Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Gunneklev

Gårdsnummer 55, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Omkring 1810 ble Nedre Gunneklev delt i to bruk. Løpenummer 132 (senere bruksnummer 3) med en skyld på 1½ hud eides senere av Jørgen Aall, mens løpenummer 133 med en skyld på 2½ hud (denne eiendommen) eides av Jens Bucha.

Jens Bucha (ca. 1743-1851) var bosatt på Vestvold under Herøya (senere bruksnummer 19. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Han var skipskaptein før han gikk i land.

I 1823 solgte Jens Bucha «Strømtangpladsen» under Gunneklev med påstående hus (senere bruksnummer 5) til Torsten Jacobsen for 200 spesidaler. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 6 skinn. To år senere ble ½ skinn ført tilbake til moderbruket (denne eiendommen).

Jens Bucha solgte i 1826 løpenummer 133a til Halvor Olsen Høisæt. Overdragelsessummen ble satt til 1265 spesidaler.

Halvor Olsen (ca. 1787-1869) giftet seg med Ingeborg Kirstine Abrahamsdatter (ca. 1789-1844).
Halvor og Ingeborg Kirstine hadde disse barna:

1. Anne Gurine, født 1813 i Solum - død 1849. Gift 1838 med Hans Bentsen (1805-1895). Sønn av Bent Jacobsen Skielbugten. Bosatt på Tangen under Herøya (bruksnummer 15).
2. Karen Marie, født 1816 i Solum - død 1886. Ugift. Bosatt på Gunneklev (denne eiendommen).
3. Abraham, født 1819 i Solum. Skomaker. Ugift. Bosatt på Gunneklev (denne eiendommen).
4. Ole, født 1822 i Solum - død 1884. Ugift.
5. Ingeborg Kirstine, født 1825.
6. Maren Christine, født 1828.
7. Isine Martine, født 1833 - død 1891. Ugift.
8. Halvor, født 1838 - død 1898. Ugift.

Matrikkelen av 1838 viser at løpenummer 133a, Gunneklev, under matrikkelnummer 56 hadde en gammel skyld på 2 huder og ½ skinn. Samme år ble skylden på bruket revidert til 1 skylddaler, 1 ort og 16 skilling.

Ingeborg Kirstine Abrahamsdatter døde 1844. Skiftet etter henne viste en bruttoformue på 850 spesidaler og 79 skilling, mens nettoformuen beløp seg til 228 spesidaler og 113 skilling. Jordegodset under Gunneklev ble taksert til 800 spesidaler.

Under folketellingen i 1865 bodde Halvor Olsen på bruket sammen med fire ugifte barn: Karen, Abraham, Isine Martine og Halvor. På bruket bodde også to fosterdøtre:

1. Marie Andersdatter, født 1849 i Solum
2. Ida Martine Andersdatter, født 1859 i Solum

Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 72 mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården ble det holdt 1 hest, 3 kyr og 4 sauer. Havnegangen lå nær gården, men den var ikke tilstrekkelig stor. - På eiendommen fantes litt skog til vedbrenne.
Gården lå ved den rodelagte veien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 2 ort og 14 skilling.

I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang - 11 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet - der det fantes i kammer, I kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen fantes en 2-etasjes kakkelovn. Under bygningen var grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 190 spd., grunnmuren 10 spd., kakkelovnen 6 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bordkledd og bordtekt, 9 alen lang 8 alen bred - 3 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, samt 1 vedskur. Bryggerhusbygningen ble taksert til 20 spd. En 1-etasjes uthusbygning oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 25½ alen lang -12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert til 100 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 6 alen lang - 4½ alen bred - 3 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen støtte mot uthusbygningens sørvestlige ende. Den ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bordtekt, 11½ alen langt - 9 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 5 kuer, hadde sauefjøs. Fehuset ble taksert til 30 spd.

Halvor Olsen døde i 1869. I skiftet etter ham ble eiendommen verdsatt til 1200 spesidaler og utlagt sønnene, Abraham og Halvor Halvorssønner.

Abraham Halvorsen (født 1819 i Solum) og broren, Halvor Halvorsen (1838-1898), drev bruket sammen. De levde begge ugifte.
På slutten av 1870-tallet kom de opp i økonomiske vanskeligheter og måtte gi opp sitt bo. Auksjonsskjøte ble utstedt til Ida Martine Andersdatter Gunneklev for 5100 kroner.

Ida Martine Andersdatter (født 1859) i Solum) var «pleiesøster» av de tidligere eierne. Hun hadde gården fram til 1882. Da solgte hun den til James Franklin for 7600 kroner.

James Franklin (1858-1909) kom fra England. Han var sageier og trelasthandler i Porsgrunn. Gunneklev ble brukt som avlsgård. I 1885 solgte han bruket videre til konsul Hans J. Gregersen i Porsgrunn for 12 000 kroner.

Hans J. Gregersen (1832-1897) kom fra Modum i Buskerud og slo seg ned i Porsgrunn i 1859. Der bygde han opp en stor forretning som omfattet trelast, skipsbygging og skipsrederi.

Allerede året etter at Gregersen hadde overtatt bruket på Gunneklev, solgte han det videre til Lars Johnsen. Den nye eieren fikk skjøte på bruket for 12 000 kroner.

Lars Johnsen (1820-1905) var født på gården Kroken i Kjose. Han giftet seg med Anne Margrethe Olsdatter (1824-1899) fra Lysnestangen i Kvelde.
Lars og Anne Margrethe hadde disse barna:

1. Ole, født 1852 i Kjose. Sjømann. Ugift.
2. Søren, født ca. 1854 i Kjose. Skamhogg seg under tømmerhogst, døde av blodtapet.
3. Amund, født 1857 i Kjose - død 1941. Styrmann, senere gårdbruker. Gift med et søskenbarn, Karoline Marie Olsdatter (1860-1924). Datter av Ole Johnsen på Prestestrand under Eidanger prestegård. Bosatt på Lanner under Bjørkevold (bruksnummer 10).
4. Martin, født 1860 i Kjose - død 1947 Styrmann, senere forretningsmann. Gift første gang med Gunhilde Marie Nilsen (1853-1890) fra Langangen. Bosatt på Kokkersvoldstranda.
   Gift andre gang 1894 med Jacobine Kristine Birgitte Andersdatter fra Sauherad. Bosatt på Sundjordet.
5. Johan Kristian, født 1863 i Kjose - død 1950. Sjømann, senere sagarbeider. Gift 1886 med Karen Sofie Kristiansdatter (1859-1936) fra Bukkevika under Håøya. Bosatt på Herøya (bruksnummer 13), senere på Gunneklev (denne eiendommen).
6. Karl, født 1865 i Kjose - død 1945. Arbeidet på Treschows sag i Larvik. Gift med Olufine Kristiansen (1870-1950). Bosatt i Larvik.
7. Severin, født 1869 i Kjose - død 1945. Skomakermester. Gift med Elise Hansen (1876-1973) fra Knardalstrand i Solum. Bosatt i Porsgrunn.

Familien Johnsen bodde i mange år på «Saghogget» i Kjose. Der ble da også alle barna født. Bare den yngste sønnen, Severin Larsen, var igjen hjemme da Gunnklev ble kjøpt. De andre barna var dratt bort for forskjellige gjøremål.

Bakgrunnen for kjøpet av Gunneklev var en arv Anne Margrethe Olsdatter fikk etter en halvbror. Denne arven gjorde familien i stand til å kjøpe bruket. De slo seg ned på Gunneklev på forsommeren 1886.

Lars Johnsen hadde fra tidligere to brødre i Eidanger, Søren og Ole Johnssønner. De var skipsbyggmestere og bosatte seg sammen med sine familier på Prestestranda under Eidanger prestegård.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 133a, «Gunnekleven», bruksnummer 4 under gårdsnummer 55 med samme navn. Skylden på bruket ble revidert til 4,22 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde Lars Johnsen på Gunneklev som enkemann og rentenist. Bruket ble drevet av en sønn, Ole Larsen.

Til å hjelpe seg med dyrestell hadde de ei budeie, Ingeborg Olsdatter (født 1856 i Bø i Telemark). På bruket bodde også Anne Sagbakken (født 1863). Hun var lærerinne ved folkeskolen på Klevstrand.

I 1902 solgte Lars Johnsen bruket til en annen sønn, Johan Kristian Larsen. Han fikk skjøte for 9000 kroner.

Johan Kristian Larsen (1863-1950) giftet seg i 1886 med Karen Sofie Christiansdatter (1859-1936). Familien hadde tidligere bodd på Vestre Gården (bruksnummer 13 under Herøya). Denne eiendommen ble solgt da Johan Kristian Larsen overtok farsgården. (Slektsoversikten er tatt med under Herøya.)

På Johan Kristian Larsens tid var bruket på 70 dekar dyrket jord (sand- og leirjord). Den produktive skogen utgjorde 40 dekar, mens annen utmark dekket 40 dekar. På gården ble det holdt 2 hester, 9 kyr, 3 ungdyr og 2 griser. Det ble dessuten drevet med smågrisavl for salg.

Våningshuset er gammelt. Det er tømret og senere påbygd. Uthusene ble bygd i 1906.

I 1917 ble den første skylddelingen på bruket holdt. Da ble bruksnummer 7, «Fjeldly», fraskilt. På slutten av 1920-tallet ble det satt bort en mengde byggetomter. Dette først og fremst som følge av at Norsk Hydro hadde etablert seg på Herøya. Skylden på bruksnummer 4 var i 1931 redusert til 40 øre.

Johan K. Larsen skjøtet i 1943 den resterende delen av bruket over på sin yngste sønn, Anders Emanuel Larsen, for 9400 kroner. Et målebrev fra samme år viser at eiendommen da var ca. 2100 m². Den gjenværende skylden utgjorde 30 øre.

Anders Emanuel Larsen (født 1904) giftet seg med Ingeborg Dorthea Pedersen (født 1902) fra Vestre Porsgrunn.
Anders Emanuel og Ingeborg Dorthea har disse barna:

1. Bjørn, født 1923. Gift med Ester Svendsen (født 1927) fra Vestre Porsgrunn. Bosatt i Porsgrunn.
2. Erling, født 1928. Gift med Haldis Karlsen (født 1929) fra Bø i Tørdal.
3. Reidar, født 1930. Gift med Liv Selander (født 1937) fra Skien.
4. Arvid, født 1933. Gift med Elin Hustuft fra Hovenga i Porsgrunn.
5. Astrid, født 1936. Gift med Sigurd Asperusten (født 1929) fra Snertingdal i Oppland.
6. Ragnhild, født 1936. Gift med Roar Reiersen (født 1936) fra Knardalstrand i Solum.
7. Dagny, født 1941. Gift med Kjell Hansen (født 1941) fra Heistad.

Anders E. Larsen drev et transportfirma. Av gårdens areal var det bare liene (omkring 40 dekar) og et strandstykke igjen. På brukets tidligere grunn er det bygd vel 70 hus.

Fjorden like utenfor har fått sitt navn etter gården. Gunneklevfjorden er heller grunn. Før i tiden var det mye fisk i fjorden. Langsmed strendene vokste det høyt siv. Der fantes det ender og mange andre fuglearter. Området er nå totalfredet.