Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Ved en skylddeling som fant sted i 1837, ble Sølverød delt i tre bruk. Tre sønner av den forrige eieren fikk hver sin del. Løpenummer 178a (senere bruksnummer 1) ble overtatt av den eldste sønnen, Niels Sørensen, for 250 spesidaler, mens løpenumer 178b (senere bruksnummer 2) ble overtatt av Christen Sørensen for 200 spesidaler. En tredje sønn, Iver Sørensen, fikk skjøte på løpenummer 178c (denne eiendommen) for 200 spesidaler. Hovedbruket fikk en skyld på 1 hud og 7½ skinn, mens de to fraskilte brukene hver fikk en skyld på 9¾ skinn.
Iver Sørensen (1803-1843) giftet seg i 1826 med Anne Margrethe Amundsdatter Aas (1806-1833).
Iver og Anne Margrethe hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav Sølverød matrikkelnummer 74. Løpenummer 178c med Iver Sørensen som oppsitter, fikk revidert sin skyld til 2 ort og 15 skilling.
Iver Sørensen døde i 1843. Senere samme år ble det holdt registreringsforretning etter ham. Boet hadde en bruttobeholdning på 415 spesidaler og 1 ort. Etter at gjelden var betalt, var det 255 spesidaler, 1 ort og 23 skilling igjen til arvingene. Bruket ble taksert til 300 spesidaler. Blant innboet fantes et firkantet eiketrebord, et gammelt skatoll og åtte bjørketrestoler.
Bruket ble overtatt av den eldste datteren, Amborg Marie Iversdatter, for 300 spesidaler. Hun var på det tidspunktet ugift. Senere giftet hun seg med Lars Jacobsen Kaasen.
Lars Jacobsen (født 1821) giftet seg i 1848 med Amborg Marie Iversdatter (født 1826).
Lars og Amborg Marie hadde disse barna:
Lars Jacobsen var skoleholder. Han ble i 1854 valgt inn i Eidanger herredsstyre. Der satt han i to sammenhengende perioder (1854-57).
Den 15. oktober 1856 averterte Lars J. Sølverød gården til salgs i «Adressetidende». I annonsen het det: «Min 3/8 Miil fra Brevik beliggende Gaard Sølverød i Eidanger (Skyld 2 Mrk 15 Skil) agter jeg underhaanden at sælge, hvis Handel kan ske straks.»
Året etter ble gården solgt til Isach Eriksen Aas for 850 spesidaler. Etter salg et flyttet Lars Jacobsen til Brevik hvor han begynte som forretningsmann. Det gikk ikke så bra, men med farens hjelp kom han ut av den økonomiske knipen. Omkring 1870 reiste han sammen med sin familie til Amerika.
Isach Eriksen (1833-1908) var sønn av Erich Nielsen Aas. Han giftet seg i 1863 med Anne Margrethe Jonsdatter (1833-1916). Hun var datter av Jon Hansen Auen.
Isach og Anne Margrethe hadde disse barna:
Under Folketellingen i 1865 bodde Isach Eriksen på bruket sammen med sin kone, Anne Margrethe Johnsdatter. På det tidspunktet hadde de ei datter, Elise Marie.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 29 dekar. Ved gården var det 5¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 1/8 tønne havre, 1/16 tønne bygg, 5/16 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 22 skippund høy.
På bruket ble det holdt 2 kyr. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig havnegang. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til brensel.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 ort og 21 skilling.
I 1870 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang - 8 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trapp til loftet. I bygningen en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 210 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnen 5 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, 10½ alen langt - 14½ alen bredt -2½ alen høyt. Vedskuret støtte mot våningsbygningens nordre ende og ble taksert til 10 spd. Et bryggerhus, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen langt - 6 alen bredt - 3½ alen høyt, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 30 spd. En uthusbygning, tømret og oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 19 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneheldt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert til 60 spd. En «skygge», oppført av bindingsverk, bordkledd, 7 alen lang - 2½ alen bred - 2 alen høy. «Skyggen» støtte mot uthusbygningens østre side og ble taksert til 10 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7 alen langt - 8½ alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 3 kuer. Fehuset ble taksert til 30 spd. Et grisehus, tømret, 4-laftet, bordtekt, 3 alen langt - 3 alen bredt - 2 alen høyt. Grisehuset ble taksert til 10 spd.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 178e bruksnummer 3 under gårdsnummer 72, Sølverød. Bruket til Isach Eriksen Aas fikk samme år en revidert skyld på 1,60 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Isach Eriksen og kona, Anne Ma:rgrethe Jonsdatter, på bruket sammen med sønnen, Johan Martin Isaksen. Ved siden av å drive gården, var Isach Eriksen skomaker. Sønnen, Johan Martin, var jordarbeider og isarbeider.
I likhet med de fleste andre gårdbrukerne i grenda, drev Isach Eriksen med bær- og fruktdyrking. Han hadde mellom annet mange morelltrær.
Da han døde i 1908, overtok enken, Anne Margrethe Jonsdatter, driften av bruket. Hun drev gården fram til sin død i 1916. Den gikk da over til hennes eneste sønn og arving, Johan Martin Isaksen.
Johan Martin Isaksen (1875-1962) giftet seg i 1914 med Nilia Jørgine Olsdatter Trygsland (1888-1972).
Johan Martin og Nilia Jørgine hadde ei datter:
Margrethe Katarina, født 1915.
Gift med Finn Røsvik (1910-1977) fra Bergsbygda. Sønn av Amund Røsvik og Karen Jacobsdatter Oksum. Bosatt på Sølverød (denne eiendommen).
Johan Isaksen Sølverød satt i Eidanger herredsstyre i to perioder (1926-28, 1932-34). Han drev tradisjonelt gårdsbruk.
En oversikt fra 1953 viser at brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 30 dekar (leir og myrjord). Den produktive skogen var på 10 dekar. På gården ble det holdt 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr og 2 griser.
Våningshuset på gården ble bygd i 1883 og uthuset i 1920. Bryggerhuset og vognskjulet er gamle. Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 19 000 kroner.
I 1957 fikk datteren, Margrethe Katarina, og svigersønnen, Finn Røsvik, gavebrev på eiendommen. Brukets verdi ble satt til 15 000 kroner. Den forrige eieren forbeholdt seg fritt opphold for seg og sin kone og 200 kroner i kontanter pr. år.
Finn Røsvik (1910-1977) giftet seg med Margrethe Katarina Sølverød (født 1915).
Finn og Margrethe Katarina har disse barna:
Finn Røsvik var snekker og slakter ved siden av at han drev gården.
I 1959 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 5, Lindheim, fraskilt med en skyld på 2 øre (areal 1525 m²). Skjøtet gikk samme år til datter og svigersønn, Gerd og Svein Wold, som gave.
På 1960-tallet ble det holdt noen nye skylddelingsforretninger. Da ble det skilt ut fire tomter til boligformål. På 1970-tallet ble det holdt to nye skylddelinger.
Finn Røsvik døde i 1977. Enken, Margrethe Katarina Røsvik, satt i uskiftet bo i omkring ett år. I 1978 fikk den yngste sønnen, Svein Amund Røsvik, skjøte på gården for 40 000 kroner.
Svein Amund Røsvik (født 1941) er gift med Gunvor Oddveig Hagen (født 1941) fra Numedal.
Svein Amund og Gunvor Oddveig har disse barna:
| Utdrag (s. 579-582) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |