggende Plads Aasen kaldet, til sin Søn Lars Larsen, saa stæder og fæster jeg herved den under Eidanger Prestgaard beliggende Plads Aasen kaldet til den unge Mand Lars Larsen og hans Hustru paa begges Levetid, paa følgende Vilkaar:
- At han ernærer og underholder sin Fader til hans død.
- At han aarligen erlegger Afgift af denne Plads 1 spd. 24 sk.
- At han naar ingen Sygdom forhindrer det, skal gaae i Arbeide paa Prestegaarden imot at nyde Kost og 16 sk. for hver Arbeidsdag, beregnet fra Mikkelsdag til 14. april. Derimod fra 14. April til MikkeIsdag 20 sk. dagligen for hver Arbeidsdag.»
Til Witterlighed under haand og segl.
Eidanger Prestegaard 25. Aug. 1825
Steenbuch
segl
Lars Larsen (1793-1873) giftet seg første gang i 1818 med Allet Kirstine Jakobsdatter (ca. 1791-1838).
Lars og Allet Kirstine hadde disse barna:
Eter at den første kona var død, giftet Lars Larsen seg i 1843 med Christiane Christiansdatter (1817-1887) fra Porsgrunn.
Lars og Christiane hadde disse barna:
Lars Larsen var ifølge bygdehistoriker I. C. Ramberg den første kirkegårdsgraveren i Eidanger. Ramberg skriver om dette i «Boken om Eidanger» (side 352):
«Lars Larsen Aasen var rimeligvis den første ansatte graver og blev i sin høie alderdom avløst av Ole Ulverød ca. 1867. Ole døde i 1894 og blev avløst av Isak Tollefsen. Han stod i 7 aar og efter ham blev stillingen anbetroet til Lars Larsen Aasen, jan. den 1.1.1901. Paa grund av sykelighet maatte han fratræde 3.12.1913, og i de følgende 3 mnd. var veivogter Lars Nauser indehaver av stillingen som konstitueret.»
Den 17. januar 1888 skulle det etter begjæring av sogneprest Holmboe holdes en auksjon over plassen Åsen. Rekvirenten bemerket plassens naturskjønne beliggenhet ved Eidangerfjorden, like ovenfor den offentlige brygga ved Øvald som da var under arbeid. Dette gjorde plassen særlig skikket til landstedstomter.
Ved en skyldsetning 11. august samme år ble eiendommen skilt ut med løpenummer 109cc. Kjøper var Lars Larsen junior.
Åsen lå øverst oppe i bakkene mot Hovholt. Etter at Lars Larsen i 1888 hadde kjøpt eiendommen, flyttet han husene lenger ned i lia mot jernbanelinjen. Han brøyt opp all jord omkring de nye husene. Stedet fikk navnet Fagerli.
I den nye matrikkelen som utkom i 1889, fikk Fagerli bruksnummer 25. Skylden som hadde vært på 14 skilling, ble samme år revidert til 28 øre.
Lars Larsen (1860-1914) var gift med Regine Karoline Iversdatter (1860-1942) fra
Kilebygda i Solum.
Lars og Regine Karoline hadde disse barna:
Lars Larsen var flere ganger i Amerika hvor han seilte på innsjøene. Fra 1901 til 1913 var han graver og kirketjener ved Eidanger kirke. Ved siden av gårdsbruket drev Lars Larsen som is- og dagarbeider.
I 1914 ble Fagerli solgt til grosserer E. Stensrud på Nystrand for 9300 kroner. Han hadde ridehester og stall på eiendommen.
På den gamle tomta på Åsen ble det bygd et sommer- og utfluktssted for Skien kristelige ungdomsforening. Dette stedet fikk navnet Solveigåsen.
Fagerli ble i 1924 solgt til postmester Karl Zakariassen (1867-1942). Han var gift med Elise Marie Kristoffersen. Zakariassen kjøpte også bruksnummer 38, Fagerli. De to brukene hadde henholdsvis 20 øre og 10 øre i skyld.
Etter mannens død drev enken bruket fram til 1946. Året etter gikk skjøtet på begge Fagerlibrukene til Håkon Nordby for 35 000 kroner. Brukene ble sammenføyd og fikk en samlet skyld på 30 øre.
Håkon Nordby (født 1909) kom fra Hedalen i Valdres. Han er sønn av Hans Nordby og Guri Grov. I 1939 giftet han seg med Audhild Botnen (1909-1972) fra Kviteseid.
Håkon og Audhild har disse barna:
Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet 15 dekar. Den produktive skogen var på 50 dekar, mens annen utmark utgjorde 35 dekar. Våningshuset som ble bygd omkring 1850, ble ombygd i 1925. Branntaksten på husene utgjorde i 1953 til sammen 203 000 kroner.
Håkon Nordby bygde en trikotasjefabrikk på Fagerli. Denne fabrikken drev han sammen med sin kone. Fabrikken fikk navnet «Morild». Den yngste sønnen, Øyvind Nordby, overtok senere bedriften. Porsgrunn kommune har ervervet 2/3 av eiendommen til boligformål.
Utdrag (s. 34-36) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 3. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |