Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Myren

Gårdsnummer 28, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Myren var til omkring 1800 bare et vanlig jorde under Bjønnes. Eiendommen ligger til Ormerfjorden, - sørvest for gården Bjønnes.

Jordstykket ligger inneklemt mellom to åser. I nord ligger Hasalåsen. Sør for denne åsen går det en bred klove opp i fjellet. Der ligger det et jorde som blir kalt for Linekra, - lunt og varmt mellom fjellene. Der ble det tidligere dyrket lin.

Eiendommen Myren består av 7-8 dekar jord og noen lier med lauvskog. Den nordre delen har fått navnet «Valbergstad». Der stod det tidligere et lite hus. Den sørlige delen kalles «Myren» eller «Svenskeplassen».

De to delene var fra først av to eiendommer. Valbergstad hørte inn under Bjønnes fram til 1855 (se senere). Fra da av har Valbergstad og Myren hatt samme eiere og brukere.

«Valbergstad» ligger tett ved fjorden. Her er det et fint svafjell som tidligere ble brukt til garntørk. Utenfor er det gode fiskeplasser.

«Myren» har sannsynligvis aldri vært bebodd og drevet som et bruk. Derimot har stedet ofte gått på handel mellom byfolk og bønder som hver for seg brukte jorda som slåttemark for sine hjemmedyr.

I 1819 satt Lars Elriksen fra Brevik som eier av Myren. Eiendommen var ikke skyldsatt.

Skipper Hans Sørensen fikk i 1834 auksjonsskjøte på stedet for 60 spesidaler. To år senere solgte han eiendommen til Anders Nielsen Sundsaasen for 200 spesidaler.

Matrikkelen av 1838 gav Myren matrikkelnummer 29. Stedet hadde tidligere hørt inn under matrikkelnummer 27, Bjønnes. Løpenummer 74 fikk en ny skyld på 2 ort og 8 skilling.

Anders Nielsen solgte i 1841 stedet videre til farger Niels Hansen i Brevik. Etter Niels Hansens død overtok enken bruket. Hun giftet seg senere med Ole Jacobsen som også var farger i Brevik. Ole Jacobsen skjøtet i 1847 eiendommen Myren over på Niels Christiansen Leerstang for 300 spesidaler.

I 1855 solgte Niels Christiansen Leerstang løpenummer 74, Myren, til skipsfører Svend Eriksen for 300 spesidaler. Svend Eriksen hadde i 1848 overtatt løpenummer 67c, Valbergstadstykket, etter sin far, Erik Svendsen, for 90 spesidaler.

Erik Svendsen kjøpte i 1832 Valbergstad fra Ole Jacobsen for 50 spesidaler. Denne eiendommen, løpenummer 67c, var tidligere skilt ut fra Bjønnes. Matrikkelen av 1838 reviderte skylden på «Valbergstadstykket» fra 49/128 skinn til 4 skilling.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Svend Eriksens enke i Brevik satt som eier av løpenumrene 67c og 74. Den samlede skylden på de to eiendommene var 2 ort og 12 skilling.
Løpenummer 67c, Valbergstad, bestod av 7¾ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til dette bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 7 skippund høy.
På bruket ble det holdt 4 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ikke noe skog med til bruket.
Valbergstad lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på dette bruket til 21 skilling.
Myren hadde 5¼ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden var på 3/8 tønne havre. Avlingen viste 6 fold. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På bruket ble det holdt 5 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. Det hørte ikke noe skog med til denne eiendommen.
Myren lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive ned skylden på eiendommen til 2 ort.

I 1872 fikk Hans Gundersen Bjønnes auksjonsskjøte på Myren og Valbergstad. Dermed ble disse eiendommene igjen lagt inn under hovedbølet på Bjønnes.

Etter Hans Gundersens død gikk hjemmelen til Myren og Valbergstad til en svigersønn, Nils Olsen Haaøen. Hjemmelsdokumentet ble datert 9. desember 1885 og tinglyst seks dager senere.

Nils Olsen bodde på Vesta under Håøya (senere bruksnummer 12). Han brukte Myren som underbruk og utslått av denne eiendommen.

Matrikkelen av 1889 gav Myren gårdsnummer 28. Løpenummer 74 og 67c fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort og 12 skilling til 1,60 mark.

Myren ble i 1908 solgt fra Nils Olsen Haaøen med verge A. Ramberg til Johan Traaholt for 1400 kroner. Traaholt solgte senere samme år bruket videre til Hans Nilsen Haaøen for 1450 kroner.

Hans Nilsen satt ikke lenge med eiendommen. Han solgte Myren samme år som han selv hadde overtatt eiendommen, til Peder M. Berg for 1650 kroner.

Peder M. Berg brukte stedet som utslått. Det ble også tatt ut brensel til eget bruk.

I 1922 solgte Peder M. Berg eiendommen til Hans Hansen Røe for 2500 kroner. Skjøtet ble datert 1. august og tinglyst 8 dager senere.

Samme år ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 2, Solli, fraskilt med en skyld på 1 øre.

I 1926 solgte Hans Hansen Røe bruket til Isak Børresen for 5000 kroner. Isak Børresen bodde på Krøstangen under Bjønnes. Myren kom dermed til å bli drevet sammen med Krøstangen som bruket går i dele med.

Det ble i 1956 holdt tre mindre skylddelinger på Myren. Da ble bruksnummer 3, Steinsvik, bruksnummer 4, Knausen, og bruksnummer 5, Solgløtt, fraskilt med en skyld på henholdsvis 2 øre, 2 øre og 1 øre. Den gjenværende skylden på Myren var etter dette nedskrevet i 1,54 mark.

I 1969 ble Myren sammenføyd med bruksnummer 4 under Bjønnes, Krøstangen, i henhold til begjæring og attest.

Husmenn under Myren

På 1700-tallet var det en husmannsplass på Myren. Denne plassen ble nedlagt før år 1800.