Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Søndre Ås (Nedre Ås)

Gårdsnummer 63, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1823 kjøpte Peder Amundsen løpenummer 157b (del av denne eiendommen) av sin far, Amund Pedersen, for 300 spesidaler. Skjøtet ble datert 12. juli dette året, men ikke tinglyst før 20 år senere. Ved skyldsetningen som fant sted i 1843, fikk den fraskilte delen en skyld på 1 ort og 20 skilling.

Peder Amundsen (1796-1866) var første gang gift med Margrethe Olsdatter Skavrager (ca. 1796-1844). I skiftet etter kona som døde i 1844, ble eiendommen utlagt stervboenkemannen, Peder Amundsen, for 250 spesidaler.

Da moren, Maren Eriksdatter, døde i 1857, gikk hjemmelen til hovedbruket (senere bruksnummer 1) over til den eldste sønnen, Peder Amundsen. Han bosatte seg på farsgården sammen med sin andre kone, Oline Marie Pedersdatter, og sine barn. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

I 1865 solgte Peder Amundsen løpenummer 157b til Erik Eriksen for 1030 spesidaler. Med på handelen hørte også løpenummer 157g med en skyld på 14 skilling.

Erik Eriksen (1829-1889) var sønn av Erich Nielsen på Nordre Ås. Han giftet seg i 1864 med Karen Helene Simonsdatter (1838-1900). Hun var datter av Simon Knudsen Grava.
Erik og Karen Helene hadde disse barna:

1. Marie Elise, født 1865 - død 1913. Gift med Gustav Peder Carlsen (1865-1950). Sønn av Carl Magnus Gustavsen Løvsjø. Bosatt på Nordre Grava (bruksnummer 2).
2. Simon Anton, født 1870 - død 1894

Erik Eriksen drev som skomaker. Under folketellingen i 1865 bodde familien sammen med konas foreldre på Nordre Grava (senere bruksnummer 2). Senere flyttet familien til Søndre Ås (denne eiendommen).

Herredsbeskrivelsen som ble avholdt samme år som folketellingen fant sted, viser at skylden på Erik Eriksens bruk under Ås var på 2 ort og 10 skilling. Gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 16 mål. Ved gården var det 1½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 140 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 2 sauer. Dyrene hadde en ubetydelig havn. - Av skogsprodukter fantes det litt ved til brensel.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo i sitt arbeid å la skylden forbli uforandret.

I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang - 12 alen bred - 15½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trapp til loftet. I bygningen 4 jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur. Grunnmuren var av gråstein og inneholdt 2 kjellere. Våningsbygningen ble taksert til 390 spd., grunnmuren 30 spd., jernkakkelovnene 36 spd. En bryggerhusbygning, oppført delvis av bindingsverk og delvis tømret, bordtekt, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, samt vedskur. Bryggerhusbygningen ble taksert til 30 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 18 alen lang - 8½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen stod en skottlade, oppført av bindingsverk, 18 alen lang - 4 alen bred - 3½ alen høy. En annen skottlade som også stod i forbindelse med uthusbygningen, var likeledes oppført av bindingsverk, 6½ alen lang - 4½ alen bred - 3 alen høy, ble benyttet til vognskur. En tredje skottlade som også stod i forbindelse med vognskuret, var tømret, 2-laftet, 6½ alen lang - 4½ alen bred - 3 alen høy. Uthusbygningen med skottladen ble taksert til 150 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 7 alen bred - 3½ alen høy, støtte mot uthusbygningens søndre ende, var innredet til 3 hester. Stallen ble taksert til 30 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen langt - 7½ alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 4 kuer og hadde sauefjøs. I forbindelse med fehuset stod et grisehus, tømret, 2-laftet, 4 alen langt - 3 alen bredt - 2 alen høyt. Fehuset med grisehuset ble taksert til 50 spd. En smie, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 14 alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy, ble taksert til 40 spd.

I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt for Eidanger. Har fikk «Søndre Aas» gårdsnummer 63. Løpenummer 157b og 157g ble sammenslått til bruksnummer 2. Den samlede skylden på eiendommen ble etter dette revidert til 1,34 mark.

Erik Eriksen døde i 1889. Hjemmelen til eiendommen gikk etter dette over til enken, Karen Helene Simonsdatter. Da broren hennes, Anders Simonsen, døde i 1896, overtok hun også farsgården under Nordre Grava (bruksnummer 2).

Karen Helene Simonsdatter døde i år 1900. Hjemmelen til eiendommene gikk etter dette over til hennes gjenlevende datter, Marie Elise Eriksdatter, og hennes mann. Familien var bosatt på bruksnummer 2 under Nordre Grava. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket).

Eiendommen på Ås ble delt i 1907. Skogen ble da skilt ut med en skyld på 27 øre og gitt bruksnummer 13, Bakkeskogen. Denne delen ble solgt til Erik Jacobsen.

Året etter solgte Gustav C. Grava, som da var enkemann og eneste arving etter Erik Eriksen, den resterende delen av Søndre Ås til Hans Halvorsen Aas for 6500 kroner. Skjøtet ble datert 14. desember og tinglyst to dager senere.

Hans Halvorsen Aas (1861-1941) var sønn av Halvor Hansen og Maren Olsdatter. Han hadde i 1894 overtatt farsgården, bruksnummer 5 under Søndre Aas, etter sine foreldre. Disse eiendommene ble senere drevet sammen. (Se bruksnummer 5.)