Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Dreierrønningen

Gårdsnummer 43, bruksnummer 26

av Per Chr. Nagell Svendsen

Dreierrønningen var som Flata (senere bruksnummer 14) en del av det opprinnelige Prestesetre. Jon Olsen ryddet muligens plassen på begynnelsen av 1800-tallet.
I 1840 kom det i stand et rettsforlik mellom Fossum jernverk og Jon Olsen angående grensene for plassen «Dreierrønningen». Fossum jernverk som eides av Løvenskiold, hadde på den tiden eierinteresser i Prestegårdsskogen.

Jon Olsen (1805-1864) var sønn av Ole Jonsen (ca. 1762-1831). Han giftet seg i 1844 med Ellen Christine Larsdatter (1818-1891). Hun var datter av Lars Bentsen på Åsen under Nordre Lunde.
Jon og Ellen Christine hadde disse barna:

1. Ole, født 1845 - død 1846.
2. Ole, født 1847. Gift 1813 med tjenestejente Inger Johanne Hansdatter. Bosatt på Dreierrønningen (denne plassen).
3. Edvard, født 1851. Skredder. Gift 1875 med Maja Kaisa Johannesdatter fra Siljan.
4. Lars, født 1854. Gift 1878 med Ellen Severine Hansdatter (født 1837). Datter av Hans Knudsen Kvestad.
5. Berthe Gurine, født 1856 - død 1939. Gift 1879 med jernbanearbeider August Gustav Petersen Sjöblom (1850-1914) fra Alingsås i Sverige. Bosatt på Dreierrønningen (denne plassen).

Ellen Christine Larsdatter var tjenestejente på Dreierrønningen før hun giftet seg. I 1842 fikk hun barn med Christian Hansen fra Bratsbergkleven i Gjerpen.
Christian, født 1842 - død 1867

Etter Jon Olsens død i 1864 drev enken, Ellen Christine Larsdatter, plassen i noen år. I 1865 bodde hun på stedet sammen med fire barn.
Samme år bodde det også ei enke, Maren Johnsdatter (født ca. 1793 i Skien), på plassen. Hun ble understøttet av fattigvesenet.
Dreierrønningen gikk senere over til den eldste gjenlevende sønnen, Ole Jonsen.

Ole Jonsen (født 1847) giftet seg i 1873 med Inger Johanne Hansdatter.
Ole og Inger Johanne hadde en sønn: Hans Johannes, født 1876

Ole Jonsen livnærte seg selv og sin familie som tømmerhogger ved siden av at han drev plassen.

På denne tiden streifet det såkalte «fanter og fantefølger» gjennom bygda. De som reiste om Oklungen, brukte gjerne å overnatte på Dreierrønningen. Om dette skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 407):

«Disse mennesker er ogsaa kjendt under navnet omstreifere, strykere, tatere (zigeunere), og den feminine bestanddel kaldes førkjer eller fanteførkjer. Av saadanne har det fra umindelige tider været en sand velsignelse i Eidanger, og fornemmelig har da strøket langs postveien været haardt brandskattet av disse ubudne og litet velkomne gjester.

Rigtig stortatere med hest og ekvipage strøk gjerne paa de islagte vand fra Larvik, op Farris frem til Aaklungen og derfra enten sydover til Marken, men især i Bjørkedals-ruten. De overnattet da gjerne i Dreirønningen nord i presteskogen og hadde sin næste station i Sagløkka syd i enden av Dalen. Saadanne tatere var ofte en skræk for strøket, da de saa lurvede og fæle ut og gjeme sig imellem talte et sprog, som ikke andre forstod. Hvis de ikke fik sin vilje frem, var det ikke godt at vite, hvad de kunde finde paa. Andre fanter reiste mere enkeltvis og førkjerne ofte bærende paa et spedbarn, hvilket selvfølgelig var en prægtig appel til folks medlidenhet.»

I avisen «Grenmar» som utkom 19. noventber 1891, kunne en lese følgende meddelelser vedrørende Dreierrønningen:

«Auksjon pIs. Dreierrødningen 1891.7.12. vil etter begjæring av sogneprest Holmboe auksjon bli avholdt på Gjerpen sorenskriverkontor over pIs. Dreierrødningen under Prestegården som er bestemt til salg etter lov av 19.6.1882.»

Året etter ble «Dreierrydningen» skilt ut fra Eidanger Prestegård, bruksnummer 1. Den fraskilte eiendommen fikk bruksnummer 26 og en skyld på 45 øre. Bruket ble solgt til en svoger av den forrige brukeren, August Gustav Petersen Sjöblom.

August Gustav Petersen (1850-1914) giftet seg i 1879 med Berthe Gurine Jonsdatter (1856 -1939).
August Gustav og Berthe Gurine hadde disse barna:

1. Karl Johan, født 1880 - død 1880.
2. Karl Johan, født 1881. Tømmerhogger og murer i år 1900. Gift med Marie Andersen Sandvik (1881-1970) fra Oklungen. Bosatt på Sem i Vestfold.
3. Oskar, født 1883 - død 1978. Tømmerhogger og murer i år 1900. Gift 1913 med Aslaug Gunnulfsdatter (født 1887) fra Lunde i Telemark. Datter av Gunnulf Olsen Øygarden. Bosatt på Seterlien under Oklungen (bruksnummer 5).
4. Lars, født 1885. Tømmerkjører og dagarbeider i år 1900, senere ansatt på Eidanger salpeterfabrikker, Herøya. Gift første gang med Marie Forsell fra Gråten i Solum.
   Gift andre gang med Hjørdis Sætre (født 1898). Datter av Anders Johnsen på Nordalsetret.
5. Anders, født 1887 - død 1965. Gårdbruker. Gift med Bertha Mathilde Aannerød fra Solum. Bosatt på Annerød i Solum.
6. Elise, født 1890 - død 1967. Ugift. Bosatt i Brevik.
7. Arthur, født 1893 - død 1945. Banevokter. Gift første gang med Josefine M. Trollsås.
   Gift andre gang med Ragna Valle. Bosatt i Larvik.
8. Anna, født 1894. Gift med Amund Larsen (død 1954) fra Rønningen på Grønli under Bjørntvedt.
9. Ole, født 1896 Hydroarbeider. Gift med Astrid fra Larvik.
10. Alvilde Marie Birgitte, født 1901. Gift med baneformann Ragnvald Buer (født 1899). Sønn av Jacob Gundersen Buer. Bosatt på Nordli under Nordre Nordal (bruksnummer 5).

August Gustav P. Sjöblom var gråsteinsmurer ved siden av at han drev gårdsbruket. Under folketellingen i år 1900 bodde svogeren, Ole Jonsen, på bruket sammen med en sønn, Johan (Hans Johannes?) (født 1876). Ole var enkemann, mens sønnen var ugift. Begge to drev som tømmerhoggere.

Bruket gikk senere over til Isak Andreassen Lunde. Han var medeier i to andre bruk under Prestegården, bruksnummer 9, skog, og bruksnummer 24, Skuggen.

I 1946 gikk skjøte på Dreierrønningen til Anna Lofstad for 9425 kroner. Skjøtet ble grunnboksført 30. august samme år.

Anna Lofstad (født 1904) var datter av Hans Tangerud og Anne Kristiansen. I 1929 giftet hun seg med Karl Lofstad.
Karl og Anna har disse barna:

1. Rolf, født 1929
2. Karen, født 1931

I 1953 hadde Dreierrønningen en uforandret skyld på 45 øre. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 14 dekar (mold). Annet jordbruksareal var på 6 dekar, og den produktive skogen dekket omkring 50 dekar. Navn på et av gårdens jorder er Nordjordet ved utløpet av Tvittingen og Solberget.
På gården var det 2 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 20 høner. Våningshuset på gården hadde 3 rom og kjøkken. Foruten våningshuset var det et gammelt uthus på bruket. Eldhuset var nedrevet. Branntaksten på husene ble i 1953 satt til 14 000 kroner.
Det ble i 1960 inngått en ektepakt mellom ektefellene. Den sa at Dreierrønningen og bruksnummer 77 under Prestegården skulle være Anna Lofstads særeie. To år senere gikk skjøte på eiendommen over til Ivar Kåsa for 31 000 kroner.

Ivar Kåsa (født 1912) er sønn av Halvor Olavsen Kåsa og Gunhild Halvorsdatter Sundbø fra Kviteseid. Han giftet seg i 1932 med Ingrid Tarjeisdatter Lunde fra Fyresdal.
Ivar og Ingrid har disse barna:

1. Henry Thorleif, født 1932. Gift med Bjørg Larsen. Datter av Olav Hervig Larsen fra Skien og Tordis Johansen fra Bergsbygda.
2. Olaf, født 1936. Gift med Ingebjørg S. Fiva fra Seljord.
3. Gunhild Turid, født 1943 - død 1954.