Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Risøya

Gårdsnummer 32, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Risøya er et vanlig norsk øynavn. Første leddet av navnet kommer fra det gamle norske «(h)ris» som betyr krattskog.

Ved en skylddeling som ble avholdt i 1859, ble løpenummer 79b (denne eiendommen) fraskilt hovedbruket (senere bruksnummer 1) med en skyld på 10 skilling. Skjøtet på den fraskilte delen gikk samme år fra Jacob Frantzen til Hans Aletus Hansen og Carl Sørensen for 300 spesidaler. De to kjøperne var svogre og likeverdige eiere.

Hans Aletus Hansen (født ca. 1821) kom fra Langesund. Han giftet seg i 1843 med Ingeborg Margrethe Sørensdatter (født 1816) fra Siktesøya. Det var ingen barn i dette ekteskapet. Folketellingen fra 1865 forteller at ekteparet hadde ei fosterdatter:
Marie Sørensdatter, født 1848 i Langesund

Hans Aletus Hansen drev snekkervirksomhet ved siden av gårdsbruk og fiske. Han solgte i 1868 sin halvdel av bruket til sin medeier, Carl Sørensen, for 650 spesidaler. Carl Sørensen satt da som eneeier av «Risøen». Hans Aletus Hansen flyttet til Langesund.

Carl Fredrik Sørensen (1829-1906) var sønn av Søren Amundsen på Siktesøya. Han giftet seg første gang med Randine Larsdatter Lose (1828-1860).
Carl Fredrik og Randine hadde disse barna:

1. Søren Jensinius, født 1856 - død 1866
2. Randine Cathrine, født 1860 - død 1861

Randine Larsdatter døde i barselseng. Datteren Randine Cathrine ble døpt samme dag som moren ble begravd.

Carl Fredrik Sørensen giftet seg i 1862 med Laurine Sørensdatter (født 1830) fra Langesund.
Carl Fredrik og Laurine hadde disse barna:

1. Randine Cathrine, født 1862. Gift 1897 med styrmann Peder Karinius Hansen fra Helgeroa i Brunlanes.
2. Simon Petter, født 1864.
3. Carl Ludvig, født 1866.
4. Søren Jensinius, født 1867.
5. Samuel Kaurin, født 1870. Styrmann. Gift 1898 med Nella Severine Olsen.
6. Karen Elise, født 1872. Gift 1898 med styrmann Halvor Sørensen fra Helgeroa i Brunlanes.

Ved folketellingen i 1865 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Anne Nielsdatter (født ca. 1848).

Carl Sørensen var fraktemann ved siden av at han drev gårdsbruket. På 1860-70-tallet drev han med trelasthandel til Danmark. Carl Sørensen hadde for øvrig eierandeler i tre skip.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 forteller at gårdens åker og dyrkede eng var på 13 mål. I tillegg var det omtrent 6 mål naturlig england ved gården. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden var på ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 8 tønner poteter. Avlingen utgjorde 6 fold korn og poteter. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 3 sauer. Havnegangen ble oppført som ikke tilstrekkelig. - Det fantes ikke skog under eiendommen.
Bruket ble karakterisert som lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Skylden ble foreslått hevet til 1 ort og 4 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 79b, «Risøen», bruksnummer 2 under gårdsnummer 32, «Bjørkøen». Skylden på bruket ble revidert fra 10 skilling til 65 øre. Carl Sørensen hadde også en eiendom under Siktesøya (bruksnummer 6). Denne eiendommen fikk i 1889 revidert sin skyld fra 21 skilling til 51 øre.

Under folketellingen i år 1900 var kona, Laurine Sørensen, midlertidig fraværende i Porsgrunn. På bruket bodde det ei tjenestejente med navn Olea Vestlid (født 1883). Hun tok seg vesentlig av dyrestellet på bruket.

I 1905 skjøtet Carl Sørensen bruket over på skipsfører Halvor Sørensen for 3500 kroner. Bruket må senere ha kommet tilbake til Carl Sørensen, for i 1907 gikk skjøte fra bestyreren i Carl Sørensen Risøens konkursbo til Amund Jacobsen Bjerkøen for 7000 kroner.

Amund Jacobsen (1854-1938) var sønn av Jacob Amundsen Tangene på Siktesøya. Han giftet seg med Johanne Elise Sørensdatter Leerstang (1866-1929).
Amund og Johanne Elise hadde ei datter:
Bertha Marie, født 1888. Gift 1911 med Kristen Andreassen (1887-1948). Sønn av Andreas Kristensen Sanna. Bosatt på Risøya (denne eiendommen).

Johanne Elise Sørensdatter døde i 1929 og mannen, Amund Jacobsen, i 1938. Hjemmelen til bruket gikk etter dette over til Bertha Marie Sanna som eneste arving etter sine foreldre.

Bertha Marie Amundsdatter (født 1888) giftet seg i 1911 med Kristen Andreassen Sanna (1887-1948).
Kristen og Bertha Marie hadde disse barna:

1. Arne Amund, født 1911. Gift 1935 med Gudrun Theodorsen (født 1910) fra Stokke i Vestfold.
2. Egil, født 1913 - død 1930.
3. Margot Elise, født 1915. Gift 1938 med Trygve Larsen Hellenes (født 1914) fra Sandar i Vestfold.
4. Gerd, født 1918. Gift 1944 med Odd Bredo Nilsen (født 1919) fra Sandefjord.
5. Sverre, født 1923. Gift 1951 med Aase Anderssen (født 1927) fra Stokke i Vestfold.
6. Gunnar, født 1927. Gift 1954 med Inger Johanne Sørensen (født 1933) fra Sandar i Vestfold.

På gården var det innhus, uthus og sjøbod. Innhuset var innredet til to familier. Det bestod av seks rom og kjøkken. I kjelleren var det brønn. Det ble lagt inn elektrisk strøm i 1949.

Selve bruket var på omkring 25 mål innmark og 15 mål utmark. Av gårdens skog omtaltes litt krattskog og noen lauvtrær.

I 1941 skjøtet Bertha Marie og Kristen Sanna eiendommen over på Christian J. Reim fra Porsgrunn. Overdragelsessummen var 35 000 kroner. Bruket hadde fremdeles en skyld på 65 øre.

Christian J. Reim (født 1873) var verkseier i Porsgrunn. Han brukte eiendommen som landsted om sommeren. I 1953 skjøtet han denne eiendommen og eiendommer i Porsgrunn og Solum over på A/S Porsgrunds mekaniske verksted for 945 000 kroner.

Den første skylddelingen på bruket ble holdt i 1954. Da ble bruksnummer 30, Knatten, fraskilt med en skyld på 3 øre. I 1959 ble bruksnummer 31, Utsyn, fraskilt med en skyld på 2 øre.