Brannmatrnr. 53 - Vestregate 21

av Christian Abrahamsen

Denne eiendom var opprinnelig den betydeligste på Vestsiden både hvad utstrekning og bebyggelse angår. Foruten den store løkke mellem Vestregate og Klyvebekken tilhørte vanntomtene mellem Vestregate og elven i lange tider eierne av denne eiendom og dannet den betydeligste tømmerplass på Vestsiden.

Den første kjendte eier var efter hvad man må anta overtollbetjent (visitøren) Jan Jacob Neuspitzer d.1708, som foruten huset og løkken ved huset også festet tomtene ved elven av Trinke sal. Nils Rasmussen, hvis mann som foran nevnt hadde festet Bjørntvettomtene i Porsgrunn av Kjell Tommesen Bjørntvet i 1689. I 1694 utstedte Trinke festebrev på

«Plats til aufling som tilforn været under søndre Bjørntvedt sig tilkjøbt haver hvilken strækker sig fra Moldhoue Bugten i Nord til Vemmasberget og derfra langs ned efter den lille elf som adskiller Klyve Gaards eiendom alt indtil ermeldte Jan Jacobs nu iboende Huuses beliggende Platz og følger samme under dette stedsmaal den Rettighed med Trælast och af Kjørsel som sædvanligt og det saavidt min Eiendom langs Porsgrunds-Stranden sig strækker fra Molhouen til Elfven (d.e. Klyvebekken) som nu Mester Richard Weller er boende (d.e. brmnr. 68's tomt) Avgifte herav ble sat til 10 rdl. foruden hans iboende Huuses GrundLeie som er toe Rdlr. og for et «Fæstekjøn» (d.e. Kirketjenna) Halfanden Rdlr.»

Festet var uoppsigelig i seks år.

Samtidig fikk Neuspitzer festebrev på tomten «som han Huus staa paa langs henved huset til Elfven (d.e. Klyvebekken) och udi bredden til Jens Rasmussen Toldbetjenters Hauge, desligeste for Huuset til Vandes (d.e. Porsgrunnselven) en brygge ud til Vandet».

9 Avgiften 2 rdlr. skulde «staa saa længe Huusene er ved Magt».

Tidligere hadde Neuspitzer fått Trinkes tillatelse til å slippe fisk udi «et lidet Vand som skal ligge bagved hans Huus» d.e. Kjenna.

I 1699 kom det forøvrig til domsavgørelse i en sak mellem Neuspitzer og hans nabo og kollega Jens Rasmussen som må ha eiet nabohuset brmnr. 54 (Vestregt. 25). Saken reiste sig av en grøft som Jens Rasmussen «for vandledelse fra sin tomt har ladet opkaste ned til Klyveelven». Han hadde herunder brudt gjerdet som står på Jan Jacob Neuspitzers grunn som ligger «midt foran hans hus». Dette var i strid med Neuspitzers «ihendehavende tomtebrevs hjemmel av 23/3-1694 som klarlig med disse ord «udi bredden til Jens Rasmussens have» berettiger sitaten den grund paa hvilken gjærdet er blit åpnet og grøfter opdypet uden Jan Jacobs minde. Selv om raison taler for det er dog ulovligt». Jens Rasmussen ble derfor ilagt en bod på 40 rdlr. til JJ.N. i prosessomkostninger, «men da J.N.N. har brukt så grove ord mot, J.R. under saken skal han betale ham 16 rdlr».

Jan Jacob's hustru Sophie Cronborg døde i 1700. De hadde 6 barn. Beskrivelsen av huset er inntatt ovenfor. Neuspitzer døde selv i 1708. Han var da gift på ny med Margrethe Barnholt, vistnok en datter av president Barnholt i Skien. Ved skiftet møtte hennes laugverge, broren Casper Barnholt.

Hvem der overtok eiendommen efter Neuspitzers død vites ikke med sikkerhet, med det antas å ha været Rasmus Rasmussen Helletz. På skiftet efter hans avdøde hustru Johanne Andersdatter i 1709 blev hans hus og gard beskrevet omtrent som i forannevnte skifte efter Sofie Neuspitzer. Rasmus Helletz døde i 1717 i «fordybeste gjæld». Efter Helletz må det antas at Jens Christofersen Wiedesløf ble eier av eiendommen. Han solgte nemlig i 1724 sit «iboende hus og gård» med tilliggende kornhauge til Gunder Solvesen Buer. Denne hadde tidligere i 1722 kjøpt Bjørntvetgrunnene i Porsgrunn general Arnholds dødsbo. Derved ble de betydelige vanntomter langs Porsgrunnselven lagt til brmnr. 53.

Ifølge panteregisteret er senere tinglyst følgende eiendomsoverdragelser:

Skjøte fra Jens Christofersen Widesløf til Gunder Solvesen Buer, tgl. 1724.
Skifte efter Marichen Buer til svigersønn H. J. Bomhoff, tgl. 1745.
Skjøte fra H. J. Bomhoff til S. og Z. Simonsønner Wesseltoft, tgl. 1750.
Overdragelse til Simon Frantzen Cudrio.
Skjøte fra S. F. Cudrio til Lars Wright, tgl. 1764.
Skjøte fra Lars Wright til presten Hagerup med undtagelse av vanntomter og sjøbod, tgl. 1767.
Skjøte fra Jeremias Hagerup til David Lange, tgl. 1771.
Skjøte fra Davids Langes enke til kapt. Chr. Hagemann, tgl. 1804.
Skjøte fra Chr. Hagemann til Aasold Roughtvedt, tgl. 1805.
Skjøte fra A. Roughtvedts enke til svigersønn F. E. Zimmermann, tgl. 1841.
Skjøte fra F. E. Zimmermann til A. Zimmermann, tgl. 1861.

I 1786 lot David Lange avholde branntakst over eiendommen. Her beskrives eiendommen således:

1. Hovedbygningen der er innredet til 5 værelser, kjøkken med skorsten og jernplate. I alle værelsene som var betrukne er 12 fag 4 ruters høie vinduer og 2 enkelte vinduer 3 ruter høie. I værelsene er tvende 3 etasjers jernkakelovner og trende 2 etasjers do, alle med jernrør. I huset er tvende hovedrør og et rør i det nordre kammer under samme tak. I huset er en stor gang eller forstue som er betrukket med papir. Denne bygning er utvendig bordkledt og hvitmalet og taget belagt med rød teglsten. Bygningen er i det hele i god stand.
2. en bygning på nordre og vestre fløi av hovedbygningen er malet med brunrødt (i god stand).
3. En bygning mot nordøstre kant av hovedbygningen og i sammenheng med denne ved en port. Denne består i den søndre del av bord og bindingsverk hvori er et portrum og tvende skjule og i nordre ende en laftet tømret bygning indrettet til fehus og imellem dette og tvende skjul er et bord og bindingsverks skjul. Hele denne bygning er under et tak som er belagt med teglsten.
4. En tømret laftet bygning nordenfor gården. I denne bygning er to lader og en loe. Denne bygning er gammel, men i brugelig stand. Taket er belagt med sten.

Den samlede branntakst var på 1200 spd. I branntakst av 1827 angis at det i sidebygningen var brennevinsbrenneri, maltkjele og kornloft og i den annen sidebygning brenneskur, fehus og forhus.

Ifl. branntakst 1837 består bebyggelsen av

1. Hovedbygning med 5 værelser, kjøkken, 12 fag vinduer og muret kjeller.
2. Sidebygning (øst) med fehus, brenneskur, forhus, lade og vognremisse.
3. Sidebygning (vest) med bryggerhus, pakkbod og muret kjeller.

Hvem der har bygget den nuværende gård og når den er bygget vites ikke. Gården må dog være meget gammel. Efter beskrivelsen i skiftene efter Neuspitzers hustruer synes det ikke utenkelig at iallefall deler av gården kan skrive sig fra tiden før 1700. Under enhver omstendighet må den opprinnelig gård antagelig været den største og mest veIbyggede gård på Vestsiden. I Porsgr. historie's 120-121 er inntatt en fortegnelse over innvånere på Vestsiden samt takstværdien for deres hus i 1661. Det absolutt største og værdifulleste hus på vestsiden tilhørte Peder Tommesen. Værdien er sat til 400 rdlr. Skulde vi i Zimmermanngården ennu i allefall delvis ha bevart Peder Tommessens gård?

Frk. Inga Friis har i en av sine artikler «lidt fra gamle dage» i bladet Grenmar gått ut fra at gården er oppført av David Lange. Herom kan vel ikke sies noe mere bestemt, men det synes å være likeså sandsynlig at Lange kun har «modernisert» gården efter den tids smak og derefter foranledighet branntaksten av 1786. Således fikk gården rimeligvis av Lange likesom Porsgrunns gamle tollbod en inngangsportal i dyp nisje mot gaten midt på bygningen. Over dobbeltdørene var det som på andre lignende inngangsportaler på den tid et segmentformet overIysvindu med vakre ornamenter, vistnok med David Langes initialer. Ved en forandring som i siste halvdel av forrige århundre ble foretatt med gården ble inngangsportalen bygget inn i gården og døren med overlysvinduer fjernet. Ornamentene om overIysvinduet er senere blitt ødelagt.

Jan Jacob Neuspitzer, overtollbetjent (visitør) ved Langesund tollsted siden 1684, død 1708. G. 1. m. Sofie Cronborg d. 1700, de hadde 6 barn hvorav datteren Charlotta Amalia ble gift med overlos Svend Nilsen Heboe - se brmnr. 65, g. 2 m. Margrethe Barnholt f. 1677 d. 1736.

Rasmus Rasmussen Helletz skibsfører f. 1670 d. 1715 var g. 1 med Johanne Andersdatter, g. 2 med Magrethe Bergmann f.1686. I skattemanntallet 1701 betegnes han som «en liden kjøbmand» i 1715 angis han å være hendød i «fordybeste gjæld». Ikke desto mindre betalte han for samme år parykskatt og hans hustru for «set eller top» og hadde en tjenestegutt og to tjenestepiker. I 1719 er enken skattlagt efter en formue av 3149 rdlr.

Jens Christofersen Widesløf f. 1668 d. 1738 antas å være identisk med Jens Christofersen Traag efter hvem det ble avholdt skifte i 1739. Han var eier av hus på Klyve grunn mellem Jacob van Deurs (brmnr. 80) og Store Børsens have (brmnr. 74). Dette hus ble overtatt av sønnen Kjeld Jensen i 1736. I Konsumsjonsmanntallet 1725 angis J. C. W. å være «i slett tilstand». I 1722 opplyses at han driver «ingen handling og slet næring». Han ble i 1715 skattlagt for parykk og en tjenestepike.

Gunder Solvesen Buer - se Eid.Pgr. s 88 og Gj.Pgr. 85.

Hans Jacob Bomhoff var g.m. G. S. Buers datter Anne Lisbeth (f. 1730). Se Pgr. Hist.1 s.233.

Lars Wright - se brmnr. 45.

Jeremias Hagerup - se Eid.Pgr. s. 52.

David Lange - se Pgr. Hist. 1 s. 314.

Familien Roughtvedt:
Anders Aasoldsen Rugtvedt f. 1727 d. 1812, gårdbruker i Solum, g.m. Kirsten Hansdtr. Knardal. Han ble i 1773 med arveprins Frederiks egenhendige skrivelse tildelt Kongens medalje for sin dyktighet som jordbruker og for sin «christelige ynksomhed over hans trengende næste». Medaljen ble av amtmann Adeler levert ham ved gudstjenesten i Solum kirke 8. søndag efter trinitatis 1773. Medaljen av sølv og prinsens skrivelse oppbevares nu i Telemarks fylkesmuseum på Brekke. Den er gjengitt i Schneiders: Fra det gamle Skien s. 208 hvor imidlertid foged Andreas Roughtvedt feilaktig er angitt som mottager av medaljen. Se også Pgr.Hist.1 s.528 hvor feilen er gjentatt, men beriktiget i anmerkn. i bind II s.659. Barn:

1. Aasold Andersen Rugtvet f. 1762 d. 1841, skibsfører, senere kjøbmann i Porsgrunn. I 1792 g.m. Dorthea Catarine Nielsen f. 1764 d. 1843.
2. Agnete Rugtvet, g.m. Fredrik Egert Zimmermann f. 1790 d. 1862.

Familien Zimmermann:
Stiger Johan Just Eggert, Kongsberg (innvandret fra Flensburg) g.m. Malene Marie Zimmermann (fra Drammen).
Sønn: Fredrik Eggert Zimmermann f. 1790 d. 1863 g.m. Agnete Rugtvet.
Deres sønn: Andreas Zimmermann f. 1834 d. 1900, skibsfører, senere kjøbmann i Porsgrunn g.m. Lene Marie Johannesen f. 1852 d. 1930.
Deres sønn: Albert Zimmermann f. 1891, ingeniør ved Det norske Veritas, Oslo, ugift.
En bror av Fredrik Eggert Zimmermann, Andreas Eggert Zimmermann var forvalter ved Sykehuset på Osebakken. Han var g.m. Laurentze Severine Fabricius se G.Pgr. s.159. Deres sønn var Johan Zimmermann (se brmnr. 60).