Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Skavråker

Gårdsnummer 70, bruksnummer 6

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ole Pedersen og hans eldste sønn, Peder Olsen, hadde samlet det meste av Skavråker på sine hender. (Se bruksnummer 1 og 3.) I 1824 skjøtet Peder Olsen 9¾ skinn av Skavråker (denne eiendommen) samt halvdelen i hus og herligheter over på Bent Jacobsen Skjelbugten for 600 spesidaler.

Bent Jacobsen (ca. 1766-1847) var bosatt i Skjellbukta under Nordre Ås (senere bruksnummer 4). En sønn av Bent Jacobsen, Ole Bentsen, kjøpte ¾ skinn av Skavråker. Ole Bentsen (ca. 1802-1878) var ugift og bosatte seg senere på Tangen under Herøya (senere bruksnummer 17).

I 1838 utkom en fortegnelse over alle gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Her fikk Bent Jacobsens eiendom, løpenummer 176a, en ny skyld på 4 ort, mens Ole Bentsens eiendom, løpenummer 176b; fikk en ny skyld på 7 skilling.

Anders Bentsen fikk i 1845 kjøpt disse to eiendommene fra sin far og halvbror. Halvbroren løste han ut med 80 spesidaler. Faren fikk 600 spesidaler og livsvarig føderåd for seg og sin kone.

Anders Bentsen (født 1814) giftet seg i 1839 med Anne Larine Larsdatter (ca. 1810-1862).
Anders og Anne Larine hadde disse barna:

1. Bernhard Martin, født 1840 - død 1846.
2. Nikolai, født 1844 - død 1907. Sjømann i år 1865, senere skipper og iseksportør. Gift 1880 med Berthe Marie Zachariasdatter (1858-1887). Datter av Zacharias Olsen Skavrager. Bosatt på Nedre Lunde (bruksnummer 1).
3. Emma Benedicte, født 1847 - død 1860.

Under folketellingen i år 1865 bodde det to tjenestejenter på bruket. Det var Kirstine Larsdatter (født 1829) og Grethe Andersdatter (født 1853 i Bamble).

Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en såkalt herredsbeskrivelse. Den viser at løpenummer 176a (senere bruksnummer 6) var på 35¾ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 6¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden var på 1¾ tønne havre, ¼ tønne bygg, ½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 4 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 35 skippund høy.
På bruket var det 1 hest og 2 kyr. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte med noe skog til eiendommen.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 daler og 2 skilling.

Den andre eiendommen, løpenummer 176b (senere bruksnummer 7), var på 5½ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til denne eiendommen.
Årlig utsæd av enhver sædart var på ¼ tønne havre og ½ tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 4 skippund høy.
På bruket var det 2 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ikke med noen skog til denne eiendommen.
Selve bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 12 skilling.

I 1868 ble det foretatt en branntakst over husene på eiendommen. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 17½ alen lang - 12 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen en 4-etasjes og en 1-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 340 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 10 spd. En stuebygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 9½ alen lang - 10½ alen bred - 4½ alen høy. I forbindelse med stuebygningen var en bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, 10½ alen lang - 4½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt en skorstein, bakerovn og bryggerhus. Stue- og bryggerhusbygningen ble taksert til 120 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 22 alen lang - 18½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve og 1 vedskur, samt 1 lokum, stall og fehus. Uthusbygningen ble taksert til 220 spd.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 176a bruksnummer 6, mens løpenummer 176b fikk bruksnummer 7 under gårdsnummer 70, «Skavraaker». Skylden på de to brukene ble samme år revidert til 2,83 mark og 0,28 mark.

I 1892 skjøtet Anders Bentsen bruksnummer 6 og 7 over på Hans Olaus Johnsen for 13 000 kroner. Noe senere samme år solgte Johnsen eiendommen videre til lærer Ole Trygsland for 11 000 kroner.

Ole Olsen Trygsland (1850-1928) var sønn av lensmann Ole Trygsland og Gunvor Torjusdatter Haugland på Bjelland i Vest-Agder. Han giftet seg i 1878 med Anne Karine Nilsdatter Ørvigtangen (1854-1907).
Ole og Anne Karine hadde disse barna:

1. Gunnvor, født 1881 - død 1906.
2. Kirsten Marie, født 1882 - død 1968. Gift 1913 med Ole Pedersen (1881-1950), Sønn av Peder Andreas Amundsen Skavrager. Bosatt på Skavråker (bruksnummer 3).
3. Olaf, født 1885.
4. Nilia Jørgine, født 1888 - død 1972. Gift 1914 med Johan Martin Isaksen (1875-1962). Sønn av Isach Eriksen Sølverød. Bosatt på Sølverød (bruksnummer 3).
5. Nils Jørgen, født 1891 - død 1983. Gift 1919 med Gunhild Holland (1891-1937). Datter av John og Gunhild Holland i Heddal. Bosatt på Skavråker (denne eiendommen).
6. Amunda Katrine, født 1894 - død 1911.

Ole Olsen Trygsland kom til Heistad i 1872 som lærer. Den 19. mars 1875 ble Trygsland innstilt som lærer i Breviksbygden, etter at han hadde vikariert for klokker Pedersen fra nyttår. I 1896 lot han seg permittere og arbeidet fra den tiden mest som gårdbruker.

I 1919 skjøtet Ole Trygsland eiendommen med besetning og redskaper m. m. over på sin yngste sønn, Nils Jørgen Trygsland, for 10 000 kroner ifølge kjøpekontrakt av 1. november 1911. Selgeren forbeholdt seg rett til å bo på gården i et møblert værelse, adgang til kjøkken, nødvendig brensel, fri kost og pleie. Dersom han etter eget ønske fraflyttet gården, skulle han ha 500 kroner årlig.

Nils Jørgen Trygsland (1891-1983) giftet seg i 1919 med Gunhild Holland (1891-1937).
Nils Jørgen og Gunhild hadde en sønn:
Sverre, født 1921. Gift 1949 med Hedvig Alvilde Åsgrav (født 1926). Datter av Halvor og Helga Åsgrav. Bosatt på Skavråker (denne eiendommen).

Nils Jørgen Trygsland var veldig opptatt av bær- og fruktdyrking. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» følgende om dette (side 514):

Jørgen Trygsland har paa sin vakre eiendom Skavrager utpIantet en ustyrtelig mængde frugttrær paa en stor slette, og det låter til, at de trives utmerket i sine sirlige rækker mitt inde i åker og eng. Hele lien østenfor husene er ogsaa beplantet.

I 1926 ble bruksnummer 6 og 7 sammenføyd til ett bruk. Skylden på det nye bruket kom dermed opp i 3,11 mark.

Samme år som sammenføyningen fant sted, ble det foretatt en skylddeling på bruket. Bruksnummer 14, Hegna, ble fraskilt til en bror, Olaf Trygsland, med en skyld på 5 øre. To år senere solgte Olaf Trygsland denne eiendommen til A/S Rjukanfos (Norsk Hydro). Selv flyttet han til Nøtterøy utenfor Tønsberg.

Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet 48 dekar (leirmold), mens den produktive skogen var på 90 dekar. Om lag 25 dekar av eiendommen var utlagt til bær- og frukthage.

På bruket er det våningshus, uthus og bryggerhus. Våningshuset ble restaurert i 1930.
Det består av sju rom: kjøkken, stuer, soverom, gang og dusjrom. Uthuset ble bygd i 1914 og bryggerhuset omkring 1920. Vann ble lagt inn i husene i 1930. Nils Jørgen Trygsland drev gården sammen med sønnen, Sverre Trygsland.

Sverre Trygsland (født 1921) giftet seg i 1949 med Hedvig Alvilde Åsgrav (født 1926).
Sverre og Hedvig Alvilde har disse barna:

1. Kari, født 1952. Gift 1973 med Hans Fredrik Brox (født 1948) fra Porsgrunn. Sønn av John og Sigrid Brox. Bosatt på Skavråker (denne eiendommen).
2. Jan, født 1959.

På bruket blir det dyrket korn, høy og poteter. Det blir også drevet en del hagebruk. Gårdens produkter blir vesentlig omsatt gjennom sentraler. På gården var det i 1979 1 hest.