Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Hestehagen

Gårdsnummer 15, bruksnummer 6

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen, løpenummer 39a/39b b, ble i 1874 skilt ut fra løpenummer 39a/39b a (senere bruksnummer 4) til «Haukeraas Interessentskab» med en skyld på 1 ort. Skjøtet gikk senere samme år fra Anders Gundersen Nordalsætret til N. Aall, H. Hoell og G. D. Hofgaard hver for ¼ part og D. Cappelen og H. Cappelen for ¼ i denne eiendommen for 950 spesidaler.

Hestehagen ligger i dag like ved Oklungen stasjon. Hensikten med «Interessentskabet»s kjøp, var å bygge et sagbruk av større dimensjoner til å foredle de store mengdene med tømmer som kom ned til Oklungvannet.

Anleggstiden fant sted før jernbanen ble bygd. De store maskindelene ble derfor fraktet opp Marka fra Ønna innerst i Langangsfjorden. Transporten måtte foregå vinterstid med snø- og isføre.

Svinghjulet til saga var innpå 4 meter bredt og veide omkring 4000 kg. For å få fram denne kolossen, måtte en tømre sammen en svær slede som kunne trekkes av 6 hester.

I Sollibakkene som hadde en stigning på 1:4, måtte en bruke taljer med hester i «løperen» som trekkraft. Fra Kjendalen ble hjulet og de andre maskindelene fraktet fram på isen.

Maskinen som ble montert, var en høytrykksmaskin med ekspansjonsleide. Den drev 2 oppgangsgrinder med 1 enkel og 1 dobbel sirkelsag.

Samtidig med sagbrukets oppførelse, ble det bygd bolig for formannen. For de omkring 10 arbeiderfamiliene som kom til bruket, ble det bygd en 2-etasjes brakke.

De ferdige produktene måtte fraktes ned til Langangsfjorden. Det ble anlagt en ny vei i en halv mils lengde. Denne veien kom på 6000 kroner.

På Langangens grunn ble det leid et større areal for lagring av ferdigskjærte materialer. Da bunnen for lagringsplassen var noe løs, måtte grunnen «peles» med stolper. Her ble skurdlasten lagt i store stabler for tørking og videre forsendelse.

Åtte hester skulle kjøre materialene den omkring 8-9 kilometer lange veien. Det viste seg snart at de ikke engang klarte ¼ av det kvantumet som ble skåret. Normalt ble det nemlig skåret 30 tylfter tømmer pr. dag, - hvilket gav 150 tylfter bord og «battens».

Etter tre års virke måtte sagbruket stanse fordi det da var overfylt med skåren last, både på bruket og i Langangen. Da det ble snakk om jernbane gjennom Eidanger, ytet «bruket» 100 000 kroner for å få den dit.

Da jernbanen ble åpnet i 1882, kom det ny fart i sagbruket. «Det gikk som på livet løs,» ble det sagt. Men etter et par år kom en inn i 1880-årenes inflasjon. Det kom til fallende priser, pengemangel og konkurser. Følgen var at også «Haukeraas Brug» gikk konkurs.

Det prektige anlegget ble solgt til forskjellige eiere. Arbeiderboligen ble kjøpt av snekkermester Johnsen i Porsgrunn. Han bosatte seg på stedet sammen med sin familie. Hestehagen med påstående formannsbolig ble solgt til gårdbruker Karl August Larsen Lunde fra Bjørkedalen. Han kjøpte også det meste av skogen som «Bruket» hadde kjøpt i Eidanger (se senere).

«Haukeraas Brug» var den direkte årsaken til at de mest avsidesliggende strøk av Eidanger fikk rodelagt vei og jernbane. Dette var lokale saker beboerne i lange tider hadde kjempet for. Bygda fikk en tettbebyggelse som førte til egen skole og forskjellige servicetilbud. Det var på en tid både bakeri, butikk, skomaker og skredder på stedet.

Matrikkelen av 1889 gav «Nordalsætret» gårdsnummer 15. «Sætret» med «Haukeraas Brug» som eier, fikk bruksnummer 6. Skylden på bruket ble revidert fra 1 ort til 53 øre.

I 1890 gikk skjøtet fra kurator Paulus Hoell i Hans Hoells bo til de andre eierne i interesseselskapet for 100 000 kroner. Seks år senere skjøtet overrettssakfører Aanesen på vegne av eierne eiendommen «Haukeraasen» med flere samt fløtningsretten i Haukeråsvassdraget i Gjerpen for 21 500 kroner til Karl August Larsen Lunde og Martin Nilsen. Året etter, i 1897, skjøtet Martin Nilsen sin halvpart i eiendommen over på sin medeier, Karl August Larsen, for 3000 kroner.

Karl August Larsen var sammen med sin familie bosatt på gården Nordre Lunde (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

I 1898 ble det holdt en skylddeling under Hestehagen. Da ble bruksnummer 18 skilt ut til Jernbanen med en skyld på 11 øre.

Under folketellingen i år 1900 bodde familien i hovedbygningen på bruket. En bror av kona, Semmer Sundsaasen, bodde også på bruket. Han var jordbruksarbeider. I sidebygningen bodde Martin Olsen Haukelien (født 1834 i Hedrum) sammen med sin kone, Ragna (født 1831 i Hedrum), og en sønn: Nils (født 1873). Martin Larsen (født 1881) var bosatt i samme hus. Mannfolkene var sysselsatt med skogsarbeid.

I 1913 ble bruksnummer 25, Solhaug, skilt ut med en skyld på 2 øre. Året etter ble bruksnummer 26, Bakken, skilt ut med en skyld på 3 øre. I 1927 ble bruksnummer 37, Stranna, skilt ut med en skyld på 5 øre.

Auksjonsskjøtet på den resterende delen av Hestehagen gikk i 1927 til Ole Kristian Sølie i Gjerpen for 13 850 kroner. Han skjøtet eiendommen videre til Nils M. Solli for 12 650 kroner.

Nils M. Solli bodde på stedet i mange år. Han solgte fra en del byggetomter. I 1951 ble bruksnummer 47, Haukens badstue, fraskilt med en skyld på 5 øre. Den gjenværende skylden på Hestehagen var etter dette redusert til 25 øre. En sønn, Yngve Solli, overtok senere eiendommen. Han solgte den i 1973 til Bjørn Steen (født 1946) for 40 000 kroner.

Det er også senere blitt skilt ut ei tomt. Et målebrev som ble avholdt i 1975, forteller at Hestehagen da dekket et areal på 9937,3 m².