Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Ved en skylddeling som ble avholdt i 1852 mellom eieren av løpenummer 81 (senere bruksnummer 5) og dennes stesønn, Johan Hansen, ble løpenummer 81d (senere bruksnummer 8) fraskilt. De to brukene fikk hver en skyld på 4 ort og 9 skilling.
Johan Hansens foreldre, Hans Johnsen og Sara Kristine Nielsdatter, eide Jordet og vestre del av Sandøya. Det fortelles at Hans og Sara bodde i det huset som Ingevald Eriksen senere bodde i. De hadde uthusene på Jordet hvor det på denne tiden ikke fantes innhus.
Bryggerhus ble bygget i 1852, og nytt våningshus ble reist i 1860. Uthusene lå tidligere nedenfor våningshuset. Borte under fjellet stod ei smie.
Johan Hansen (1833-1906) var gift med Karen Margrethe Christiansdatter Leerstang (1829-1903).
Johan og Karen Margrethe hadde disse barna:
Ved folketellingen i 1865 bodde det ei tjenestejente på gården. Hun het Karoline Olsdatter (født ca. 1853) og kom fra Larvik.
Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var dette året 42½ mål. Ved gården var det 28¾ mål naturlig england. Det lå ingen utslått til gården. Eiendommen hadde omtrent 2 mål udyrket jord som var skikket til oppdyrking.
Årlig utsæd var på 1 tønne havre, ¼ tønne bygg og 15 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 24 skippund høy.
På gården var det i 1865 i alt 1 hest, 1 ku og 3 sauer. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig med havnegang.
Det var skog på bruket, men ikke for salg. Eiendommen hadde rettigheter til en fiskegrunne.
Bruket ble karakterisert som lettbrukt og godt dyrket. Skylden på eiendommen ble av herredskommisjonen foreslått hevet til 1 daler og 9 skilling.
I 1867 ble løpenummer 81e (senere bruksnummer 9) skilt ut fra løpenummer 81d (denne eiendommen). På den fraskilte tomta bygde kommunen den første skolen på Sandøya. Skolen var beregnet for øyene, Bjønnes og Ytre Bergsbygda.
Fem år senere ble løpenununer 81f skilt ut fra løpenummer 81a (senere bruksnummer 5). Denne eiendommen ble lagt til løpenummer 81d. I 1879 ble løpenummer 81g skilt ut fra løpenummer 8la. Denne delen kom også til å bli drevet av Johan Hansen.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 81 d, bruksnummer 8, løpenummer 81 f fikk bruksnummer 10, mens løpenummer 81 g, Kula, fikk bruksnummer 11. Skylden på brukene ble revidert fra 4 ort og 8 skilling til 2,97 mark, fra 2 ort og 18 skilling til 1,65 mark og fra 9 skilling til 23 øre. Den samlede skylden kom således opp i 4,85 mark.
I 1899 ble bruksnummer 13 skilt ut fra bruksnummer 10 med en skyld på 10 øre. Tomta ble skilt ut for å gi plass til skolen som dette året ble flyttet dit. Skolen ligger også i dag på dette stedet.
Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at foreldrene hadde alle tre barna hjemme hos seg. De var ugifte og hjalp til med arbeidet på gården.
Den yngste sønnen, Carl Johan, drev en isforretning ved siden av gårdsarbeidet. Omkring 1905 overtok han driften av gårdsbruket. Det bestod da av bruksnummer 8, 10 og 11 med en skyld på ialt 4,75 mark.
Carl Johan Johansen (1871-1942) var gift med Barbara Johnsen (født 1882).
Carl Johan og Barbara hadde disse barna:
Carl Johan Johansen engasjerte seg også innen politikken. Han satt i herredsstyret i tre perioder (1905-10, 1917-19).
I 1909 ble bruksnummer 14, Jordet, skilt ut fra bruksnummer 8. Samtidig ble bruksnummer 15, Jordet, skilt ut fra bruksnummer 10. Året etter gikk skjøte til Karl Lunde og Simon Bjerketveit på bruksnummer 9, 11, 14 og 15 for 30 000 kroner.
Søsknene til Carl Johan, Hans og Sara Johansen, ble etter brorens død sittende med bruksnummer 8 og 10. Eiendommen ble kalt Vestly og hadde i 1931 en skyld på 74 øre.
I 1937 kjøpte Niels N. Stamland eiendommen Vestly. Stamland drev landhandleri på Sandøya fra 1928 til 1939. Da overtok en sønn, Alf Stamland, landhandleriet, og Niels N. Stamland flyttet til Vestly. Der bodde han til sin død i 1960. (Slektsoversikten er tatt med under Stamland, bruksnummer 1.)
Det ble skilt ut en del tomter fra eiendommen slik at skylden i 1943 var på 46 øre. Dette året ble Vestly solgt til sønnen, Åge Stamland, for 16 000 kroner. I årene som fulgte, ble eiendommen totalt oppstykket i hus- og hyttetomter.
Karl Lunde skjøtet i 1921 sin part av bruksnummer 9, 11, 14 og 15 over på sin medeier, Simon Bjerketveit, for 16 000 kroner. Simon Bjerketveits eiendommer på Sandøya ble delt i ett gårdsbruk og en skogseiendom. Bruksnummer 9 og bruksnummer 30 (skilt ut fra bruksnummer 14 og 15) ble i 1921 solgt til Lars Gusfre for 18 000 kroner. Den gjenværende skogseiendommen ble beholdt av Bjerketveit.
Simon Bjerketveit bodde på Rørarød i Bergsbygda (bruksnummer 2). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Der drev han som kjøpmann, men han drev også en del med kjøp og salg av skog og tømmer. Han eide omkring halve Sandøyskogen. Dette var en skog på omkring 300 dekar. Det ble avholdt en del skylddelingsforretninger før hjemmelen til de gjenværende eiendommene i 1970 gikk til barna.
Skogen eides i 1977 av Hermod og Sigurd Bjerketveit. Hermod Bjerketveit eide 5/6 etter å ha kjøpt ut sine andre søsken. Sigurd Bjerketveit satt med den parten som han arvet etter sine foreldre.
Lars Gusfre (1898-1968) var sønn av Oluf Larsen Gusfre og Nora Andersen fra Holmestrand. Han giftet seg i 1922 med Dyveke Dagmar Nystrand (1902-1960). Hun var datter av Boie O. Nystrand og Fredrikke Evensen i Skien.
Lars og Dyveke Dagmar hadde disse barna:
Noen år etter at Lars Olufsen Gusfre hadde overtatt gården, brant uthuset, som i sin tid var reist av John Halvorsen, ned til grunnen (i 1929). To av barna hadde lekt med fyrstikker. Det tok fyr, og på et øyeblikk stod hele låven i full flamme. Ungene kom seg ut. Men den yngste av dem, en fire år gammel gutt, ble så redd da han så hva de hadde satt i gang, at han løp og gjemte seg under låven. Det ble satt i gang leteaksjon. En håpet at gutten hadde gjemt seg i skogen, men til sist fant en de forkullede restene etter den omkomne.
Låven ble bygd opp igjen året etter. Tidligere lå låven på nordsiden av våningshuset. Den nye låven ble lagt mot sør. Bruket fikk elektrisk kraft i 1921. Vann ble lagt inn til husene i 1949.
I 1931 ble det bruket som Lars Gusfre drev, skyldsatt til 1,28 mark. Eiendommen var da på cirka 50 mål innmark og 15 mål utmark.
Av navn på gårdens åkrer og jorder kan nevnes: Smiestøkke, Postekra, Rodishullet (Rolighetshullet) og Sika. Postveien gikk om vinteren i gammel tid over jordet som i dag kalles «Postekra». En annen vei gikk over Løvøya, forbi Dikkon og Trompetholmen hvor postkjøreren blåste i posthomet.
På Dikkon hadde bruket en utslått. Høyet derfra ble kjørt hjem på vinterføre. Navnet «Dikkon» har sannsynligvis sin opprinnelse i et dialektord for «dere». Sagnet forteller at det var en gammel mann som tidligere eide stedet. Mannen var tilflytter, og når han skulle jage folk, ropte han: «Dikkon må komme dikkon avgårde!»
På slutten av 1940-tallet var det 1 hest og 3 kyr på gården. Havnegangen til dyrere ble leid i Jordets tidligere skog.
Gården ble i 1948 vesentlig drevet som gartneri. Ved siden av ble det høstet frukt fra omkring 100 frukttrær. Det ble også satt en del poteter.
Bruket ble i 1963 skjøtet over på sønnen, Lars Gusfre, for 40 000 kroner. Løsøre ble til sammen verdsatt til 5000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Lars Gusfre (født 1927) er gift med Reidun Sevaldsen (født 1940).
Lars og Reidun har ei datter:
Dyveke, født 1971
Våningshuset er modernisert innvendig. Utvendig er det tatt sikte på å føre huset mest mulig tilbake til det opprinnelige med halvvalmet tak som var den vanlige byggeskikken i Eidanger den gang det ble bygd. Våningshuset hadde til å begynne med kjøkken og to rom, - foruten en uisolert gang. Senere er det bygd på for bad og toalett. På loftet er det innredet til to soverom.
Det er i dag ingen dyr på gården. Drivhusene blir drevet om våren med utplantingsplanter. På bruket blir det dyrket jordbær, poteter og litt grønnsaker. Frukttrærne er hogd ned. Det er utparsellert 12 hyttetomter fra eiendommen.
| Utdrag (s. 596-600) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |