Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Bjørntvedt

Gårdsnummer 46, bruksnummer 1

Per Chr. Nagell Svendsen

På slutten av 1700-tallet ble Bjørntvet solgt til Nicolai Benjamin Aall (1739-1798). Han var gift med Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741-1815). Etter Nicolai Benjamin Aalls død gikk Bjørntvet over til en sønn, Jørgen Aall.

Jørgen Aall (1771-1833) giftet seg i 1793 med Birgitte Gurine Weyer (1770-1819).
Jørgen og Birgitte Gurine hadde disse barna:

1. Amborg Nicoline, født 1795 - død 1859.
2. Hanna Thomine Magdalena, født 1796 død 1863. Gift 1818 med kjøpmann Jørgen Flood (1792-1867). Sønn av kjøpmann Peder Jørgensen Flood i Skien. Bosatt på Søndre Tveten (bruksnummer 1).
3. Nils Weyer, født 1797 - død 1846. Gift 1828 med Maren Otte Dedekam (1806-1871).
4. Marianne, født 1801 død -1826. Gift 1824 med Paul Linaae.
5. Konstanse, født 1808 - død 1832. Gift 1830 med Paulus Flood.
6. Elisabeth Jørgine, født 1810 - død 1873. Gift 1833 med artillerikaptein Jacob Schive Fabricius.

Jørgen Aall bodde for det meste i Porsgrunn. Han ble i 1814 valgt til medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll som representant for Porsgrunn.

I 1803 ble eiendommen Bjørntvet delt. Jørgen Aall beholdt Myrene (senere bruksnummer 16) med en skyld på 2 huder og 6 skinn, mens hovedbølet gikk over til en yngre bror, Nicolai Benjamin Aall. Denne eiendommen fikk en skyld på 9 huder og 6 skinn.

Nicolai Benjamin Aall (1776-1811) giftet seg med Anna Katrine Iversen (1786-1849). Hun var datter av skipsfører Lars Iversen og Inger Wright i Skien.
Nicolai Benjamin og Anna Katrine hadde disse barna:

1. Nicolai Benjamin, født 1805 - død 1873. Sogneprest. Gift med Anne Sophie Krøger.
2. Hans Cato, født 1807 - død 1862. Prost. Gift første gang med Karen Nicoline Harris.
   Gift andre gang med Olava Harris.
3. Jacob, født 1809 - død 1865. Student.
4. Jørgen Wright, født 1810 - død 1853. Distriktslege. Gift med Karen Daae Fasting Christensen.

Nicolai Benjamin Aall var utdannet i København og ved tyske og franske universiteter. Han var litterært interessert og tilbrakte det meste av sin tid med å studere.

Det ble i 1803 holdt en besiktigelsesforretning over Bjørntvet:

Hovedbygningen inneholdt 5 rom i 1. etasje og kjøkken med skorstein og bakerovn. I 2. etasje var det 2 store rom. På søndre side av våningsbygningen lå en drengestue. Både våningsbygningen og drengestua var bordkledd og tegltekt. Begge bygningene var tømret. I nærheten av våningsbygningen stod en uthusbygning som inneholdt 2 lader, en på hver side, og låve i midten. Uthusbygningen var i god og forsvarlig stand. Fjøset derimot var gammelt og falleferdig. Et nytt hus like ved var godt og beboelig.
Jordene hadde tidligere vært utarmet og dårlig dyrket. I 1801 ble det sådd 4 tønner havre, 1½ tønne bygg, 3 skjepper rug. Avlingen dette året er ukjent. Høyavlingen var i 1801 på 70 lass. På gården var det dette året 2 hester og 6 kuer. Siden 1801 var det blitt foretatt atskillige forbedringer på gården. Mellom 1801 og 1803 ble det satt opp 144 favner steingjerder. Det ble ryddet en del febeite i hjemmeskogen. I 1803 ble det sådd 10 tønner havre, 1¾ tønner bygg og 3 skjepper rug. Høsten samme år ble det sådd 7 skjepper rug. Gården hadde da 3 hester og 10 kyr. Det ble kalkulert at alle forbedringene på gården hadde kostet 944 riksdaler.

Etter Nicolai Benjamin Aalls død i 1811 gikk Bjørntvet over til enken, Anna Katrine Aall. Hun hadde kaptein Jens Aalborg og Jens Kiill til å hjelpe seg med å bestyre eiendommen.

Sølvskatten til Norges Bank ble utlignet høsten 1816. Enkefru Anna Katrine Aall ble krevd for 250 spesidaler. Hun var den nest største skattyteren i Eidanger, og bare kjøpmann Jørgen Flood på Søndre Tveten måtte ut med et større beløp (300 spesidaler).

Anna Katrine Aall satt med eiendommen fram til 1834. Ved en skylddeling som fant sted dette året, ble løpenummer 116b (senere bruksnummer 2), «Tolleskougen», fraskilt eiendommen og solgt til Ole Larsen Aalthveit. Denne eiendommen fikk en skyld på 6 skinn.

Hovedbølet ble samtidig solgt til Hans Holmboe Wright. Den gjenværende skylden på dette bruket var da redusert til 9 huder.

Hans Holmboe Wright (1795-1859) var født i Lardal. Han var sønn av skipskaptein Peder Wright som senere flyttet til Osebakken i Porsgrunn. Etter at familien kom til Porsgrunn, giftet Hans Holmboe Wright seg med Ingeborg Margrethe Høegh (1805-1871). Hun var datter av Anders Jensen Høegh i Brevik.
Hans og Ingeborg Margrethe hadde disse barna:

1. Petrea Caroline, født 1830 - død 1901. Ugift. Etterlot seg et legat: «Fondet til Understøttelse av enlige Kvinder av Embeds- og Borgerstanden i Porsgrund». Bosatt på Bjørntvet (bruksnummer 7).
2. Cathrine Elise, født 1837 - død 1912. Gift 1856 med kjøpmann Louis Vauvert (1829-1905). Sønn av kjøpmann Christen Thobias Vauvert. Bosatt på Bjørntvet (denne eiendommen).
3. Fredrik Andreas, født 1841 - død 1912. Gift 1871 med Olalia Amundsdatter (1848 -1924). Datter av Amund Olsen Tveten. Bosatt på Bjørntvet (denne eiendommen).

Hans Holmboe Wright var opprinnelig skipsfører. I 1829 kjøpte han Storgaten 222 i Porsgrunn. Denne eiendommen solgte han året etter at han hadde overtatt Bjørntvet. Fra 1849 eide han Storgaten 106 i et år.

«Bjørnthveit» eller «Bjarnethveit» hadde fram til 1838 matrikkelnummer 19 og 20 (henholdsvis østre og Vestre Bjørntvet). Dette året ble matrikkelnummeret forandret til 47. Hans Holmboe Wrights eiendom, løpenummer 116a, fikk samme år en revidert skyld på 15 daler, 3 ort og 14 skilling. Det var dette året ingen bruk i Eidanger med større skyld.

«Sundejordet», løpenummer 116o (senere bruksnummer 13), ble solgt til selveie i 1838. Denne eiendommen ble allikevel ikke skyldsatt før i 1883. Skylden ble da satt til 1 daler, 1 ort og 10 skilling.

I 1852 ble det avholdt en skylddelingsforretning. Da ble løpenummer 116c (senere bruksnummer 5), Grønli, solgt til Hans og Isak Jacobssønner. Året etter ble løpenummer 116d (del av det senere bruksnummer 6), Bjørntvet, fraskilt eiendommen og solgt til Simon Jacobsen. «Øienkastet» ble forpaktet bort i 1850-årene. Dette bruket ble allikevel ikke frasolgt og skyldsatt før i 1896. Eiendommen fikk da bruksnummer 37 og en skyld på 45 øre.

Hans Holmboe Wright eide og brukte Bjørntvet til sin død i 1859. Bruket gikk da over til hans eneste sønn, Fredrik Andreas Wright, for 1200 spesidaler til medarvingene.

Fredrik Andreas Wright (1841-1912) giftet seg i 1871 med Olalia Amundsdatter Tveten (1848-1924).
Fredrik Andreas og Olalia hadde ei datter: Ingeborg Marie, født 1872 - død 1919. Telefonistinne ved Porsgrunn telefonsentral i år 1900.

Under folketellingen i 1865 var Fredrik Andreas Wright ugift. På bruket bodde hans mor, Ingeborg Merethe, og hans eldste søster, Petrea Caroline, som var ugift. Til å hjelpe seg med gårdsdriften hadde de tre tjenestefolk. Det var Inger Olsdatter (født ca. 1839 i Porsgrunn), Halvor Johnsen (født ca. 1841 i Bø) og Marthe K. Olsdatter (født ca. 1844 i Gjerpen).

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at Fredrik Andreas Wrights eiendom hadde en skyld på 13 daler, 3 ort og 16 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 414¾ mål. Ved gården var det 12½ mål naturlig england. Det hørte ikke med hverken utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 16 tønner havre, 2 tønner bygg, 1½ tønne hvete, 1 tønne rug og 10 tønner poteter. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 7 fold bygg, 8 fold hvete, 8 fold rug og 7 fold poteter. Ved siden av det ble det dyrket 300 skippund høy.
På gården var det 4 hester og 20 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være neppe tilstrekkelig.
Det var skog både til husbruk og for salg på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og fura var 35 spesidaler.
Gården hadde lett atkomst til hovedveien, og eiendommen støtte mot byen Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å skrive ned skylden på eiendommen til 12 skylddaler, 3 ort og 18 skilling.

I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på garden. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 28-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 rullebod, 1 melkebod, 1 matbod, 1 drengestue, 1 bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 forstuegang, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer, 1 trappeoppgang til loftet - der det fantes 2 kamre. I bygningen en 4-etasjes, fire 3-etasjes og tre 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 980 spd., grunnmuren 50 spd., jernkakkelovnene 70 spd. En 1-etasjes fehusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 27 alen lang - 15 alen bred 5 alen høy, inneholdt 2 kufjøs innredet til i alt 24 kyr, 4 sauefjøs. Fehusbygningen ble taksert til 300 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført delvis av tømmer og delvis av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 81 alen lang - 12 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 låve, 3 lader, 1 vognskur, 1 stall innredet for 5 hester. I forbindelse med uthusbygningen var oppført av bindingsverk et materialskur, 52 alen langt - 13½ alen bredt - 5 alen høyt. Uthusbygningen og materialskuret, som støtte mot fehusbygningen, ble taksert til 520 spd. Et nytt vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10½ alen langt - 8½ alen bredt - 3½ alen høyt. Vognskuret ble taksert til 30 spd.

I 1871 ble løpenummer 116g (senere bruksnummer 7), Bjørntvet, fraskilt hovedbruket med en skyld på 1 daler, 3 ort og 16 skilling. Denne eiendommen gikk til godseierens søster, Petrea Wright.

Fredrik Andreas Wright skjøtet i 1882 eiendommen over på en svoger, skipsreder Louis Vauvert, for 36 000 kroner. Ekteparet Wright fortsatte imidlertid å bo på bruket.

Louis Vauvert (1829-1905) giftet seg i 1856 med Cathrine Elise Wright (18371912). Det var ingen barn i ekteskapet.

Louis Vauvert var kjøpmann og skipsreder i Porsgrunn. Han eide mellom annet Kjølnes gate 7 A (1869-70) og Storgaten 148 (1852 -99) i Porsgrunn. Sammen med sin hustru stiftet han flere betydelige legater.

Etter at Louis Vauvert hadde overtatt gården, ble det holdt flere skylddelingsforretninger på bruket. I 1882 ble løpenummer 116e (senere bruksnummer 10), Bjørntvet, skilt ut og solgt til Statsbanene (Jernbanen). Denne eiendommen fikk en skyld på 1 ort og 21 skilling.

Samme år ble det skilt ut to byggetomter, løpenummer 116m (senere bruksnummer 11) og løpenummer 116n (senere bruksnummer 12). I 1885 ble det skilt ut nok en byggetomt, løpenummer 116q (senere bruksnummer 15). Alle disse tomtene fikk hver sin skyld på 1 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav «Bjørntvet» gårdsnummer 46. Løpenummer 116a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 10 skylddaler, 1 ort og 14 skilling til 26,65 mark.

På 1890-tallet ble det skilt ut flere byggetomter (bruksnummer 25, 26, 35 og 38). En større skylddeling ble holdt i 1896. Da ble bruksnummer 37, «Øienkastet», skilt ut og solgt til Kirsten Jacobsen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 45 øre.

Louis Vauvert bodde ikke selv på Bjørntvet. Folketellingen fra år 1900 viser at de tidligere eierne, Fredrik og Olalia Wright, bodde på bruket sammen med sin datter, Ingeborg. Fredrik Wright levde sammen med sin kone på rentene, mens datteren arbeidet på Porsgrunn telefonsentral. Til å drive gården hadde Vauvert ansatt Johan Olsen fra Gjerpen.

Johan Olsen (født 1849 i Gjerpen) var sønn av Ole Rasmussen. Han giftet seg i 1872 med Inger Olsdatter (født 1838). Hun var datter av Ole Olsen Myrene.
Johan og Inger hadde disse barna:

1. Jacob, født 1872 - død 1872
2. Theodor, født 1874 i Porsgrunn

Ved folketellingen i år 1900 hjalp sønnen, Theodor Olsen, til med arbeidet på gården. Det gjorde også de to tjenestejentene, Nora Wessel (født 1878 i Stavanger) og Gunhild Svennungsen (født 1881 i Mo i Telemark).

På Bjørntvetjordet, innenfor Eidangers daværende grense, lå det på slutten av 1800-tallet tre små bedrifter. Det var en «Sko- og Trætøffelfabrik», trevarefabrikken «Nordkyn» og en leketøyfabrikk. Det ble dessuten opprettet et kalkverk på Bjørntvet. Omkring år 1900 fantes det en dampsag på Bjørntvets grunn. En mengde sagbruksarbeidere bodde i den umiddelbare nærheten.

Matrikkelen som utkom i 1905 viser at skylden på bruksnummer 1 da var redusert til 25,62 mark. Det var allikevel ingen bruk i Eidanger med høyere skyld dette året.

Louis Vauvert døde i 1905. Bjørntvet ble ikke solgt før i 1912. Den 1. juni dette år kunne en lese følgende avertissement i avisen «Gremnar»:

«Bjørntvet tilsalgs.

Til eiendommen hører ca. 297 mål god lettdreven innmark og ca. 1120 mål skog med havn. Om ønskes kan eiendommens tilliggende grundleier i Porsgrunn og Eidanger følge med i salget. Hovedbygningen, samt stor tidsmessig låve, stall og fjøsbygning med innlagt springvann har en samlet branntakst av kr. 28 900. På eiendommen finnes kalkfjell. Utmerket anledning til bortsettelse av byggetomter, da eiendommen støter opp til byen. Et fast lån til Opplysningsvesenets Fond på henved kr. 1 0 000 hviler på gården. Selges fra Louis Vauverts dødsbo.-

Gården ble etter dette solgt med besetning, redskap og avling samt grunnleier i Porsgrunn og Eidanger til brukseier Otto Rasmussen og bankdirektør Olav Versvik (se Fogteplassen under Herøya) for 136 000 kroner. Bruket var tidligere samme år blitt taksert til 115 000 kroner.

I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» om «Akerbruksredskaper» (side 29). I boka, som utkom i 1918, omtaler han Bjørntvet som et mønsterbruk

«Maskiner til vaararbeidet findes nu ogsaa mange steder. Et mønsterbruk er i denne henseende Bjørntvet gaard. Her has i bruk forskjellige sorter rulle- og labbeharver, gjødselspredningsmaskine, hyppemaskine, radsaamaskine somt maskine for saaning av kunstig gjødning. Der blev ihøst ogsaa demonstrert med pløiemaskine, men veiret var uheldig.

I slaatten anvendes en 2-hestes slaamaskine, hesterive eller rakemaskine, høispredning- og høivendingsmaskine, hesjevinde, og til kornet anvendes en praktisk meiemaskine. Ved tresking brukes en dobbelt selvrensende treskeverk med en 8-hestes elektrisk motor.

En mængde Norges salpeter anvendes baade til aker og eng her og tildels ogsaa paa andre steder.

En større eller mindre del superfosfat anvendes nu ogsaa paa de fleste jordbruk i sognet, likesom ophæsjing av høi begynder at komme mer og mer i mote. Kornhæsjer er nu aldrig at se.»

I 1914 ble bruksnummer 85, Stolpås, skilt ut og solgt til «Christiania Portland Cementfabrik». Denne eiendommen fikk en skyld på 1,75 mark.

Rasmussen og Versvik solgte i 1917 den resterende delen av eiendommen til et konsortium for 300 000 kroner. Dette konsortiet bestod av Lilla Ekeland, Sigurd Risting, Nils Tholfsen og Tholf Tholfsen.

Som følge av alle skylddelingsforretningene var skylden på bruksnummer 1 i 1931 redusert til 8,11 mark. Dette året bestod Bjørntvet av i alt 306 bruksnumre.

I 1936 fikk Hans A. Sneltvedt skjøte på bruksnummer 1 under Bjørntvet for 79 500 kroner. Med i denne summen var løsøre for 6500 kroner.

Hans Andreassen Sneltvedt (født 1893) er sønn av Andreas Sneltvedt og Kirsten Bugot i Gjerpen. I 1929 giftet han seg med Martha Asland (1895-1978).

Hans og Martha har en sønn:
Andreas, født 1930. Gift 1951 med Nelly Elida Ringstad (født 1929). Datter av Hans og Emma Ringstad fra Ulsteinvik på Sunnmøre.
Bosatt på Slettheim under Valler (bruksnummer 12).

I årene som fulgte etter at Hans A. Sneltvedt hadde kjøpt eiendommen på Bjørntvedt, ble det skilt ut en mengde hustomter. Skylden var på begynnelsen av 1950-tallet nedskrevet i 5 mark. I 1953 bestod eiendommen av 75 dekar dyrket jordbruksareal (leirmold). Den produktive skogen dekket av et areal på 200 dekar.

Våningshuset på gården ble bygd om før 1650. Det ble påbygd i 1798 under Nicolai Benjamin Aall. Tidligere hadde huset vært omkring halvparten så stort som det ble. Det var meningen å oppføre en større herskapsbygning på stedet. Da Aall døde, ble disse planene skrinlagt.

Nytt uthus ble bygd i 1884 og nytt innhus i 1939 etter at Sneltvedt hadde overtatt eiendommen. Branntaksten var i 1953 satt til 153 000 kroner. På gården var det dette året 1 hest, 9 kyr, 1 okse, 2 ungdyr, 1 gris og 20 høner.

Hovedbygningen på Bjørntvet ble revet i 1960-årene etter å ha blitt ekspropriert av kommunen. Det meste av gårdens innmark er frasolgt eller festet bort til tomter. Gårdens eier bygde seg en villa like nedenfor der hvor den gamle staselige hovedbygningen hadde ligget.

I 1962 fikk sønnen, Andreas Sneltvedt skjøte på gården som forskudd på arv. Eiendommen ble da verdsatt til 20 750 kroner. Andreas Sneltvedt bor sammen med sin familie på Slettheim under Valler (bruksnummer 12). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Også i de senere årene er det blitt skilt ut en del hustomter. På bruksnummer 1 blir det i dag ikke drevet noen form for gårdsbruk. Det tidligere jordbruksarealet er blitt delt opp til boligformål og veianlegg.

Eiendommen var i 1980 på ca. 3 mål innmark og ca. 150 mål skog. Skogen består av barskog og lauvskog. Det ble tidligere drevet ut ca. 30 m³ tømmer årlig. Tømmeret blir levert til Telemark Tømmersalgslag.