Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Heistad

Gårdsnummer 69, bruksnummer 12

av Per Chr. Nagell Svendsen

Etter et skifte i 1814 ble denne eiendommen skilt fra det senere bruksnummer 11. Begge brukene fikk en skyld på 1 hud og 9 skinn. Peder Olsen overtok hovedbruket, mens en yngre bror, Ole Olsen, overtok det fraskilte bruket (denne eiendommen). I 1819 fikk de to brødrene auksjonsskjøte av Peder Gundersen på plassen «Hagen» for 12 spesidaler.

Ole Olsen (ca. 1800-1876) var sønn av Ole Pedersen Skavrager. Han giftet seg i 1842 med Berthe Kirstine Larsdatter Heistad (1820-1911). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

I 1838 ble det utarbeidet en fortegnelse over alle gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Ole Olsens eiendom, løpenummer 174b under matrikkelnummer 71, «Heiestad», fikk en revidert skyld på 1 daler, 1 ort og 14 skilling.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at bruket var på 50½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, 3/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, hvete og poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte med noe skog til eiendommen, men bare for eget bruk.
Gården lå ved hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Det hørte ½ part i en fiskegrunn med til eiendommen. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 daler, 1 ort og 12 skilling.

Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at Ole Olsen og Berthe Kirstine Larsdatter hadde en fostersønn:
Lars Arvesen, født 1846 - død 1921. Gift 1878 med Anne Juliane Hansdatter (1855-1930) fra Brevik. Bosatt på Heistad (denne eiendommen).

På gården bodde også Bernhard Knudsen (født 1850). Han var tjenestegutt på bruket. Det bodde en hel rekke husmenn under gården. De var ved siden av arbeid med jorda, vesentlig sysselsatt som tømmerhoggere. (Se «Husmenn og festere».)

Etter Ole Olsens død i 1876 fortsatte enken, Berthe Kirstine Larsdatter, å drive bruket ved hjelp av sin fostersønn og en tjenestegutt.

I 1879 ble det holdt en skyldsetning på bruket. Da ble løpenummer 174c (senere bruksnummer 13), Lille Heistad, skilt ut til tjenestekaren på gården, Bernhard Knudsen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 3 skilling.

Berthe Kirstine Larsdatter gav i 1887 sammen med eieren av bruksnummer 11, J. P. Heistad, N. Andersen rett til å benytte sjøgrunnen «Heistadbukten» for sin isforretning på Nedre Lunde (bruksnummer 1). Den årlige avgiften ble satt til 5 kroner.

I 1888 skjøtet Berthe Kirstine Larsdatter bruket over på sin fostersønn, Lars Arvesen Ørvik, for 4500 kroner. Av dette beløpet skulle 500 kroner stå som pant i eiendommen inntil seks måneder etter selgerens død. Hun forbeholdt seg føderåd for resten av sin levetid.

Lars Arvesen (1846-1921) giftet seg i 1878 med Anne Julianne Hansdatter (1855-1930) fra Brevik.
Lars og Anne Julianne hadde disse barna:

1. Oluf Bertinius, født 1879. Sjømann i år 1900. Gift med Herda Bækkeland fra Horten.
2. Arnt, født 1880 - død 1930. Sjømann i år 1900. Gift med Anna Lindgren (1881-1932).
3. Christian, født 1885 - død 1952. Isarbeider og fisker i år 1900. Ugift. Bosatt på Heistad (denne eiendommen).
4. Ludvig Marius, født 1887. Gift med Jenny fra Setertangen.
5. Jenny Petrine, født 1889 - død 1966. Ugift.
6. Borghild Kristine, født 1891 - død 1968. Ugift.
7. Amunda Marie, født 1893 - død 1974. Ugift.

Lars Arvesen var isarbeider ved siden av at han drev gårdsbruket. I. C. Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» at Lars Arvesen og hans to sønner «har kaal og andre grønsaker til salg» (side 516).

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 174b bruksnummer 12 under gårdsnummer 69, Heistad. Skylden på bruket ble revidert til 3,54 mark.

Omkring 1890 bygde Lars Arvesen en isdarn med en jordfylling. Det ble anlagt en isrenne fra dammen og ned til sjøen, men det ble ikke bygd noe ishus. Forretningen var lagt opp til «vårskipning». Det vil si at isen som ble skåret, gikk direkte til skipning. Dette var en lite lønnsom forretning da en var helt avhengig av prisene om våren. Den totale levering var veldig varierende. Dette vesentlig på grunn av ulikt vanntilsig. Medeier i denne isforretningen var Hans Lunde. Lunde var senere i kompaniskap med Christen H. Lunde og Cornelius Røe innenfor samme virksomhet.

I 1893 ble det skilt ut en del med en skyld på 3 øre til bruksnummer 14, Høgeli. Dette bruket ble sammensatt av like deler fra bruksnummer 11 og bruksnummer 12 (denne eiendommen) med en sammenlagt skyld på 6 øre og festet bort til Elias Nilsen.
To år senere ble bruksnummer 16, 17, 18 og 19 skilt fra med en samlet skyld på 1,04 mark. Bruksnummer 16 fikk alene en skyld på 70 øre og ble solgt til Hans Lunde, Christen H. Lunde og Cornelius Røe som drev med eksport av is.
I 1895 ble det undertegnet en festekontrakt mellom Lars Arvesen Heistad og Søren Aasoldsen Ørvig angående to jordstykker. Godtgjørelsen skulle betales med 140 kroner samt 3 kroner i årlig leie.
Året etter ble bruksnummer 21 bortfestet til Eidanger ungdomsforening. Denne parsellen ble gitt en skyld på 5 øre.
I 1898 ble bruksnummer 22, «Fjeldstad», skilt ut med en skyld på 12 øre. Senere samme år ble bruksnummer 23, «Bækkevold», skilt ut med en skyld på 7 øre. Disse skylddelingene førte til at skylden på hovedbruket ble redusert til 2,26 mark.

Skjøtet på bruksnummer 12 (denne eiendommen) gikk i 1910 til en sønn, Christian Arvesen, for 7856 kroner. Med i denne summen var besetning med mer.

Christian Arvesen (1885-1952) levde ugift. På grunn av den sentrale beliggenheten ble omkring 10 dekar av bruket ekspropriert til tomter. Dette førte til at skylden på hovedbruket i 1949 var redusert til 98 øre.

På begynnelsen av 1950-tallet bestod det dyrkede arealet av 10 dekar (leirmold og sandmold). Den produktive skogen var på 80 dekar.
Våningshuset på gården ble bygd omkring 1820. Det ble ombygd og reparert i 1947. Uthusene ble satt opp i 1885 og bryggerhuset i 1920.

Christian Arvesen døde i 1952. Hjemmelen til eiendommen gikk i henhold til testamente av 13. januar 1931 til hans tre søstre.

Bruket ble i årene som fulgte helt oppdelt. Den gjenværende skylden var i 1963 nedskrevet i 23 øre. Det er senere blitt skilt ut flere deler.

Etter at de tre søstrene var døde, ble den resterende eiendommen i 1975 ved testamentfullbyrderen skjøtet over på Porsgrunn kommune. Overdragelsessummen ble satt til 230 000 kroner.