Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Fra gammelt av het eiendommen «Næpedalen». Forstavelsen «næpe» forekommer i atskillige stedsnavn. Den skriver seg fra veksten av samme navn som tidligere var mye dyrket her i landet. Før poteten kom var den langt mer benyttet som menneskeføde enn den er i dag.
Nepedalen var til å begynne med en husmannsplass under Bjønnes. I 1830 ble plassen skilt ut fra hovedbruket og solgt til Ole Jacobsen Berg. To år senere skjøtet han Nepedalen over på Ole Halvorsen for 200 spesidaler.
Matrikkelen av 1838 viser at «Næpedalen» hadde løpenummer 67d under matrikkelnummer 28, «Bjørnnæs». Skylden på bruket ble revidert fra 49/128 skinn til 4 skilling.
Ole Halvorsen bodde på øya i Brevik. I 1844 solgte han bruket til Søren Nilsen for det samme som han selv hadde gitt.
Søren Nilsen (født ca. 1812) giftet seg i 1837 med Lene Gundersdatter (1817-1899). Hun var datter av Gunder Jacobsen Bjønnes.
Søren og Lene hadde disse barna:
Søren Nilsen var matros. Under folketellingen i 1865 bodde kona, Lene Gundersdatter, på stedet som enke. På bruket bodde også de to yngste bana. Sønnen, Hans Jacob Sørensen, var sjøfarende.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 8 mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne havre og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 5 skippund høy.
På gården var det 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. - Det hørte ikke noen skog med til eiendommen.
Gården lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på eiendommen til 14 skilling.
I Adressetidende av 7. oktober 1873 kunne en lese følgende proklamasjon:
«I boet efter afdøde Lena Gundersdatter Næpedalen under Bjønnæs og før afdøde mand Søren Nielsen er 2 arvinger angivelig i Amerika, Sønnerne Nils og Hans Jacob som indkaldes for at melde seg for skifteretten. Dat. 2/10 - 1873.»
Eiendommen i boet ble senere samme år solgt til Peder Pedersen Røra for 1000 spesidaler. Peder Pedersen la ned gårdsbruket. I stedet anla han en isforretning med ishus og isrenne på stedet. Selve Nepedalen ble demmet opp til en isdam som valr større enn den som fantes på Solvik.
Matrikkelen av 1889 gav «Næpedalen» bruksnummer 3 under gårdsnummer 27, Bjønnes. Skylden på bruket ble revidert fra 4 skilling til 32 øre.
I 1896 solgte Peder Pedersen halvparten av Nepedalen med påstående isbedrift til Carl Johansen Sandøen for 5000 kroner. Etter Carl Johansens død i 1942 gikk hjemmelen til hans halvdel av eiendommen over til arvingene. (Se bruksnummer 8 under Sandøya.)
Året etter skjøtet arvingene sin del over på Einar Moe (født 1901) for 8250 kroner. Nepedalen hadde da en skyld på 30 øre etter at bruksnummer 22, Ekeli, var skilt ut i 1912.
I 1972 fikk Marit Akselsen (født 1930) og Einar Moe (født 1933) skjøte uten vederlag. Det er senere holdt en skylddeling på bruket.
Utdrag (s. 509-510) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |