Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nordre Ødegården

Gårdsnummer 63, bruksnummer 10

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skylddeling som ble avholdt i 1847, ble løpenummer 158b (denne eiendommen) fraskilt løpenummer 158 (senere bruksnummer 9), Ødegården, med en skyld på 3 ort og 17 skilling. Hjemmelen til det fraskilte bruket gikk til en sønnesønn av den tidligere eieren, Jacob Jacobsen, for 400 spesidaler. Han betalte ekstra for inn- og uthus som stod på den fraskilte eiendommen.

Jacob Jacobsen (1838-1919) var sønn av Jacob Torjussen Ødegaarden. Han giftet seg i 1862 med Anne Johnsdatter, (1832-1912) fra Kjose. Hun var datter av John Sørensen Krogen.
Jacob og Anne hadde disse barna:

1. Jørgen Karinius, født 1863 - død 1933. Gift med Nicoline Wictoria Holst Iversen (1876-1924) fra Bragernes i Drammen. Bosatt på Ødegården (denne eiendommen).
2. Jacob Andreas, født 1864 - død 1886. Døde av gulfeber på reise ved Sør-Amerika.
3. Theodor Severin, født 1867 - død 1895. Kaptein. Forliste med «Hans Tode».
4. Johan, født 1869 - død 1958. Styrmann. Gift første gang 1896 med Anna Teigen.
   Gift andre gang med Hanna Limi fra Gjerpen. Bosatt i Skien.
5. Marie, født 1872. Gift 1895 med styrmann, senere kaptein Gjert Hansen (født 1953) fra Tjølling i Vestfold. Bosatt i Larvik.
6. Nicolay, født 1876. Sjømann i år 1900. Gift med Kristine Christensdatter Hasler (1884-1938). Datter av Christen og Nilia Hasler, Herregårdstranden. Bosatt i Skien.

Jacob Jacobsen mistet sin far før han selv ble født. Han vokste opp på Ødegården og fikk hjemmelen til bruket bare ni år gammel.
Under folketellingen i 1865 bodde familien på løpenummer 158b. Jacob Jacobsen oppgis å være «Husfader, Gaardbruger, Selveier, Søfarende». På bruket bodde også ei tjenestejente. Hun het Sara Isaksdatter (født ca. 1839) og var ugift.

Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en såkalt herredsbeskrivelse. Dette var et forarbeid til den nye skyldsettingen på gårdsbrukene. Jacob Jacobsens bruk var på 23¼ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det ½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2½ tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På bruket var det 2 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det fantes skog til eget bruk på eiendommen.
Gården lå 1¼ mil fra hovedveien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Med til eiendommen hørte tredjeparten i en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 2 ort og 22 skilling.

Den nye fortegnelsen over gårdsbrukene i Eidanger og deres skyld utkom i 1889. Her fikk Søndre Ås gårdsnummer 63. Løpenummer 158b, Ødegården, fikk bruksnummer 10. Skylden på bruket ble revidert fra 3 ort og 17 skilling til 1,62 mark.

I 1896 sluttet Jacob Jacobsen kontrakt med translatør Lorentz Lorch om enerett til å bryte ut stein på brukets grunn. Unntatt fra regelen var «Ertser og Mineraler». Den faste avgiften ble satt til 100 kroner pr. år og 3 kroner for hver kubikkmeter stein som ble drevet ut.

Under folketellingen i år 1900 bodde Jacob og Anne Jacobsen alene på gården. Den yngste sønnen, Nicolay Jacobsen, var sjømann og midlertidig fraværende i England. Husbonden selv hadde part i ei seilskute. Foruten gårdsbruk drev han med isarbeid.

I 1907 ble det tegnet en kontrakt hvor Jacob Jacobsen overdrog til trelasthandler A. E. Hansen retten til å ta ut 6000 tonn kalkstein fra sin eiendom. Avgiften ble satt til 20 øre pr. tonn. Kjøperen fikkrett til fri og uhindret framkomst med kalkstein over eiendommen, «samt til om ønskes at Kjøbe al Kalksten på d. E. for Kr. 5000,-». Eieren måtte ikke selge kalkstein til andre så lenge kontrakten stod ved makt.

Etter Jacob Jacobsens død i 1915 gikk hjemmelen til eiendommen fra arvingene til medarving, Jørgen Karinius Jacobsen, for 5536 kroner. Hjemmelsbrevet ble forsynt med en påtegning om at underskriverne og kjøperen var eneste og myndige arvinger etter Jacob Jacobsen Ødegaarden.

Jørgen Karinius Jacobsen (1863-1933) var gift med Nicoline Wictoria Holst Iversen (1876-1924) fra Bragernes ved Drammen.
Jørgen Karenius og Nicoline Wictoria hadde disse barna:

1. Bessie, født 1900. Gift 1931 med stuert Harry Mathisen (1906-1973) fra Sanherad ved Sandefjord. Sønn av Edvard Mathisen. Bosatt på Ødegården (denne eiendommen).
2. Theodor Gordon, født 1903 i Philadelphia, USA. Kaptein. Emigrerte til Seattle i USA.
3. Edel, født 1905 i USA. Gift med Rolf Olsen (født 1902). Bosatt på Stathelle i Bamble.
4. Thelma, født 1910. Gift. Emigrerte til USA. Bosatt i Victorville i California, USA.
5. Ruth Regine, født 1912 - død 1955. Gift med snekker Johannes Winge (født 1904) fra Brevik. Bosatt i Brevik.
6. Anne, født 1916 - død 1982. Gift med Alfred Høybjerg (født 1907) fra Brevik. Bosatt i Brevik.

Jørgen J. Ødegaarden døde i 1933. Året etter gikk skjøtet til Harry og Bessie Mathisen for kroner 9067,16.

Harry Mathisen (1906-1973) giftet seg 1931 med Bessie Jacobsen (født 1900).
Harry og Bessie har disse barna:

1. Kjell Gordon, født 1932 - død 1946. Død ved ulykke noen dager før konfirmasjonen.
2. Bodil, født 1934. Sykepleiesjef. Gift 1960 med John Hauge fra Morgedal. Sønn av Johan Hauge og Bergit Byggland. Bosatt i Kviteseid.

Bessie Mathisen var radiotelegrafist ved Flekkerøy, Tjøme og radiostasjonen på Lista. Etter at tyskerne tok Lista i 1940, var hun telegraffullmektig i Brevik til 1963.

Harry Mathisen var stuert. Etter krigen fikk han medalje med diplom for tjeneste i handelsflåten under annen verdenskrig. Fra 1948 til 1960 var Harry Mathisen med Torshammer på hvalfangst i Sørishavet.

I 1954 ble det opprettet en ektepakt mellom ektefellene. Her ble Ødegården sagt å være Bessie Mathisens særeie. Skylden på bruket var da 1,57 mark. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 20 dekar (leirmold), mens den produktive skogen var på 27 dekar. På bruket var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungdyr, 1 gris, 6 sauer og 13 høner.

Våningshuset på bruket ble restaurert i 1889 og modernisert i 1950. Under moderniseringen ble det funnet en lapp i veggen hvor det stod: «Jeg restaurerte dette hus i 1889. Jørgen Jacobsen Ødegaarden.» - Uthusene ble satt opp i 1918.

Husene lå tidligere på nordsiden av fylkesveien. Etter at en stor stein fra flauet ovenfor hadde slått ut den ene veggen på våningshuset, ble husene flyttet. Uthusene ble satt opp nær delet med bruksnummer 9 og senere nordvest for våningshuset. I 1920 ble det satt opp nye uthus, litt sør for de andre.

Bessie Mathisen skjøtet i 1974 eiendommen over på sin datter, Bodil Hauge, som var enearving. Bruket ble verdsatt til 40 000 kroner og skulle være Bodil Hauges særeie.

Bodil Mathisen (født 1934) giftet seg i 1960 med John Hauge fra Morgedal. Bodil og John har disse barna:

1. Nina, født 1960
2. Berit, født 1960
3. Kjefifrid, født 1964
4. Norunn, født 1968

Bessie Mathisen ble boende på Ødegården etter at bruket var skjøtet over på datteren. Hun fortsatte å drive med sauer. I 1980 hadde hun 9 sauer på bruket.