Harald Hals: Eidanger bygdehistorie. B. I

Eidanger på 1500-1600-tallet

Nye næringsveier ny | Nyrydding, folketall og eiendomsforhold | Statens krav | Religion, prest og kirke | Redskap og innredning | Kilder

Redskap og innredning

Den viktigste kilden til kjennskap om hvordan folk bodde, hvilke klær de bar, hvilke redskaper de brukte, og hvilket husgeråd de hadde, er skiftene. Av dem er ikke så svært mange bevart fra 1600-tallet når det gjelder Eidanger, men de som finnes, kan fortelle en del.

Det var vanlig med mange hus på gården, alle av tømmer. Som regel fantes egen stallbygning, fjøsbygning, sauehus samt et stabbur.

Innhuset bestod mange steder ikke av mer enn stue, kjøkken og en liten kåve, men hos rikere bønder kunne det være atskillig større. Innredningen var ikke ulik den som fantes på Bjørntvedt i 1699. I kjøkkenet her fantes en liten jern-kakkelovn, og i stua en kistebenk, en slagbenk samt et bord med krakk til, mens det i kammerset fantes en gammel seng. I skiftet ble også oppført en trekkøvn, et vråskap, og en stolpeseng, uten at det går klart fram hvor dette stod.

Av klær hadde bonden på Bjørntvedt foruten vanlig vadmelstøy en svart «pollernillis Kiol» med skjorte, en «karmands kiol» og bukser av grått «surs».

I skiftene stod ellers vanligvis også andre klær oppført. Bøndene kunne ha en del linklær, vesentlig som sengetøy, og noen lerretsklær. Noen skinnfeller fantes gjerne også. Mer velhavende hadde også litt sølvtøy og noen tinntallerkener. Ellers var nok det lille bordbestikket som fantes, tillaget av tre. Bøker var sjeldne. I skiftene er aldri oppført mer enn to eller tre, gjerne Bibel og salmebok. Alt i alt kunne verdien av innboet i skiftene i gjennomsnitt dreie seg om en 15 til 20 daler.

Gårdsredskapen var som regel ikke verdt så mye. Den var oftest nokså enkel. Plogen og harven var av tre, bare skjæret og ristilen av jern; veltefjøla var flat. Av annen gårdsredskap fantes bare noen økser, ljåer, kløvsadler, sleder, litt seletøy, og en slipestein. En del bønder ved fjorden og på øyene hadde også båt med seil og noen garn.

Inneredskapen bestod av gryte og stekepanne, bryggerkjel og brødtakke, samt av og til en brennevinskjel. I skiftene ble gjerne verdien av gårdsredskapene satt til 8-10 daler. Hadde bonden båt, kunne den i enkelte tilfelle komme opp i 20-25 daler. Inneredskapen ble gjerne taksert til 12-15 daler.

Selv om både gårds- og inneredskapen var enkel, vitner enkelte opplysninger i skiftene om sølvtøy, tinntallerkener og litt finere klær, om at det personlige forbruket på 1600-tallet var litt mer preget av overflod og luksus enn tilfellet sannsynligvis var tidligere. I Eidanger var det nok først og fremst skogsnæringene som hadde skapt grunnlaget for dette. Dessverre eksisterer ingen skifter fra rene småkårshjem i bygda på 1600-tallet, så hvordan strandsittere, husmenn og småbrukere hadde det hjemme hos seg selv, vites ikke, men en kan trygt gå ut fra at det var tarvelig og uten det husgeråd som hos gårdbrukere på mellomstore og store gårder kunne live opp i tilværelsen.

I bygdesamfunnet selv var det i ferd med å bli et skarpere skille mellom bønder og småkårsfolk enn tilfellet pok hadde vært etter den store Mannedauden. I løpet av det neste århundret skulle dette skillet bli enda dypere.

Kilder - eidanger på 1500-1600-tallet

Kap. Nye næringsveier.

Sagbruk og skogbruk: (R.A.) Lensregnskaper Bratsberg len, tollregnskap 1585, lister over sagskatten ca. 1600-1651, sakefall 1630-31. (SLA.) Bratsberg amt-dokumenter, pk. 274, 19/12-1611, 14/11-1612, 12/7-1613, pk. 302 7/9-1589, 15/1-1615, 24/10-1616, 8/11-1617. Norske herredagsdombøker 2. rekke, bd. 3, s. 207-09. Seierstad: Skiens historie bd. 1, s. 86-229.

Framveksten av Porsgrunn og Brevik: (R.A.) Fogedregnskaper - Bratsberg, bevis 1674. Seierstad: Skiens historie, bd. 1, s. 158-229. Tønnessen: Porsgrunn bd. 1, s. 13-99. Kaare Svalastoga: Byer i emning, s. 9-78, 186-215.

Kap. Nyrydding, folketall og eiendomsforhold.

Nyrydding - ødegårder - husmenn - gårddeling: (R.A.) Lensregnskaper Bratsberg len, jordebok 1585-86, saltverksregnskap 1603, skattemanntall 1610-11, saltverksskatt 1613-14, jordebok 1615, skattemanntall 1619-20, jordebok 1624, skattemanntall 1630, do. 1635, do. 1637, do. 1640, do. 1643-44, koppskatt 1645, rosstjenesteskatt 1645, skattemanntall 1647-48, femdalerskatt 1650, skattemanntall 1650-51, do. 1652-53, do. 1654-54, do. 1655, odelsskatt 1655, skattemanntall 1660-61. Sogneprestens manntall 1664. Matrikkelen 1665. Fogedregnskaper - Bratsberg, skattemanntall 1662-63, jordebok 1662, leilendingsskatt 1668, odelsskatt 1670-71, gårdmanntall 1672, jordebok 1676, skattemanntall 1678, jordebok 1676, skattemanntall 1678, jordebok 1680, leilendingsskatt 1680, do. 1684, rosstjenestemanntall 1685, leilendingsskatt 1687, kontribusjoner 1692, do. 1696, skattemanntall 1697-98, matrikkel 1699. Pouel Huitfelds stiftsbok, s. 55-,57.

Folkemengde: (R.A.) Lensregnskaper Bratsberg len, skattemanntall 1610-11, koppeskatt 1645, rosstjenesteskatt 1645, skattemanntall 1660-61, landkommisjonen 1661. Fogedregnskaper, leilendingsskatt 1680, skattemanntall 1697-98-99. Prestens manntall 1664. Skoskatten 1711. Folketellingen 1769. Do. 1801. (SLA.) Bratsberg amt - dokumenter, pk. 294, manntallet 1725.

Feavl og korndyrking: (R.A.) Kvegskatten 1657. Prestens manntall 1664 - utfyllende bemerkninger. Matrikkelen 1665.

Eiendomsforhold: (R.A.) Lensregnskaper Bratsberg len, jordebok 1615, skattemanntall 1647-48, landkommisjonen 1661. Fogedregnskaper - Bratsberg, gårdmanntall 1672, kontribusjoner 1692. C. S. Schilbred: Herregården Bjerkevoll i Eidanger og en adelig slektskrets. Seierstad: Skiens historie, bd. 1, s. 159-229. Sverre Steen: Norske folks liv og historie, bd. 5. Tidsrummet 1640 til omkring 1720, s. 262-72.

Kap. Statens krav.

Saltverk - kullbrenning: (R.A.) Lensregnskaper Bratsberg len, saltverksregnskap 1603, saltverksskatt 1613-14, skatteklage - almuen i Bamble fogderi 1611. Tønnessen: Porsgrunn, bd. 1, s. 19-20. Jens Kraft: Topographisk-statistisk beskrivelse over kongeriket Norge, bd.3, Bratsberg amt, s.36-118, bd.2, Jarlsberg og Laurviks amt, s.813-896.

Øvrighetspersoner - rettsvesen: (SLA.) Bratsberg amt - dokumenter, pk. 274, 1596 (udatert), 16/3-1611, 17/3-1611, 19/12-1611, 30/8-1615, 6/9-1615, 19/2-1§j7, pk. 302. 7/9-1585, 15/3-1615, 24/10-1616, 8/11-1617, 26/9-1633. Bamble tingbok 1690-93, 1316-1693. (R.A.) Lensregnskaper Bratsberg len, tingvitner 1629, jordebok 1585-86, sakefall 1611, 1615-16, 1620-21, 1622-23, 1624-25, 1627-28, 1629-30, 1630-31, 1631-32, 1633-34, 1634-35, 1637-38, 1639-40, 1642, 1644, 1652, 1654-55, 1655-56, 1656-57, 1657-58, 1660-61, bevis 3/9-1661, tingvitner 21/7-1660, 3/9-1661. Fogedregnskaper - Bratsberg, bevis 5/5-1674, 14/8-1674, 17/3-1699, fogedregnskapene 1684. Prestens manntall 1663.

Militærstellet: (R.A.) Lensregnskaper Bratsberg len, knekteskatten 1611, sakefall 1656. Norske missiver - danske kanselli, 31/1-1631. (St.A.) Bratsberg amt - dokumenter, pk. 274, 7/1-1638, rulle over marinelegd 1688. Seierstad: Skiens historie, bd. 1, s. 169,

Skyssplikt - veivesen: (R.A.) Lensregnskaper - Bratsberg len, sakefall 1620-21. Jens Nillsson: Visitasbøker 1574-1597, s. 431-32.

Skattene: (R.A.) Lensregnskaper Bratsberg len, knekteskatten 1611 - bilag. Fogedregnskaper Bratsberg, kontribusjoner 1692. Andreas Holmsen: Norges historie, s. 451-56.

Kap. Religion, prest og kirke.

DX bd. IX, 314~1521, s. 464-65. (RA.) Lensregnskaper Bratsberg len, sakefall 1611, 1615-16, 1622-23, 1624-25, 1629-30, 1631-32, 1638-39, 1656-57. Rentekammeret: kirkeregnskaper 1667, 1668, 1669, geistlige jordebøker 1664. Landkommisjonen 1661 - Jordebok over kirkens og prestens innkomst. Prestens manntall 1664 - tilleggsopplysninger. (SLA.) Bratsberg amt - dokumenter, pk. 274, 6/2-1612, 23/10-1612, 13/11-1612, pk. 282 inventarliste 1655-60, kirkens regnskaper 1655, 1656, 1657, 1658, 1659, 1660. Christiania stiftsdireksjon, kirkeregnskap 1673, 1674, 1675, 1676, 1677, 1678, 1679, 1680, 1681, 1682, 1683, 1684, 1685, 1686, 1687, 1696. Nedre Telemark og Bamble prosti, kirkens landskyld 1689. Bratsberg amt kopibok 31/3-1692. (Pr.A.) Eidanger kallsbok - prestebiografier. Jens Nilissøn: Visitasbøker 1574-1597, s. 425, 428, 429-30 (dir. citat). Oslo kapitels protokoller - kopibøker, bd. 2, s. 220-21. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring årbok 1963, Wilhelm Svensen: Kongestolen i våre kirker, s. 98-100. Ramberg: s. 284300. Schønning: Eidanger kirke, s. 45-47.

Kap. Redskap og innredning.

(SLA.) Skifteprotokoller for Bamble og Nedre Telemark 1666-1700.