Landbruket i Eidanger

(Av Mikael Aamot)

Aamots havebruksskole på Valler

Aamots havebruksskole, som var begynt i 1902 på Breidablik og Fagerlid i Gjerpen, flyttedes høsten 1909 til søndre Valler, efterat eieren, M. Aamot, som kjøpte eiendommen i 1908, hadde opført de nødvendige hus og istandsatt de gamle bygninger m. v.

Skolen hadde statsbidrag og optok mannlige elever fra det hele land. Hvert år til 1913 holdtes et kursus på 11 måneder med 10 elever, fra 1914 med 15 elever.

Ved siden herav holdtes kortere kurser i hagebruk, således hver sommer et 30 dages kursus for folkeskolelærere. Dessuten kurser i anvendelse av frukt og grønnsaker, ledet av fru Herdis Bojsen-Aamot. De senere år også 3 måneders hus-holdningskurser.

Ved siden av skolens bestyrer Mikael Aamot var der ansatt en a to havebrukslærere og holdtes timelærer i norsk og regning. Som skolens tilsynskomite, opnevnt av landbruksdirektøren, fungerte fylkesgartner Tjomstøl og Abraham Traaholt.

Hagebruksskolen blev efter eierens eget ønske nedlagt i 1917, men planteskoledriften og grønnsakdyrkningen fortsatte uforandret.

I 1931 flyttedes planteskolen til Slevolden, og Valler (Solhaug) blev solgt.

På Valler og Solhaug blev der i årene fra 1908 utover plantet mange frukttrær, deriblandt en allé av høistammede epletrær langs veien op til gården. Samtidig påbegyntes anlegg av planteskole for frukttrær, prydtrær, prydbusker, nåletrær, stauder m. v. som efterhvert blev utvidet til et areal av ca. 50 mål. Ved siden herav blev der drevet jordbruk og år om annet brukt ca. 30 mål til grønnsakdyrkningen.

På Solhaug anlagdes en større prydhave, hvori bl. a. et vannparti med nøkkeroser og andre vannplanter. Ellers blev der plantet mange sjeldnere nåletrær, en lund av bøketrær m. v. Til le for fruktplantningen på Valler blev plantet en hekk av av balsamgran på nordsiden ned til hovedveien.

Fra planteskolen har der i tidens løp vært solgt en betydelig mengde trær, busker og planter av alle slag til kunder så å si over det hele land især omkring Oslo og på østlandet, forøvrig. Eksempelvis kan nevnes at i året 1914 levertes ialt 13,900 frukttrær til fylker utenom Telemark.

På jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 blev M. Aamots planteskole tilkjent ærespremie og stor gullmedalje for beste samling planteskoleprodukter. Forøvrig har planteskolen fått 36 gull-, sølv- og bronsemedaljer ved forskjellige utstillinger, deriblandt stor sølvmedalje ved den nordiske havebruksutstilling 1907. Senest gullmedalje for planteskoleprodukter ved fylkesutstillingen i Porsgrund 1925 og gullmedalje og 2 sølvmedaljer i Kragerø 1930.

På Slevolden er siden 1932 oparbeidet ny planteskole og utplantet et større antall frukttrær til fremtidig salgsfrukthage.

Nydyrkning

Anders Larsen Nøglegaard, Eidanger, blev i 1777 tildelt sølvmedalje for jorddyrkning av «Det kgl. Norske Videnskabsselskab» i Trondhjem.

På «Bradsbierg Amts Opmuntringsselskab»s årsmøte hos kammerherre Adeler på Gjemsø kloster 29de januar 1781 utdeltes 14 belønninger (premier) deriblandt til:

«5) Jacob Erichsen paa Gaarden Aas i Eydanger for udi dette Aar at have opryddet og til Agerland have i Stand bragt et Stykke Udengierdes forhen aldeles uduelig Jord 90 Favne breed og 116 Favne lange;^*) for 78 Favne aabne og lukte Diger, for 6 Favne Steengierder, item for at de opbrudte og fra alle raadne Skud rensede Rødder, at have opsadt 43 Favne Gierder, af fuldkommen Høyde og Bredde, tilkiendt 8 Rdl.»

l 1805 foretok justisråd Pram, president i «Det kgl. Danske Landhusholdningsselskab», en reise i Norge, og i en innberetning nevner han bl. a. også følgende om opdyrkningen av Vallermyrene: «Man har således ei blot indvundet et betydelig Areal, men også formildet Klimatet ved en stor Moses Udtørring nær ved Porsgrund, hvilket især er den ædle Kammerherre Løvenskiolds og Kjøbmand Aalls Fortjeneste».
(Anm. Valler tilhørte Løvenskiold til 1812).

Om nydyrkningen i Eidanger i de senere år oplyser jordstyrets formann forøvrig følgende:

De år jeg har vært formann i jordstyre, altså siden 1928, har det med statstilskudd blitt nydyrket 260 mål og grøftet 700 mål. Man må formode at her er nydyrket og grøftet adskillig mere, da de ovenfor nevnte tall kun gjelder det som har fått tilskudd av offentlige midler.

Møteboken og dyrkningsprotokollen viser at det ikke var behandlet og innført mere enn 28 dyrkningssaker da jeg overtok.

Det kan også oplyses at det er blitt stor interesse for landkummer som får stats- og fylkestilskudd.

Noget annet som har interesse i den av Dem nevnte anledning vites ikke å meddele.

Bjørkedal den 3/12-1936.

Ole Fosse.

* Ca. 23½ mål.

Høst og vår i årene 1838-1914

1838 var et utmerket høiår.
1839. Kornhøsten ser lovende ut. Engmarken skadet av isbråne, mindre høi enn ifjor. Regnet har skadet kornet. Av poteter er 1/3 ødelagt av råttenhet.
1840. Høi et middelsår. Korn et godt år. Poteter utilstrekkelig.
1841. Korn, poteter og høi av god kvalitet; men de to sistnevnte produkter utilstrekkelig.
1842. Kornet slo godt til; men høi og poteter dårlig.
1843. Meget, men dårlig korn. Poteter og høi godt utbytte.
1844. Høiet blev skjemt; men korn og poteter gav en god høst.
1845. Høiet godt. Kornet meget godt. Potetene råtner.
1846. Høi og korn velbjerget, men utilstrekkelig. Potetene er få og råtner.
1847. Høi tilstrekkelig, men korn og poteter aldeles ikke.
1848. Som forrige år.
1849. Hele avlingen ansees utilstrekkelig.
1850. Høi tilstrekkelig, men korn og poteter som ifjor.
1851. Som forrige år.
1852. Høiet strekker til. Det øvrige derimot ikke.
1853. Ualmindelig godt år på hele avlingen.
1854. Utsikter: Et mer enn almindelig godt år.
1855. Et middelsår, men avlingen ikke tilstrekkelig,
1856. Korn og poteter et godt år. Høiet utilstrekkelig.
1857. Hele avlingen et middelsår.
1858. Rikelig med høi; skralt med det øvrige.
1859. Det tørre året; uår på alt.
1860. Det våte året; avlingen delvis ødelagt.
1861. Rikelig med høi og poteter, men korn kun et middelsår.
1862. Høi og korn et middelsår. Potetene er få og råtner.
Anm.: Her ophører formannskapets innberetninger, der senere er utført av lensmannen.
1867. Godt høiår.
1868. Tørr sommer. Lite høi.
1869. «Vinteren som en vår, og våren som en sommer».
1873. Godt høiår.
1877. Likeså, men kornet ødelagt.
1879. Tidlig vår; utmerket høiår.
1881. Meget regn og lite høi.
1887. Tørke. Lite høi.
1888. Regn. En masse korn skjemt.
1891. Langvarig slått. Kornet ødelagt av regn.
1892. Aker og eng står tilbake. Dårlig høiår.
1895. Tidlig slått. 11/11 stor sne; mange poteter i jorden.
1896. Tørr sommer; alle bekker tørre.
1897. Uår på høi.
1898. 16/10 kom sne; potetene under sneen.
1899. Lite høi, kornet fortørket, innhøstet medio septbr.
1904. Uår på høi. Jordskjelv 23/10.
1907. En masse korn blev stående ute hele vinteren.
1908-09-10. Meget høi, men kornet skadet av regn.
1911. Forferdelig tørke.
1914. Likeså. Kornet fortørket og potetene slo feil.

Vallermyrenes tørrlegning

Foran - side 110 - er der fortalt om den eldste hovedvei over Pasa og om «Skriverveien».

Når Vallermyrveien først er bygget foreligger der ikke klare oplysninger om, idet veien ikke nevnes i «Beretning om Statens Veivesen 1820». Den har formodentlig «gjort sig selv» som så mange veier her i landet i fordums tid.

Vallermyrene var da heller ikke noget takknemlig terreng for veianlegg.

Strekningen fra østre Porsgrunn til Vallerlandet lå i gammel tid som et myrlendt, mosegrodd strøk - uskikket for jordbruk. Men den beryktede Vallermyrtåke og sommerens og høstens frostnetter søkte man å motarbeide allerede i begynnelsen av forrige århundre. På foranledning av det offentlige bereiste statsøkonomen og dikteren Christen Pram store deler av landet for å granske Norges næringsveier og å avgi beretning herom til «Det kgl. General-, Land-, Økonomi- og Commercekollegium». Han besøkte også denne egn, og det er sannsynlig at han gav støtet til at flere av Porsgrunns rike og anseede slekter tok sig av opdyrkning. Det heter nemlig at man allerede i 1785 begynte å grøfte den vestre del av Vallermyrene. Ditlev Rasch sees således å ha fått premie for opdyrkning av myr, kammerherre Løvenskiold tørrla 70 td. land av Vallermyrene og Eidsvoldmannen, skibsreder og. kjøpmann Jørgen Aall 20 td. land. Men den største delen av «Myrene» blev enda i mange år liggende der uten at det blev foretatt noget.

Så tok i begynnelsen av 1890 redaktør og boktrykker Kr. H., Dyring i «Grenmar» ordet for uttapning av Floodemyren, og i forbindelse med daværende ordfører i Eidanger, gårdbr. Jacob S. Skrukkerød, fikk han eierne av distriktet til å andrage herredsstyret om støtte til opstikning og beregning av en hovedgrøft fra nevnte myr og videre nordover. Dette andragende blev referert i representantmøte den 22/9-1890.

En privat komite bestående av Jac. S. Skrukkerød, lensmann A. Gunnuldsen, Thomas Valler og Kr. H. Dyring blev dannet året efter og arbeidet videre med saken. Man fikk landbruksingeniør Sverdrup til å foreta opstikning og beregning av en 4½ m. bred og 2 m. dyp grøft i en lengde av ca. 1500 m. Overslagssummen lød på kr. 2.272.64.

Den nevnte komite utstedte i februrr 1892 en «Innbydelse» til tegning av bidrag. Det heter her bl. a.:

«Det gjælder nemlig her en Sag av Betydning ikke alene for Eiendomsbesidderne! Over Dalføret står der til visse Tider af Aaret en raa og sur Taage, der hidrører fra det på de store Strekninger stående Grundvand, og efter Sagkyndiges Formening vil det hele Dalføre vinde i klimatisk Henseende ved at skaffe Myrene tilstrekkelig Afløb - - -».

Følgende sees å ha fulgt «innbydelsen»: Skibsreder Jørgen C. Knudsen tegnet kr. 100.00, boktrykker Kr. H. Dyring kr. 20.00, fru Serine Jeremiassen kr. 100.00 og konsul Alfred Petersen Wright kr. 25.00, tilsammen kr. 245.00.

Efter andragende fra herredsstyret gav amtet en bevilgning på kr. 300.00 og staten kr. 1,000.00. l andragendet til staten blev det oplyst at ca. 1000 mål dyrkbar jord vilde bli tørrlagt.

Som sikkerhet for kommunen for vedlikeholdet måtte 10 av opsitterne stille pant i sine eiendommer.

Mens alt dette blev ordnet var der allerede i representantmøte den 4/12-1891 valgt en tilsynskomite. Den bestod av I. C. Iversen, ordf. Jac. S. Skrukkerød og lensmann Gunnuldsen.

Arbeidet blev utført i 1893.

Efter at kanalen hadde gjort avgrøftning mulig, blev der i årene utover dyrket adskillig ny jord på Vallermyrene. Således er hele gården Enger dyrket og bygget omkring 1900 av Ingvald Kristensen, som da var kiører ved Meieriet i Porsgrunn. Den nuværende eier, Karl Knudsen, har fortsatt opdyrkningen.

På Søndre Valler blev i årene 1908-18 av daværende eier M. Aamot opdyrket og avgrøftet ca. 60 mål myr, og på Pasa har Oscar Rennesund fra 1926 dyrket ialt 47 mål. På Nordre VaIler har Nils Bjerketvedt dyrket op 40 mål og ryddet og tilsådd et kulturbeite på 30 mål. Ellers er også flere mindre arealer nydyrket og en god del av jorden på Vallermyrene er efter hvert blitt avgrøftet og gir bedre utbytte enn tidligere.

Men den egentlige hensikt med stordiket: Uttørring av Floodemyren er ikke helt opnådd. l de snart 45 år som er gått siden kanalen blev gravet er myren fallt sammen så grøften nu ikke er dyp nok til å ta bort grunnvannet. Myren lar sig derfor ennu ikke opdyrke.

Det får bli de kommende menns opgave å fullføre det forholdsvis beskjedne arbeide som ennu står igjen, for at dette kan skje.

Eidanger landmanns- og ungdomslag

blev stiftet 15/4 1908 efter initiativ av fylkesgartner Tjomstøl. Formann var de første år Ole H. Østvedt, senere Ole Flogstad og Jens Tråholt m. fl.

Laget gikk etterhvert over til å bli et almindelig ungdomslag og derfor dannedes 15/4 1913

Eidanger landbrukslag

Det første styre var: M. Aamot, formann Matias Eikelund, fylkesgartner Tjomstøl, Olav Versvik og Isak Lunde.

Fra begynnelsen var der god tilslutning, og laget tok sig første år særlig av det viktige spørsmål om øket matproduksjon under verdenskrigen. Bl. a. valgtes et husmorråd med den spesielle opgave å arbeide for den best mulige anvendelse av hjemmelavede produkter i husholdningen. Medlemmer av dette husmorråd var følgende:

Der blev holdt demonstrasjoner i flatbrødbaking, bruk av poteter til kaker og brød, anvendelse av grønnsaker og frukt i det daglige kosthold o. s. v. På Tveten holdtes en godt besøkt fest med bevertning av potetkaker og annen hjemmelaget mat som vakte stort bifall.

Som nevnt i avsnittet «Under verdenskrigen» skjenket grosserer Stensrud og frue laget en motorplog som var i bruk årene 1918 og 1919. Den blev i 1920 solgt for kr. 3000, og også på annen måte skaffedes endel midler, så laget efter hvert fikk en pen liten grunnkapital. Av næringsnevnden fikk laget overdradd en kjøresprøite og 7 ryggsprøiter til bruk ved bekjempelse av ugress i kornåkrene. Der blev også innkjøpt en triør til rensning av såkorn. Hertil hadde herredsstyret gitt et bidrag på kr. 1000.

I generalforsamling 29/11 1919 valgtes nytt styre med Matias Eikelund som formann. Øvrige medlemmer av styret var Johs. Mollestad, amtsgartner Tjomstøl, lsak Lunde og Nils Sølverød.

Laget deltok i oprettelsen av Grenland fruktsalgslag og stillet sine midler til disposisjon for kjøp og innredning av fruktlagerhuset («Fruktkjelleren») ved Eidanger stasjon. Til dette fikk man dessuten bidrag av stat og kommune.

Senere var K. Werswick - kjent fra sine foredrag om verdenskrigen - en tid formann, men etterhvert slappedes interessen, og fra 1924 utover blev der ikke holdt møter på flere år. l 1929 rekonstrueres laget og som nytt styre valgtes M. Aamot, formann, Matias Eikelund, Halvor Skrapeklev, Jens Tråholt og Georg Hogstad.

For tiden er Bent Fosse formann i laget.

Bygden har også periodevis hatt flere kvegavlsforeninger (okseholdsforeninger) hvorav for tiden er i virksomhet Langangen kvegavlsforening med N. Sundsåsen som formann. Likeså skogeierforeninger (tømmersalgslag). Amund Lanner var i flere år formann i Eidanger skogeierforening.

Gjerpen og Eidanger innkjøpslag

lnnkjøpslaget har til formål å skaffe sine medlemmer kraftfôr, kunstgjødning og såvarer av pålitelig, garantert og kontrollert kvalitet til billigst mulig pris.

Den blev stiftet 17/3 1908 og det første styre var M. Aarnot Jacob Langerød, Andreas Hollhe, Johan Lunde og Ole Kr. Søli med Vetle Riis, meierimester Østre og Karl I. Grønli som suppleanter. Til revisorer valgtes P. Meen og Jacob Øvald.

De første 2 år kjøpte laget varer direkte fra fabrikker og grossister og fordelte disse blandt medlemmene efter forutgående bestilling. Bestyrer Gulbrandsen i Porsgrunns Handelslag fungerte som forretningsfører.

Da Bratsberg amts landhusholdningsselskap i 1910 gikk med som deltager i FeIIeskjøpet, Oslo, blev Gjerpen og Eidanger innkjøpslag straks innmeldt som underavdeling i Felleskjøpet.

Tilslutningen øket efter hvert, og ved utgangen av 1918 hadde laget 389 medlemmer av gårdbrukere i Gjerpen, Eidanger og Solum. l 1925 var medlemstallet 415, men i «krisetiden» er endel falt fra, så antallet av aktive medlemmer pr. 1/1 1937 var 293.

Omsetningen var i 1919 kr. 165,500, steg i 1925 til kr. 384,116 og utgjorde i 1936 kr. 162,137. Samlet omsetning i de forløpne år kr. 4,245.753.

Fra nyttår 1911 har hr. kjøbmann Isak Søli været lagets forretningsfører. Man har hatt lagerrum i havnevesenets lagerhus på østre dampskibsbrygge i Porsgrunn, men en stor del av varene hentes nu av medlemmene direkte fra Felleskjøpets lager i Skien.

Omtrent 1/3 av medlemmene er hjemmehørende i Eidanger og bruker også ca. 1/3 av de gjennem lagt omsatte varer.

Fra Eidanger har følgende i årenes løp været medlemmer av styret: Mikael Aamot (formann 1908-1937), Andreas Holthe, Johan Lunde, Ole H. Østvedt, Nils Sølverød, Anders Raskenlund, lsak Kvestad.

Under verdenskrigen

På grunn av den tidligere handels- og tollpolitikk var vår forsyning av matvarer ved verdenskrigens begynnelse i stor utstrekning basert på innførsel fra utlandet, ikke bare av korn, men også av en betydelig mengde husdyrprodukter.

Da vi så det ene handelsskib efter det annet blev torpedert, så det stygt ut til at vi skulde bli avstengt fra den vante tilførsel med fare for den rene hungersnød. Lagrene svant hurtig inn, og prisen på de innførte varer steg allerede straks efter krigens utbrudd til en hittil ukjent høide.

Under denne farlige stilling kunde man ikke overlate til de private på egen hånd å sørge for all innførsel og omsetning av korn og andre nødvendige varer. Staten måtte ta sig av dette, og kornmonopolet og Statens kornforretning blev oprettet.

Samtidig søkte man best mulig å stimulere den innenlandske matproduksjon bl. a. ved bidrag til kunstgjødsel og såkorn, til nydyrkning og bygging av gjødselkjellere, ved å skaffe jord til potetsett og dyrkning av kjøkkenvekster m. v. - til folk som ikke selv hadde rådighet over jord.

I Eidanger blev der førenn de fleste andre steder arbeidet med å få hver enkelt gårdbruker til å påta sig å øke sitt åkerareal med et bestemt antall mål for hver. Herredsstyret var meget forståelsesfullt med hensyn til å hjelpe til med å sikre de nødvendige driftsmidler for utvidelse av åkerarealet. Allerede i møte 17/11 1914 valgte herredsstyret en såkalt jorddyrkningskomite som også skulde ha til opgave å arbeide for øket produksjon av matvekster. Komiteens medlemmer blev: M. Eikelund, Asle Sundsåsen, Nils Siljan, Halvor Skrapeklev og M. Aamot. Sistnevnte blev komiteens formann.

Senere blev det bestemt ved lov at der i hver enkelt bygd skulde velges en såkalt næringsnevnd for å ta sig av arbeidet med den økede matproduksjon, fordele pengebidrag, skaffe kunstgjødsel, såfrø og settepoteter, planlegge og fordele statsbidrag til nydyrkning m. v.

Som næringsnevnd for Eidanger valgte herredsstyret i møte 1917: M. Aamot, formann, O. S. Tjomstøl, Sv. Blikom. Varamenn: M. Eikelund, Nils Sølverød og lsak Lunde.

Da også Amerika kom med i krigen så det for alvor mørkt ut for vår kornforsyning.

Man måtte gå til rasjonering, og vi fikk loven om den såkalte «tvangsdyrkning». Denne gikk ut på at det åpne åkerareal 1917 skulde økes med en million dekar i 1918. Til å påse dette gjennémført blev der oprettet et centralstyre for næringsnevndene i hvert fylke.

For 1918 blev Eidanger pålagt å øke åkerarealet med 2100 dekar, som av næringsnevnden i samarbeide med opnevnte tillitsmenn i hver skolekrets blev fordelt på hver enkelt eiendom.

Ved opmåling i juni 1918 viste det sig at der var tilsådd 5958 dekar mot 4381 dekar i 1917. Det pålagte åkerareal var altså ikke nådd fullt ut. De fleste bønder hadde nok gjort hvad de kunde, men der var jo mange vanskeligheter, - utilstrekkelig kunstgjødning (kali og fosforsyre), lite og svært dyr arbeidshjelp til gårdsbruket o. s. v. En god hjelp i disse årene var den rikeilge tilgang på kvelstoffgjødning, - «Norgessalpeter» fra Notodden og senere også «Dalen-kali».

Det knep også med hestehjelp, og der blev derfor utskrevet hester fra byerne til hjelp i våronnen. Grosserer Stensrud og frue skjenket Eidanger landbrukslag en motorplog som blev stillet til disposisjon for næringsnevnden og var i bruk i årene 1918 og 1919.

Selv om man ikke helt nådde det mål som var fastsatt, hadde dog allikevel Eidanger den høieste prosent åpen åker i de nedre bygder i Telemark, nemlig 59,5% av den dyrkede jord, mot 50,1% i Gjerpen, 52,3% i Bamble og 43,6% i Solum.

Til å gjennemføre rasjoneringen og sørge for lokale lagere av mel og andre rasjonerte varer oprettedes provianteringsråd i bygdene og byene. Formann i Eidanger provianteringsråd var den meste tid Jacob Øvald med Andr. Skyer som nestformann. Hans J. Auen var forretningsfører med Trygve Lunde som assistent. Ungdomslaget «Folkvang»s lokale blev brukt som lager. Til lagring av poteter og grønnsaker for vinteren 1918-19 blev bygget en kjeller, det senere frukt-lagerhus og møtelokale ved Eidanger st.

Som en ikke helt almindelig foreteelse bør det nevnes at Eidanger provianteringsråd kunde avslutte sin virksomhet uten underskudd, - hadde tvertimot et overskudd på ca. kr. 29,000.

Også Eidanger næringsnevnd hadde av sine mer beskjedne midler tilovers et mindre beløp som blev tilbakebetalt stat og kommune. Likeså salgsbeløpet for de i sin tid med bidrag av kommunen innkjøpte hester og redskaper.

Efter krigstiden blev næringsnevndene erstattet av de såkalte jordstyrer, som nu utdeler statsbidrag til nydyrkningsarbeider m. v. Formannen i Eidanger jordstyre er nu O. Fosse.