Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Bjørntvet var en eiendom fram til 1803. Jørgen Aall som overtok gården etter sin far, overdro hovedbølet til en yngre bror, Nicolai Benjamin Aall. Selv beholdt han Myrene, løpenummer 117 (senere bruksnummer 16), med en skyld på 2 huder og 6 skinn.
I 1825 ble Myrene delt og solgt til Franz Bendixen og Niels Johnsen (senere bruksnummer 16 og 18). Bendixen solgte i 1837 sin del av Myrene videre til Halvor Torstensen (se bruksnummer 16). To år senere ble ved en skylddeling løpenummer 117d (senere bruksnummer 3) skilt ut til Ole Larsen.
Det fraskilte bruket fikk en skyld på 3 ort og 4 skilling. Først i 1848 fikk Ole Larsen skjøte på eiendommen. Kjøpesummen ble da satt til 433 spesidaler og 40 skilling.
Ole Larsen (1792-1869) hadde i 1834 kjøpt løpenummer 116b (senere bruksnummer 2), Tolleskogen, av Nicolai Benjamin Aall. Han bodde på denne eiendommen sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Eiendommen på Myrene bestod vesentlig av skog. Ole Larsen lot bruket rydde og forpaktet det bort til Jacob Tolvsen.
Jacob Tolvsen (født ca. 1832) kom fra Porsgrunn. Han var gift med Hanna Rakstad (født ca. 1833) fra Skien.
Jacob og Hanna hadde disse barna:
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at skylden på eiendommen fremdeles var på 3 ort og 4 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 65½ mål. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Heller ikke fantes det skog på eiendommen, - hverken for eget bruk eller for salg.
Gården lå med lett atkomst til hovedveien, - om trent 1/8 mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket, men det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på eiendommen til I skylddaler og 7 skilling.
Etter Ole Larsens død i 1869 gikk eiendomsretten til bruket over til enken, Anne Wiersdatter. I 1871 fikk Ole Tollevsen Valler kjøpekontrakt på bruket for 650 spesidaler, men med forbehold om forkjøpsrett for selgerens svigersønn, Johan Petter Landgreen.
Johan Petter Landgreen (1828-1876) benyttet seg av denne retten og fikk i 1873 skjøte på eiendommen av sin svigermor for 650 spesidaler. Landgreen hadde i 1862 overtatt Tolleskogen etter sine svigerforeldre (senere bruksnummer 2). Han bodde på denne eiendommen sammen med sin kone, Anne Wilhelmine Olsdatter, og deres barn. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Etter Johan Petter Landgreens død i 1876 fikk enken bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ved en skylddeling som fant sted i 1878, ble løpenummer 117i (senere bruksnummer 23) fraskilt eiendommen med en skyld på 10 skilling. Denne eiendommen ble solgt til Lars Hansen Løkka.
I 1878 solgte Anne Wilhelmine Landgreen den resterende delen av bruket til konsul Albert Baumann og firmaet «Vauvert & Høegh» for kroner 5537,58. «Vauvert & Høegh» var i sin tid det største firmaet i isbransjen på disse kanter. Firmaet drev også et mindre skipsverft i Porsgrunn.
«Vauvert & Høegh» gikk konkurs i 1882. Skjøte på firmaets halvdel i løpenummer 117d, Myrene, ble av bestyrelsen i konkursboet solgt til Albert Baumann for 2500 kroner.
Baumann satt med den samlede eiendommen fram til 1887. Da skjøtet han Myrene over på Jens Kristian Iversen for 2800 kroner.
Jens Kristian Iversen var svigersønn av Anne Wilhelmine Landgreen. Han hadde året før kjøpt Tolleskogen av henne. Der bodde han sammen med sin kone, Annette Mathilde Landgreen, og deres barn. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Matrikkelen av 1889 gav Myrene bruksnummer 3 under Bjørntvet. Skylden ble samme år revidert fra 2 ort og 18 skilling til 2,57 mark.
I 1896 ble Tolleskogen (bruksnummer 2) delt i to like store bruk. Den fraskilte eiendommen fikk bruksnummer 36 og navnet Hvalstad. Denne eiendommen ble overdratt til Johan Olsen Traaholt.
Etter at familien Iversen hadde reist fra distriktet, fikk bankkasserer K. A. Andersen i 1904 fullmakt til å utstede skjøte på bruksnummer 3 og Hvalstad (bruksnummer 36) til Johan O. Traaholt. Skjøtet ble datert og tinglyst i 1907 for en kjøpesum av 6500 kroner.
Johan Olaf Olsen Traaholt (født 1866) var sønn av Ole Isaksen Traaholt (Lunde). Han levde ugift.
Matrikkelen av 1905 viser at bruksnummer 3 hadde en skyld på 2,57 mark, mens bruksnummer 36 ble skyldsatt til 1,67 mark. Den samlede skylden på Johan Olsens eiendom kom således opp i 4,24 mark.
Hvalstad ble i november 1905 delt i to bruk. Den søndre delen ble skilt ut med en skyld på 1 mark (bruksnummer 70). Etter denne skylddelingen har Nordre Hvalstad og Myrene blitt drevet som ett bruk under de samme eierne. Den offisielle sammenføyingen ble foretatt i 1956.
I 1913 ble bruket solgt på auksjon til Isak Halvorsen Kvæstad for 14 000 kroner. Johan Olsen Traaholt kjøpte etter dette gården Vesta på Håøya og flyttet dit.
Ved en skylddeling i 1918 ble bruksnummer 186, Myrland, skilt ut med en skyld på 6 øre. Fem år senere ble bruksnummer 257, Nordløkken, skilt ut med en skyld på 4 øre.
I 1925 skjøtet Isak Halvorsen eiendommen Nordre Hvalstad over på en svoger, Georg Hogstad, for 23 000 kroner. Selv tok Isak Halvorsen familien med seg og bosatte seg på farsgården under Kvestad (bruksnummer 3). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Georg Hogstad (født 1889 i Siljan) er sønn av Jakob Hogstad og Gunhild Island på Søndre Nordal i Bjørkedalen. I 1918 giftet han seg med Julie Margit Kjendalen (født 1897). Hun er datter av Johan Martin Larsen Kjendalen.
Georg og Margit har disse barna:
Georg Hogstad arbeidet i sine første ungdomsår i skogen. Så bar det til Sørishavet på hvalfangst. Senere gikk Georg Hogstad i snekkerlære og ble siden byggmester.
Sammen med sin kone, Margit Hogstad, drev Georg Hogstad eiendommen Nordre Hvalstad fram til å bli et mønsterbruk. For «stor dugleik i jordbruket» fikk ekteparet Hogstad i 1963 Telemark Landbruksselskaps hedersmedalje og diplom. Hogstad drev også med hesteavl og nådde god premiering for sine resultater.
På begynnelsen av 1950-tallet hadde Nordre Hvalstad en skyld på 3,14 mark. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde da 80 dekar (myr- og leirjord). På gården var det dette året 2 hester, 10 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 20 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring år 1900. I 1928 foretok Georg Hogstad en større ombygging av dette huset. Våningshuset inneholder to stuer, tre soverom, kjøkken, entré, bad og toalett.
Uthusene er gamle. De er ombygd flere ganger. Det ble lagt inn vann i husene i 1940. Branntaksten på bygningene var i 1953 satt til 40 000 kroner. Senere er det bygd nytt fjøs, stall, grisehus og låve foruten to garasjer og en korntørker.
På slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet ble det fraskilt en rekke byggetomter. Ved utløpet av 1962 var således skylden på eiendommen nedskrevet i 3,02 mark.
I 1968 ble bruksnummer 1097 sammenføyd med Nordre Hvalstad i henhold til begjæring og attest. Senere er det blitt fraskilt flere hustomter.
Georg Hogstad skjøtet i 1974 eiendommen over på sin eldste sønn, Jakob Hogstad. Overdragelsessummen ble satt til 100 000 kroner.
Jakob Hogstad (født 1925) giftet seg i 1976 med Elsa Johnsen (født 1929). Det er ingen barn i dette ekteskapet.
Det ble i januar 1976 undertegnet en ektepakt. Denne pakten slår fast at Hvalstad skal være Jakob Hogstads særeie.
På slutten av 1970-tallet ble det dyrket korn ved siden av at det ble holdt en del husdyr. I 1979 fantes følgende dyr på gården: 2 hester, 10 kyr, 3 griser og 50 høner.
| Utdrag (s. 108-111) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |