Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Brødrene Hans Jacob og Isach Jacobssønner kjøpte i 1852 plassene «Grønlie og Rønningen, Buskehavnen, Kulletangen og Tollerhavnen» av brukseier Hans Holmboe Wright for 2800 spesidaler. Tre år senere delte de eiendommen likt mellom seg. Det førte til at hvert bruk fikk en skyld på 4 ort og 12 skilling.
Isach Jacobsen overtok Grønli og området deromkring, løpenummer 116c (senere bruksnummer 5). Der bosatte han seg sammen med sin familie. Broren, Hans Jacob Jacobsen Hvalen, fikk plassen Rønningen, Kulletangen og Tollerhavnen med løpenummer 116e (del av det senere bruksnummer 6). Denne eiendommen solgte han i 1858 videre til Christen Knudsen for 1500 spesidaler.
Christen Knudsen (1813-1888) var født på gården Salterød ved Arendal. Han giftet seg med Guro Aadnesdatter (1808-1900).
Christen og Guro hadde disse barna:
Christen Knudsen var gift og hadde kona og de tre barna med seg da han kom til Eidanger. Han kjøpte Frednes i 1854 for 6000 spesidaler av tollkasserer Georg Crøger. Det var Crøger som hadde gitt eiendommen dens navn. Her bosatte familien Knudsen seg.
Det var ingen hus på eiendommen Rønningen, når en ser bort fra husmannsplassen som lå der (Korporalrønningen). Christen Knudsen lot selv oppføre et nytt våningshus på eiendommen og kalte det for «Øvre Frednes». Familien flyttet inn i 1862. I 1865 ble gården påbygd en etasje.
Sønnesønnen, Finn C. Knudsen, skriver i boken «Eidanger - Porsgrund» følgende om hvordan de fikk vann til husene (side 191):
«Før byen fik et kommunalt vandverk, maatte hver huseier selv skaffe sig vand paa hensigtsmæssigste maade. Toldboden, Prestegaarden, Raschenborg, Frednes og Wessels hus i Huken vides at have havt sit vandindtag i en liden brønd oppe i lien nordenfor Øvre Frednes. Derfra blev vandet ført ned til husene i træ ledninger - stokker paa ca. 15 fods længde, hulet ud paa den maade at man borret dem igjennem efter længden med et 2" bor. Stokkerne blev føiet sammen ved at man rammede en kort jernrørstump ind i hullet i stokken, saa halvdelen af røret stak udenfor, og saa tredde man næste stok ind paa denne rørstump. Ledningerne blev da gravet ned i jorden i nogen fods dybde. Der ligger endnu flere slige ledninger paa jordet under fjeldet vestenfor «Østerli». I husenes gaardsrum lededes vandet ind i en stor vandtønde paa en 4 fods diameter og 3 fods høide, og herfra hentedes da vandet ind i huset. Slige vandtønder stod endnu i otti-aarene igaarden paa Frednes, Raschenborg og Prestegaarden.»
Christen Knudsen hadde vært sjømann og ført flere skuter før han gikk i land i 1840-årene og begynte å bygge båter. Etter at han slo seg ned på Frednes, anla han et skipsverft. Der bygde han i alt 14 skip på til sammen 5000 registertonn som han selv disponerte. Forøvrig kjøpte han noen skuter. Dette førte til at han ble en av de største skipsrederne på disse kanter.
Finn C. Knudsen gir i den før omtalte boken om «Eidanger - Porsgrund» denne beskrivelsen av skipsbyggeriet på Frednes (side 190-191):
«Skipsbyggeriet laa mellem hovedbygningen og forannevnte kontorbygning med spanteplanen helt oppe ved veien. Koker-huset laa ret ned for hovedbygningen og smien nede ved kanalen hvor nu Grenlands Verksted ligger. Lige ved veien der paa nordsiden af forannevnte kontorbygning laa et stort to-etages rødmalet hus som kaldtes "Brakka" hvor "Mesteren" og endel arbeiderfamilier boede. Paa nordsiden af veien fra smien op til hovedbygningen stod et høit plankegjerde. Nede ved vandet foran hovedbygningen, stod et stort hus, antagelig tidligere Cappelens sjøbod, som dels benyttedes til at huse tørre planker for skibsbyggeriet, dels til oplagssted for saltladninger, som hjemførtes med skibene. Paa mønet af dette hus hang arbeidsklokken som "Mesteren" ringte paa, naar arbeidet begyndte og sluttede. Smaagutterne satte altid tekst til den egenartede maade, hvorpaa hver mester ringte sin klokke, og naar mester Weberg ringte, sagde klokken: "Knus Knussen, gamle Knussen - Knussane". Alt dette er nu borte, men klokken eksisterer endnu.»
I 1860 bygde Christen Knudsen med bidrag fra interesserte, en ny vei fra Tollbuøya forbi Helleberget til Ferjegaten. De berørte grunneierne gav fri grunn for en 10 alen bred vei. Den gamle brua som forbant Tollbuøya med Raschebakken, ble da sløyfet.
Knudsen tilbød kommunen gratis å overta den ferdigbygde veien. Dette tilbudet ble først avslått av formannskapet med den begrunnelsen at kommunen ikke ville ha råd til å vedlikeholde veien. Men senere ble gaven mottatt. Dette gatestykket kaltes for «Nyveien».
Christen Knudsen kjøpte i 1861 hele øya Roligheten ved en tvangsauksjon. Han overlot Nedre Roligheten til Erik Rasmussen for 2420 spesidaler.
I 1863 ble løpenummer 116f, «Kaffekrogen», fraskilt Grønli (senere bruksnummer 5) og solgt til Christen Knudsen for 200 spesidaler. Den fraskilte delen fikk en skyld på 5 skilling. To år senere ble løpenummer 118d fraskilt Jønholt (senere bruksnummer 3) og lagt til Christen Knudsens øvrige eiendom. Denne delen fikk en skyld på 6 skinn og ble overtatt for 125 spesidaler.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Christen Knudsens eiendom da hadde en skyld på 4 ort og 23 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 56 mål. Ved gården var det cirka 5 mål naturlig england. Det hørte ikke med hverken utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2¼ tønner havre, ¼ tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 42 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig.
Det var skog på eiendommen, både for eget bruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av furu utgjorde omtrent 4 spesidaler.
Gården lå ved Porsgrunn og med lett atkomst til veien. Bruket ble karakterisert som tungbrukt, men var godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på eiendommen til 1 daler, 2 ort og 16 skilling.
Folketellingen som ble utført samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, forteller at Christen Knudsen bodde på bruket sammen med sin kone, Guro, og deres tre barn som alle var ugifte. Husfaren selv oppgav sitt yrke til gårdbruker og skipsreder.
På bruket bodde det dette året tre tjenestefolk. Det var Johanne Gudmudsdatter (født ca. 1828 i Porsgrunn), Hans Svenkesen (født ca. 1835 i Sauherad) og Inger Larsdatter (født ca. 1847).
Christen Knudsen festet bort en rekke byggetomter. Det kom etter hvert til å bo en tallrik arbeiderbefolkning på Frednes' grunn. Deler av eiendommen fikk et bymessig strøk.
På en auksjon i 1871, kjøpte Christen Knudsen eiendommen Tordenskiolds gate 7 i Porsgrunn. Dette huset forærte han samme år til Porsgrunn arbeiderforening. Huset var et forholdsvis stort enetasjes hus med valmtak. Det brant ned i 1905, og et nytt murhus ble oppført samme sted.
I 1875 ble løpenummer 116f og løpenummer 118d sammenslått med løpenummer 116e (denne eiendommen). I matrikkelen av 1889 fikk disse løpenumrene bruksnummer 6 under Bjørntvet. Skylden ble samme år revidert fra 4 ort og 23 skilling til 4,26 mark.
Christen Knudsen døde 7. april 1888. I nekrologen i avisen «Grenmar» av samme dato het det mellom annet: «Den afdøde var en meget praktisk, dygtig og saare energisk Personlighed.»
Befolkningen i Langangen og Marka hadde lenge hatt et ønske om å få en kapellkirke i det nære miljøet. I 1888 fikk de uventede midler til å reise et slikt kapell. Avdøde skipsreder Christen Knudsens familie skjenket dette året 6000 kroner til kapell i Langangen på betingelse av at kommunen påtok seg de framtidige vedlikeholdsutgiftene. Etter en del strid om hvordan pengene skulle anvendes, ble kapellet reist og innviet våren 1891.
Familien Knudsen gav flere gaver og opprettet flere legater. Christen Knudsen og hustrus legat av 1885 til trengende på Øvre og nedre Frednes, var på 4000 kroner. Av rentene skulle 50 kroner tildeles en navngitt person. Etter hans død skulle det anvendes rasjoner på minst 10 kroner til jul for såkalte «husarme» på Frednes som ikke fikk hjelp fra den offentlige fattigkassen.
«En særskilt omtale fortjener Klevstrand husflidsskole», kan en lese i «Festskrift for Eidanger i anledning formannskapslovens 100 år jubileum» (side 66). Videre heter det: «Denne skoles tilblivelse og videre drift skyldes det i 1889 opprettede Skibsreder Chr. Knudsens og hustrus legat til en husflidsskole i Klevstrand distrikt, Eidanger prestegjeld». Legatets størrelse er kr. 11 000,00. Ved denne betydelige gave, der er en av de mange som familien Knudsen Frednes har skjenket til gavnlige formål, kunne husflidsskolen allerede i 1893 settes igang.»
Sønnen, Jørgen Christian Knudsen, drev sammen med sin bror, Gunnar Knudsen, skipsbyggeri og skipsrederi under firmanavnet «J. C. & G. Knudsen». Etter farens død overtok den eldste av sønnene, Jørgen Christian Knudsen, gården Frednes.
Jørgen Christian Knudsen (1843-1922) giftet seg i 1867 med Marie Henriette Resch (1845-1925).
Jørgen Christian og Marie Henriette hadde disse barna:
Jørgen Christian Knudsen begynte allerede som 12-åring å hjelpe sin far på kontoret. Etter avsluttet skolegang reiste han til England. Der gikk han i lære hos det kjente meglerfirmaet «H. Clarckson & Co.» i London.
Det skipsbyggeriet som Jørgen Christian Knudsen drev sammen med sin bror, bygde i perioden 1872-79 fem seilskuter på Frednes. Fra 1881 til 1885 ble det bygd 3 dampskip. Kompaniskapet ble deretter oppløst. Jørgen Christian Knudsen grunnla sitt eget rederi. I årene 1890 til 1904 fikk han bygd 4 skip, derav 1 seilskute og 3 dampskip. Seilskuta het «Skomvær» og ble bygd i Bergen i 1890. Den var på 1687 netto registertonn og er den største seilskuta som noensinne er blitt bygd i Norge.
Den første musikkforeningen i Porsgrunn kom i 1850-årene, men den gikk senere inn. I 1867 ble det stiftet en ny forening under navnet «Porsgrunn sangforening». Foreningen valgte Jørgen C. Knudsen som sin første formann.
Fra 1877 var Jørgen C. Knudsen medlem av Porsgrunn bystyre. Med unntak av et par perioder da han frabad seg gjenvalg, var han fra 1880-1906 byens representant på Stortinget. Jørgen C. Knudsen var en av de mest konservative menn på tinget og en av de ivrigste forkjemperne for unionen med Sverige. I 1904 flyttet han til den staselige og stilfulle murgården «Øvre Frednes» - som han hadde latt bygge. Det gamle huset ble forært til lokale for «Det Lutherske Sygehus». Øvre Frednes ble senere ombygd til Porsgrunn navigasjonsskole.
I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» om hagen på Øvre Frednes. Her heter det (side 502):
«Haven paa Øvre Frednes er parkmæssig anlagt og av betydelig størrelse. Frugthaven har ca. 90 trær i produktiv alder, der optar et areal av 6½ maal. Her findes de fineste sorter av epler og stenfrugter. Kjøkkenhaven har en masse rips, bringebær, stikkelsbær og jordbær og utgjør: ½ maal. Som ventelig optar den vakre og velstelte blomsterhave en fremragende plass i anlægget.»
Gårdsbruket ble forpaktet bort til to familier. De som drev gården bodde på Berglund under Frednes. Dette var en bolig som Christen Knudsen i sin tid fikk bygd da familien flyttet til Øvre Frednes.
Anders Olsen (født 1851) var gift med Karen Marie Kittilsen (født 1850). Begge ektefellene kom fra Brunlanes.
Anders og Karen hadde disse barna:
Kristian Mathisen (født 1867 i Gjerpen) var gift med Tobine Mathisen (født 1866 i Brevik).
Kristian og Tobine hadde disse barna:
Ved en skylddeling som fant sted i 1892, ble bruksnummer 24, Solbakken, skilt ut til Hans Thorsen Herøen med en skyld på 6 øre. Tre år senere ble en byggetomt, bruksnummer 34, Frednes, skilt ut og gitt en skyld på 3 øre. I 1899 ble bruksnummer 40, Berglund, skilt ut med en skyld på 6 øre.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det holdt et par skylddelingsforretninger. Dette førte til at den gjenværende skylden på hovedbølet i 1905 var redusert til 4,04 mark.
Bruksnumrene 27 til 31 hadde en samlet skyld på 52 øre. Disse eiendommene hadde hørt inn under Grønli (bruksnummer 5) fram til 1894. Da kjøpte Jørgen C. Knudsen dem av Isach Jacobsen.
Fra 1912 og utover ble det skilt ut nye byggetomter. Etter revideringen av kommunegrensene på begynnelsen av 1920-tallet, kom mesteparten av Frednes inn under Porsgrunn by. Dette området fikk senere et fullstendig bymessig preg. Det var bare den tidligere husmannsplassen Korporalrønningen samt omkring 180 dekar skog som ble liggende i Eidanger kommune.
I 1923 fikk Finn C. Knudsen skjøte på Korporalrønningen med flere for 99 000 kroner. Eiendommene ble slått sammen. I matrikkelen som kom ut åtte år senere hadde bruksnummer 6, Rønningen, en gjenværende skyld på 1,26 mark.
Finn C. Knudsen bodde sammen med sin familie på Østerli under Jønholt (bruksnummer 8), Denne eiendommen hadde han i 1897 fått som gave fra sin far. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1939 skjøtet Finn C. Knudsen eiendommen over på sine sønner, Eivind D. og Jørgen C. Knudsen. Verdien på eiendommen ble satt til 100 000 kroner.
Rønningen ble i årene etter krigen og fram til på begynnelsen av 1960-tallet, fullstendig oppdelt til byggeformål. I dag er området en sentral del av Porsgrunn storkommune.
| Utrag (s. 113-117) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 3. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |