Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Grønli

Gårdsnummer 46, bruksnummer 5

av Per Chr. Nagell Svendsen

Grønli hørte fram til 1852 med til Bjørntvet hovedgård. Dette året skjøtet brukseier Hans Holmboe Wright løpenummer 116c, plassene «Grønlie og Rønningen, Buskehavnen, Kulletangen og Tollerhavnen», over på brødrene Hans og Isach Jacobssønner for 2800 spesidaler.

Eiendommen som de kjøpte, fikk en skyld på 1 daler og 4 ort. I 1855 delte de to brødrene eiendommen i to like store deler. Hver del fikk en skyld på 4 ort og 12 skilling. Det ble til at Isach Jacobsen bosatte seg på løpenummer 116e (denne eiendommen). Broren, Hans Jacob Jacobsen, overtok løpenummer 116e (del av det senere bruksnummer 6).

Hans Jacob Jacobsen var bosatt på Hvalen. Han solgte senere sin del under Bjørntvet til Christen Knudsen. I 1863 skjøtet Isach Jacobsen Grønli en del av eiendommen sin, løpenummer 116f som ble kalt for «Kaffekrogen», til Christen Knudsen for 200 spesidaler. Den fraskilte delen fikk en skyld på 5 skinn og ble sammenslått med løpenummer 116e.

Isach Jacobsen (1828-1907) var sønn av Jacob Sørensen Hvalen. Han giftet seg i 1857 med Berthe Marie Kittilsdatter (1828-1904) fra Gjerpen. Hun var datter av lærer Kittil Kittilsen Riis og Berthe Jacobsdatter som bodde på Skrukkerød.
Isach og Berthe Marie hadde disse barna:

1. Birgitte Simonine, født 1858 - død 1920. Gift 1883 med styrmann Nils Erik Wallin (død 1946) fra Sverige.
2. Anne Kirstine, født 1861. Gift 1886 med skipsfører Peder Jacobsen (1859-1932) fra Porsgrunn.
3. Jacob, født 1863 - død 1937. Sadelmaker, skipsreder og iseksportør. Gift med Mathilde Hansen (1879-1969) fra Farsund. Bosatt på Grønli (under denne eiendommen).
4. Carl, født 1866 - død 1927. Gift 1894 med Mette Andrea Johansdatter (1875-1945). Datter av Johan Petter Hansen Kjørholt. Bosatt på Grønli (denne eiendommen).

Isach Jacobsen var med i den første ligningskommisjonen for Eidanger. Denne ble valgt av herredsstyret i 1864. Hans far, Jacob Sørensen Hvalen, var den første ordføreren i Eidanger.

Under folketellingen som ble avholdt i 1865, bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Anne Olsdatter (født ca. 1843) og kom fra Heddal.

Herredsbeskrivelsen som ble foretatt noe senere samme år, viser at Isach Jacobsens eiendom da hadde en skyld på 4 ort og 7 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 53 mål. Ved gården var det ½ mål naturlig england. Det hørte ikke med hverken utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2¼ tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke ble regnet å være tilstrekkelig.
Det fantes skog på eiendommen, både for husbruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av furu utgjorde 4 spesidaler.
Gården lå med lett atkomst til veien, 1/8 mil fra sjøen og Porsgrunn. Selve bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å sette opp skylden til 1 daler, 1 ort og 15 skilling.

I 1875 ble løpenummer 116n (senere bruksnummer 8) festet bort til maler H. Knudsen. Denne eiendommen fikk en skyld på 1 skilling.
Ved matrikkelen av 1889 fikk løpenummer 116c, Bjørntvet, bruksnummer 5. Skylden på eiendommen ble, revidert fra 4 ort og 6 skilling til 3,66 mark.

I 1894 ble det fraskilt en rekke eiendommer: Bruksnummer 27, Frednes, med en skyld på 31 øre, bruksnummer 28, Grønlihavnen, med en skyld på 10 øre, bruksnummer 29, Solbakken med en skyld på 5 øre, bruksnummer 30, Solheim, med en skyld på 3 øre og bruksnummer 31, Åsland, med en skyld på 3 øre.
Disse eiendommene ble alle solgt til skipsreder Jørgen C. Knudsen. Moderbruket Bjørntvet (eller Grønli som det ble kalt) hadde etter dette en gjenværende skyld på 3,14 mark.

Isach Jacobsen skjøtet i 1897 den resterende eiendommen og Kikut, bruksnummer 2 under Kleven, over på sin yngste sønn, Carl Isaksen Grønlie, for 8500 kroner. I det gamle panteregisteret sees at Carl I. Grønlie året før hadde leid bort alt kalkfjell på eiendommen til Emil Christoffersen på nærmere vilkår mot en årlig avgift på 150 kroner. Isach Jacobsen kjøpte hovedbruket under Bjørkøya og flyttet dit. (Se bruksnummer 1.)

Det ble i 1899 avholdt noen skylddelingsforretninger. Da ble bruksnumrene fra 41 til og med 46 skyldsatt og fraskilt eiendommen. Bruksnummer 41, Olberg, fikk alene en skyld på 45 øre.
I 1903 ble bruksnumrene fra 56 til og med 60 skilt ut, og året etter ble bruksnummer 69 fraskilt eiendommen. Dette førte igjen til at skylden på moderbruket i 1905, som da offisielt hadde tatt navnet Grønli, var redusert til 2,28 mark.

Carl Isaksen (1866-1927) giftet seg i 1894 med Mette Andrea Johansdatter Kjørholt (1875-1945).
Carl og Mette Andrea hadde disse barna:

1. Isak William, født 1895 - død 1964. Skipskaptein. Ugift.
2. Sverre, født 1897 - død 1956. Gift med Margit Sørli (født 1899) fra Grimstad.
3. Agnes, født 1899 - død 1964. Gift med Theodor Wiersen (født 1876) fra Porsgrunn.
4. Martin, født 1901 - død 1968. Gift med Marie Ellefsen (født 1902) fra Horten.
5. Einar, født 1903 - død 1955. Gift med Ruth Simonsen (født 1908) fra Kragerø.
6. Ruth, født 1907. Gift med Knut Asmund Auk (Andresen) (1904-1971).
7. Randi, født 1911. Gift med Kristian Rogne (1905-1954) fra Sande.

Ved folketellingen i år 1900 bodde det to tjenestefolk på gården. Petrea Hansen Kjørholt (født 1881) var husholderske, og Sofie Andersen (født 1883) virket som tjenestepike. På gården bodde også S. Dahl Tjostolfsen (født 1870 i Kopervik) og hans kone, Karoline Tjostolfsen (født 1872 i Kragerø), sammen med sønnen, Sigurd (født 1897 i Oslo).

En del av bruket ble forpaktet av Martin Abrahamsen. Han bodde i drengestuen sammen med sin kone og deres datter.

Martin Abrahamsen (født 1864) giftet seg i 1898 med Gunelie Olsdatter (født 1869) fra Siljan.
Martin og Gunelie hadde ei datter: Anne, født 1899

Carl Isaksen var skipsreder og iseksportør. Han var i 1906 formann i fattigstyret for Eidanger. I 1908 ble han med i styret for det nystiftede Gjerpen og Eidanger innkjøpslag. Carl Isaksen satt i herredsstyret i perioden 1908-10. Han ble dessuten valgt inn i herredsstyret og formannskapet for perioden 1926-28, men rakk ikke å gjennomføre dette tillitsvervet før døden innhentet ham.

I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (side 503 og 504) at Carl Grønli hadde en «ganske bra have» med mange unge og gode epletrær. Dessuten hadde han en hel allé av pæretrær. Han overtok også et betydelig anlegg etter E. Ellefsen.

I årene som fulgte ble det skilt ut en mengde byggetomter. Etter Carl I. Grønlies død i 1927 fikk enken, Mette Isaksen Grønlie, uskiftebevilling. Bruket hadde i 1931 en skyld på 50 øre.

Mette I. Grønlie døde i 1945. Hjemmelen til denne eiendommen og bruksnummer 248, 437 og 438 gikk etter dette over til barna.

Eiendommen ble på slutten av 1940-tallet og på begynnelsen av 1950-tallet stykket ut til byggetomter. I 1951 fikk Eidanger kommune skjøte på den resterende delen av bruksnummer 5 og bruksnummer 248 for 34 976 kroner. Senere er også dette området oppdelt til byggetomter.