Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Tangene

Gårdsnummer 31, bruksnummer 8

av Per Chr. Nagell Svendsen

Den sørlige delen av Siktesøya kalles Tangene. I 1801 skjøtet Søren Amundsen denne delen av øya over på Christen Halvorsen fra Geitøya i Brunlanes for 480 riksdaler. Den fraskilte delen fikk en skyld på 3 skinn. (Se bruksnummer 1.)

I det gamle panteregisteret er eiendommen nærmere spesifisert:

«Begynder ved Kalveholtets strand ved nordre kant ved Vandet, og gaaer østover til Vandet, paa den andre siden til Fjeldet paa den Vestre Kandt. Alt hvad som findes søndenfor denne strækning tilhører kjøberen.»

Christen Halvorsen solgte i 1827 bruket til en sønn, Peder Christensen. Han fikk skjøte for 600 spesidaler.

Underskrevne Christen Halvorsen Gjederøen tilstaaer herved og gjør bekjendt at have solgt og afhendet, ligesom jeg herved selger, skjøder og aldeles afhender fra mig og arvinger til min kjære og ælste søn skibskapetaine Peder Christensen og hans Arvinger, min efter skjøde af 8. april 1801, tinglest 23. november 1801, eyende plads Tangene kaldet, som fra skjødet gården Sigtesøen i Eidaiiger prestegjeld og efter en under 1te oktober 1801 afhold lovlig skyldsætningsforretning er skyldsatt for 3 skind, hvilken jordeyendom med paastaaende huuse og udhuusebygninger jeg herved erklærer at have solgt til bemeldte min søn for 600 spesidaler. Og da disse sex hundrede spesidaler rigtig ere mig betalte, saa kjender jeg for mig og Arvinger, ingen videre rett eller adgang at have til eller udi overmeldte jordeiendom Tangene kaldet, men samme at følge og tilhøre bemeldte min søn skibskapetaine Peder Christensen og hans arvinger som en fri og frelst eiendom, for hvilket salg jeg bliver hjemmelsmand efter loven. Om dette salg er ingen foregaaende skriftlig contragt oprettet. Til bekreftelse under min haand i vidners nærvær.

Til vitterlighet      Brevig 4de sept. 1827
O. Riis Ole J. Berg     Christen Halvorsen

Matrikkelen av 1838 viser at Tangene hadde løpenummer 78 under matrikkelnummer 32, «Siktesøen». Skylden på bruket ble revidert til 1 skylddaler, 1 ort og 5 skilling.

Peder Christensen Barfod var sjøkaptein og skipsreder. Etter hans død ble bruket i 1856 solgt på auksjon til Erik Nilsen. Han var sønn av Nils Arvesen Auen. I 1862 solgte Erik Nilsen bruket videre til en svoger, Jacob Amundsen Aas, for 800 spesidaler.

Jacob Amundsen (1819-1895) var sønn av Amund Pedersen Aas. Han giftet seg i 1853 med Marthe Marie Nilsdatter (1830-1896). Hun var datter av Nils Arvesen Auen.
Jacob og Marthe Marie hadde disse barna:

1. Amund, født 1854 - død 1938. Gift 1888 med Johanne Elise Sørensdatter (1866-1929). Datter av Søren Mikkelsen Leerstang. Bosatt på Risøya under Bjørkøya (bruksnummer 2).
2. Karen Marie, født 1856 - død 1914. Gift med Torjus Kristoffersen fra Stathelle i Bamble.
3. Jacob, født 1863 - død 1951. Gift med Marie Pettersdatter (1876-1962). Datter av Petter Andreas Hansen fra Langesund i Bamble. Bosatt på Tangene (denne eiendommen).
4. Anders, født 1867 - død 1891. Makrellfisker. Druknet i Kalven.

I herredsbeskrivelsen av 1865 ser vi at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 5¾ mål. Den naturlige enga ved gården var på 8¾ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden var på 1/8 tønne bygg og 1/8 tønne hvete. Ved siden av ble det satt 5 tønner poteter. Avlingen viste 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 16 skippund høy.
På gården var der 1 ku og 2 sauer. Havnehagen til dyrene ble karakterisert som neppe tilstrekkelig.
Det fantes skog til brensel på eiendommen. Bruket hadde en fiskegrunne til egen disposisjon.
Gården var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Skylden på bruket ble foreslått nedsatt til 2 ort og 18 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav Tangene bruksnummer 8 under gårdsnummer 31. Skylden på bruket ble revidert til 1,53 mark. Jacob Amundsen eide for øvrig en del av Bjørkøya (bruksnummer 4) med en skyld på 16 øre.

I 1891 overdrog Jacob Amundsen bruket til en sønn, Jacob Jacobsen. Han fikk skjøtet for 2900 kroner.

Jacob Jacobsen (1863-1951) giftet seg med Marie Pettersdatter (1876-1962) fra Langesund.
Jacob og Marie hadde disse barna:

1. Anders, født 1900 - død 1981. Gift med Solveig Bjørnø (født 1904) fra Arøya i Brunlanes. Bosatt på Tangene (denne eiendommen).
2. Betzy Johanne, født 1902. Ugift.
3. Mary, født 1907. Gift med Hans Tormodsen Ørjevik. Sønn av Ole Tormodsen fra Langesund og Asta Ørjevik.

Jacob Tangene livnærte seg som fisker ved siden av at han drev gårdsbruket. Ramberg omtaler i «Boken om Eidanger» Jacob Tangene som en storfisker (side 209).

Samme år som Jacob Jacobsen overtok bruket etter sin far, lot han skille ut bruksnummer 9, Tangene søndre, til en eldre bror, Amund Jacobsen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 64 øre.

Amund Jacobsen var sammen med sin familie bosatt på Bjørkøya (bruksnummer 2). I 1910 solgte han Søndre Tangene tilbake til sin bror for 4300 kroner.

På Tangene var det innhus, bryggerhus, uthus og sjøbu. Innhuset bestod av tre rom og kjøkken. Det ble lagt elektrisk kraft til bruket i 1949.

Den dyrkede jorda utgjorde omkring 17 dekar. Det meste var eng. Skogen dekket 60 dekar. Det var 2 kuer på gården. I Kalvedalen stod det tidligere en sagstilling (oppgangssag).

I 1941 ble bruksnummer 28, Furulund, skilt ut fra bruksnummer 9. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 4 øre.

Etter at Jacob Jacobsen døde i 1951, fikk kona, Marie Jacobsen, uskiftebevilling. Da hun døde, gikk hjemmelen over til de tre voksne barna.

I 1970 kjøpte Anders J. Tangene ut sine to søsken på deres tredjeparter. Hver part ble verdsatt til kr 22 333,33.

Anders J. Tangene (1900-1981) var gift med Solveig Bjørnø (født 1904) fra Arøya i Brunlanes.
Anders og Solveig har disse barna:

1. Sigrun, født 1930. Gift med Kåre Bakken.
2. Ruth, født 1932. Gift med Jens Strandheim fra Mo i Rana.
3. Jan Øyvind, født 1943.

Tangene er på 350 dekar. I 1974 gikk skjøtet på eiendommen over til sønnen, Jan Øyvind Tangene, for 55 600 kroner. Selgeren forbeholdt for seg og sin kone livsvarig fritt husvære med nødvendige ytre rom, rett til vedfang og til bruk av sjøbod, brygger, båtplasser o.l. Den femårige verdien av føderådet ble satt til 6000 kroner. Det er senere skilt ut noen tomter fra Søndre Tangene.

Jan Øyvind Tangene var sjømann fram til 1977. Da begynte han med fiske. Han er bosatt på Tangene sammen med sin mor, Solveig Tangene, i det huset som hans far bygde i 1927.