Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Søndre Rød

Gårdsnummer 62, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Dette bruket, løpenummer 156b, ble i 1833 skilt ut fra løpenummer 156a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 10 1/16 skinn. Skjøtet gikk samme år fra Søren Olsen til en svigersønn, Ole Johnsen Versvik, for 100 spesidaler.

Ole Johnsen (ca. 1784-1858) var gift med Martha Maria Sørensdatter (1800-1879). Familien var bosatt på Versvik under Ørstvet, (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

I 1838 ble det foretatt en revidering av skylden på de ulike eiendommene. Løpenummer 156b (denne eiendommen) fikk i matrikkelen en revidert skyld på 2 ort og 22 skilling.

Det ble i 1865 foretatt en beskrivelse, av de forskjellige eiendommene til bruk ved ny matrikkelreguIering (se senere). Den såkalte «herredsbeskrivelsen» viser at brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 18¼ mål. Ved gården var det 2¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 18 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 ku og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. Eiendommen hadde heller ikke tilstrekkelig med skog.
Bruket lå 1/8 mil fra den rodelagte veien og ½ mil fra Brevik. Det var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 ort og 16 skilling.

I 1868 fikk Knud Olsen auksjonsskjøte på denne eiendommen med flere for 820 spesidaler. Han satt dermed som eier av hele Versvik under Ørstvet. (Se dette.)

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 156b bruksnummer 2 under gårdsnumer 62, Søndre Rød. Skylden på bruket ble revidert til 1,48 mark.

I 1919 fikk to sønnesønner av Knud Olsen Versvik, Knut Versvik og Ingulf Versvik, skjøte på Versvik og bruksnummer 2 under Søndre Rød for 17 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg føderåd for resten av sin levetid.

Bruksnummer 2 under Søndre Rød ble i 1933 sammen med bruksnummer 5 under Ørstvet, solgt til Hans Anundsen Rød. Han fikk auksjonsskjøte på brukene for 10 500 kroner.

Hans Anundsen (1894-1953) var sønn av Anund Olsen Rød. Han giftet seg i 1923 med Karen Kastet (født 1899) fra Gjerpen.
Hans og Karen hadde disse barna:

1. Martha Kristine, født 1927. Gift 1951 med Georg Jonassen (født 1923). Sønn av Edvard Jonassen på Myrene. Bosatt på Søndre Rød (bruksnummer 1).
2. Anund, født 1933. Ugift. Bosatt på Søndre Rød (denne eiendommen).

Hans Anundsen Rød drev i en periode både bruksnummer 1 og bruksnummer 2. Etter hans død i 1953 fikk enken, Karen Rød, uskiftebevilling til bruksnummer 2.

Det ble i 1958 opprettet en overenskomst med A/S Rjukanfos om rett til å drive ut all kalkstein som måtte finnes på et nærmere bestemt område av denne eiendommen. Avtalen skulle være uoppsigelig i 30 år.

Bruksnummer 3, Storås, ble i 1959 skilt ut fra bruksnummer 1 med en skyld på 80 øre. Grunnbokshjemmelen til dette bruket ble beholdt av Martha Kristine Jonassen og Anund Rød. Året etter fikk Anund Rød skjøte på sin søsters del av Storås for 3500 kroner. Han skjøtet samme år sin halvdel av bruksnummer 1 over på sin medeier, Martha Kristine Jonassen.

I 1968 skjøtet Karen Rød bruksnummer 2 over på sin sønn, Anund Rød, for 17 000 kroner. Våningshuset med hage skulle tilfalle Anund Rød vederlagsfritt. Selgersken skulle ha rett til å bo i huset og ha full disposisjonsrett over dette så lenge hun levde.