Brannmatrnr. 51 - Vestregate 15

av Christian Abrahamsen

Denne eiendommen omfattet opprinnelig foruten den nuværende hustomt desuten tomten mellem Vestregate og elven brmnr. 50, Vestregt. 16 samt tomtestrekningen i nord mot «Vatninga» - altså også tomtene Kirkegaten 8 og 12.

Det er tinglyst følgende overdragelser:

Skjøte fra Elisabeth Kjellsdtr. til «svoger» d.e. svigersønn Gunder Nilsen KIyve, tgl. 1723.
Skjøte fra Niels Gundersen til tolder Holmer, tgl. 1775.
Skjøte fra Claus Holmer til Folkman Freck, tgl. 1777.
Skjøte fra Andrea Maria Folkman til sønn Arnt Folkman, tgl. 1831.
Skjøte fra Arnt Folkmans arvinger til Marie Folkman, tgl. 1888.
Skjøte fra Marie Folkman til Porsgrunds Samlag For Brændevinshandel, tgl. 1889.
Skjøte fra Porsgrunds Brændevinssamlag til J. H. Erlandsen og Henrik Jørgensen, tgl. 1897.
Skjøte fra H. Jørgensen til S. J. Næs på halvparten, tgl. 1902.
Skjøte fra J. H. Erlandsen til do. på den annen halvpart, tgl. 1915.
Skjøte fra S. J. Næs til Ole Braarud, tgl. 1916.

Fra den opprinnelige eiendom er utskilt brmnr. 50 (Vestregt. 16) i 1785, brmnr. 51 b (Kirkegaten 12) i 1895, og brmnr. 51 c (Kirkegaten 8) i 1899.

Det eldste bolighus på tomten inneholdt stue, kammer og kjøkken. Det var ifølge skiftet efter Marichen Buer i «slet og ubeboelig stand». Foruten våningshuset var det på eiendommen låve, lade, stall og fehus foruten «tilliggende hauge».

På grunn av husets slette forfatning lot Nils Gundersen, som overtok huset efter sine foreldre Gunder Nilsen Klyve og Elisabeth Kjellsdtr., oppføre det nuværende våningshus. I branntakst over dette i 1786 beskrives bygningen således:
Våningshus inneholdende 4 værelser, kjøkken og «kontur» med i alt 9 fag «engelske» vinduer. To av værelsene «betrukne med papir». Bygningen bordkledd og hvitmalet.
Bygning nordøst av hovedbygningen hvori kammers, bryggerhus og matbod, innkledde lofter og lengst nord vedskjul, alt bordkledd og hvitmalt.
Fehus og foerhus i nord og mellem dette og hovedbygningen innkledd vognskjul, rødmalt.
Bygninger nordenfor disse med låve, lade og stald, rødmalt.
Dobbelt port mellem hovedbygningen og nordøstre sidebygning. (Denne siste strakte sig ganske langt utpå det nuværende «torv»).

Denne bebyggelse holdt seg i det vesentlige helt uforandret, til henimot siste århundreskifte. Den østre fløibygning mot «torvet» ble da revet og portrummet mellem fløi og hovedbygning sløifet. Samtidig ble uthusbygningene i nord revet for å gi plass til bebyggelsen på den utskilte tomt brmnr. 51 b - Kirkegt. 8, dengang Porsgrunds mekaniske Syfabrikk.

Elisabeth («Lisbeth») Kjeldsdatter f. 1654 d. 1724 var datter Kjeld Tommesen på søndre Bjørntvet og hans hustru i annet ekteskap Maren Rasmusdtr. Lerstang, Eidanger - se herom foran. Lisbeth var gift med Hans Tolfsen d. 1703, sønn av gbr. Tolf Romnes i Holla efter hvem han overtok 2 meller i Våle gård i Holla. Hans Tolfsen er efter skattemanntallet oppført som «strandsitter» på Vestsiden i 1689 og flg. år. Hans og Lisbeth hadde 5 barn hvorav sønnen Tolf ifl. skattemanntallet for 1711 var død «forleden aar» på Kongens Flaade i København. Av døtrene ble Marichen Hansdatter f. 1687 d. 1748 g.m. Gunder Nilsen Klyve, sønn av gbr. Nils Gundersen Klyve efter hvem han overtok 2 ½ hud i Klyve. Gunder og Marichen hadde sønnen Nils Gundersen f. 1723 d. 1783 som efter sin mors død ble eier av brmnr. 51.

Allerede i 1729, året efter sin manns død giftet Marichen sig med Gunder Solvesen Buer (se brmnr. 53) hvis fjerde hustru, Anne Hals, også var død året i forveien. Til sine mange andre eiendommer erhvervet Buer sig ved dette ekteskap bl.a også Marichens 2 ½ hud i Østre Klyve. (Det var altså i sit siste og ikke som anført av F.C. Knudsen i Eid.Pgr. s. 88 i sitt første ekteskap at Buer ble eier av Klyve). Se forøvrig også G.Pgr. s. 85.

Niels Gundersen ble i 1748 g.m. Anne Elisabeth Wulfsberg, datter av, Ole K. Wulfsberg og hustru Kirsten f. Wright. Nils Gundersen fikk en betydelig arv efter sin mor Marichen Buer. Foruten brmnr. 51 overtok han 4 huder 10 skind i Østre Klvve med tilhørende grunnleier likesom han overtok halvparten av Søndre Bjørntvets grunner på Vestsiden.

Grunnleiene av Bjørntvet og Klyve innbragte ham årlig over 113 rdl. Hans økonomiske stilling ble imidlertid efterhvert stadig dårligere. Han måtte efterhånden skille sig med sine gårdparter og i 1775 solgte han også brmnr. 51. Til og med pantsatte han sit sølvtøi og andre verdisaker, løsøre, ja endog uslått avling. Som nevnt under brmnr. 8 overdrog Lars Wright ham denne eiendom i 1776, men Gundersen var ikke istand til å oppfylde sine forpliktelser i forbindelse med handelen. I sine velmaktsdager ydet Gundersen betydelige midler til byggingen av Vestsiden kirke likesom han også tok ledende del i arbeidet for reisningen av kirken.

Familien Folkman.
Familienavnet var Freck og slekten er tysk avstamning. Dens norske stamfar kom til Kongsberg. Det var Arnt Arntsen Freck som var myntmester og ble g.2 m. Anne Katrine Volkmansdtr. Paulsen. Deres sønn var Folkman Arntsen Freck, tollskriver f. på Kongsberg 1745 d. 1809, g. 1 i 1777 m. Anne Bolette Lange f. 1748 d. 1785, datter av tolder Tomas Lange og Barbara Abigael Monrad, g. 2 i 1786 m. Anne Dorothea Rasch f. 1760 d. 1787 dtr. av megler Ditlef Rasch og Constanse Bergh, g. 3 m. Andrea Marie Rougtvedt f. 1766 d. 1831. Tollskriver Folkman Freck hadde følgende barn:

1. Barbara Abigael Folkman f. 1777 d. 1839, g. 1797 m. Eilert Wright - se brmnr.70.
2. Anna Cathrine f. 1778 d. 1854 g. i 1803 forvalter Peder Christian Schaaning, Fossum, se brmnr. 69.
3. Inger Andrea f. 1803 d. 1881 g. 2 m. Peder Nils Pedersen f. 1799 d. 1847.