Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Folketellingen av 1801 viser at det bodde to gårdbrukerfamilier under gården Hvalen foruten en husmannsfamilie. Det ene bruket ble drevet av Ole Hansen.
Ole Hansen (ca. 1756-1844) giftet seg i 1788 med Maria Abrahamsdatter (1766-1803). Hun var datter av Abraham Aasoldsen.
Ole og Maria hadde disse barna:
Ole Hansen var salmaker. Han brukte først bruket sammen med sin svigerfar, - senere alene.
Kona, Maria Abrahamsdatter, døde i 1803. I skiftet etter henne ble det opplyst at boet eide et beboelseshus som var verdsatt til 170 riksdaler og en ladebygning med låve og fehus til en verdi av 80 riksdaler.
Året etter ble det holdt en besiktigelsesforretning over bruket. Ole Hansen hadde da 1 ku og noen sauer. Utsæden var 1¼ tønne korn. Det var skog til bygningstømmer og brensel på bruket.
Husene på gården var satt opp nord for jordene. Eiendommen ble taksert til 300 riksdaler.
I 1807 kjøpte Ole Hansen et jordstykke av Søren Gundersen Hvalen på det senere bruksnummer 1 for 180 riksdaler. Dette jordstykket fikk en skyld på 2½ skinn. Det strakte seg fra et berg ved sjøen og fulgte bergkanten til husmannsplassen Kåsene. Derfra gikk det nedover til vannet igjen.
Vel tjue år senere, i 1828, kjøpte Ole Hansen et stykke av eiendommen til Iver Abrahamsen Skjelsvik (senere bruksnummer 1 under Skjelsvik) for 27 spesidaler og 60 skilling. Dette jordstykket, Kåsa, fikk løpenummer 149b og en skyld på ½ skinn. Ti år etter ble Kåsa solgt til Jacob Sørensen Hvalen (senere bruksnummer 3 under Hvalen).
Ole Hansen lot i 1832 eiendommen under Hvalen dele i to like deler mellom de to sønnene sine, Ole og Abraham Olssønner. Hver del ble betalt med 72 spesidaler, 2 ort og 12 skilling.
I 1838 utkom en matrikkeloversikt for Eidanger. Her fikk Hvalen matrikkelnummer 62. Abraham Olsens eiendom, løpenummer 154a, med en gammel skyld på 1¼ skinn fikk en ny skyld på 1 ort, mens Ole Olsens eiendom, løpenummer 154b, med en gammel skyld på 1¼ skinn fikk en ny skyld på 23 skilling.
Ole Olsen (født 1797) giftet seg i 1826 med Anne Marie Christoffersdatter Koggersvold (født ca. 1798).
Ole og Anne Marie hadde disse barna:
Ole Olsen oppførtes i kirkeboka både som husmann og innerst. Det samme ble broren, Abraham Olsen.
Abraham Olsen (1802-1844) var gift med Karen Marie Larsdatter (1813-1888).
Abraham og Karen Marie hadde disse barna:
I 1838 solgte Ole Olsen halvparten av eiendommen sin til Abraham Olsen for 24 spesidaler. Seks år senere fikk samme mann auksjonsskjøte på den andre halvdelen for 80 spesidaler. De to eiendommene, løpenummer 154a og 154b, ble dermed sammenlagt til ett bruk.
Abraham Olsen døde i 1844. Skiftet etter ham ble gjort opp i 1847. Boet utgjorde da brutto 200 spesidaler og 48 skilling og netto 43 spesidaler og 18 skilling. Bruket ble taksert til 180 spesidaler og utlagt sønnen, Lars Olaus Abrahamsen.
Det ble enken, Karen Marie Larsdatter, som kom til å drive bruket videre. I 1850 lot hun skille ut løpenummer 154c (senere bruksnummer 6) til Iver Anundsen Skjelsvik for 50 spesidaler. Den fraskilte delen fikk en skyld på 11 skilling.
I 1865 ble det foretatt en beskrivelse over alle gårdsbrukene i herredet. Denne oversikten viser at Lars Olaus Abrahamsens bruk hadde en skyld på 1 ort og 12 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 5 mål. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1/16 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 4 skippund høy.
På gården var det 3 sauer. Dyrene hadde ingen havnehage. - Det hørte ikke med noen skog til eiendommen.
Gården lå i nærheten av hovedveien og sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 16 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at Karen Larsdatter bodde på bruket sammen med tre barn. Det var Karen Abrahamsdatter, Lars Abrahamsen og Abraham Tollefsen (født ca. 1850). Brukets navn ble i folketellingslisten oppgitt å være «Hvalskaasa».
Moren, Karen Marie Larsdatter, solgte 1879 bruket til sin yngste datter, Karen Lovise Abrahamsdatter, for 96 kroner. Med i overdragelsesbetingelsene var bruksrett eller i tilfelle føderåd. Datteren var på dette tidspunktet fremdeles ugift, men hun hadde en sønn med arbeidsmann Anton Christensen (fra Skibtvedt):
Lars Abraham Martinius, født 1872 - død 1927. Påkjørt og drept av toget. Sjømann, senere arbeider. Gift 1894 med Gurine Hansdatter (1862-1933) fra Brevik. Bosatt på Hvalen (bruksnummer 6).
Karen Lovise Abrahamsdatter (1842-1923) giftet seg i 1885 med Iver Anundsen (1827-1915). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Den nye matrikkeloversikten som utkom i 1889, gav løpenummer 154a og b bruksnummer 5. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 1 ort og 12 skilling til 37 øre.
I 1902 ble bruksnummer 18, Fjærstrand, skilt ut med en skyld på 6 øre. Denne parsellen som utgjorde en del av Hvalen isforretning, ble solgt til kaptein N. J. Nilsen.
Etter Iver Anundsens død overtok enken, Karen Lovise Anundsen, bruket. Hun døde i 1923. Året etter gikk bruket over til sønnen, Lars Abraham Martinius Hvalen. Den nye eieren var tidligere bosatt på bruksnummer 6. (Se dette.)
I 1928 ble bruksnummer 5 og bruksnummer 41 solgt til Amund Hansen Tangen for 10 000 kroner. Skjøtet ble datert 18. august og dagbokført 28. august samme år.
Amund Hansen Tangen (1902-1952) var sønn av Hans Amundsen. Han giftet seg i 1928 med Ingrid Grava (født 1905). Hun er datter av Kristian Olsen Grava.
Amund og Ingrid har disse barna:
Amund Hansen Tangen drev mye med fiske. I 1962 fikk sønnen, Hans Kristian Tangen, skjøte på denne eiendommen og bruksnummer 41 samt bruksnummer 76 under Skjelsvik for 45 000 kroner.
Hans Kristian Tangen (født 1932) giftet seg i 1958 med Elsa Kaasa (født 1935).
Hans Kristian og Elsa har disse barna:
Hans Kristian Tangen er lærer. Dessuten driver han med bunngarnsfiske på hobby-basis.
Utdrag (s. 404-406) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |