Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Løvøya eides av sognepresten i Tønsberg. I 1740-årene ble Løvøya delt i en nordre og en søndre part.
Kjøpmann Thomas Blehr i Brevik hadde bygselsretten til Nordre Løvøya. Stedet brukte han som innhøstningsbruk og seter for husdyra sine.
I 1816 ble det underskrevet et bygselsbrev fra prost Münster i Tønsberg til Ole Andreas Coch og kone «paa levetid» på nordre part av Løvøya. Fem år senere fikk de samme leierne bygselen til to holmer i tillegg.
Ole Andreas Coch (1787-1823) var sønn av Niels Hansen Coch og Mariken Forbeck i Brevik. Han giftet seg med Marthe Margrethe Willumsen (1789-1869).
Ole Andreas og Marthe Margrethe hadde disse barna:
Ole Andreas Coch var kjøpmann i Brevik. Han handlet med husholdningsvarer og drev trelasthandel. Etter mannens død i 1823, ble enken sittende med bruksretten til eiendommen.
«Løvøen nordre med Holmene» hadde i 1838 løpenummer 87 under matrikkelnummer 28, «Leerstan». Skylden ble dette året revidert fra 7½ skinn til 3 ort og 12 skilling.
I 1847 fikk Marthe Margrethe Coch kongelig skjøte på bruket for 200 spesidaler og en årlig jordavgift til presten i Tønsberg. Denne avgiften var på 1 tønne, 1 skjeppe og 1¼ fjerdingskar bygg.
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at «Løvøen med Holmene» bestod av 34 mål åker og dyrket eng. Den årlige utsæden var på 2 tønner havre, 3/8 tønne hvete og ½ tønne poteter. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På bruket var det 3 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig havnegang. - Det hørte ingen skog med til eiendommen.
Bruket ble sagt å være lettbrukt og godt dyrket. Skylden på eiendommen ble foreslått hevet til 3 ort og 22 skilling.
Under folketellingen i 1865 bodde det en husmannsfamilie på stedet. Det var Søren Olsen (født ca. 1836) fra Holla og kona Ingeborg Knudsdatter (født ca. 1837) fra Drangedal.
Søren og Ingeborg hadde disse barna:
Søren Olsen livnærte seg som sjauer. Han hadde ingen husdyr på bruket, og han dyrket hverken kom eller poteter.
Marthe Marie Coch døde i 1869. Noen år senere, i 1886, gikk skjøtet på eiendommen fra arvingene til Nicolai Wilhelm Coch. Den nye eieren satt dessuten med eierinteressen til Nautser (bruksnummer 2). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Eiendommen «Løvøen nordre med Holmene» fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 13 under gårdsnummer 35, Lerstang. Skylden på bruket ble samme år revidert til 2,18 mark.
I år 1900 solgte Christen Coch som innehaver av firmaet N. W. Coch, eiendommen på Løvøya for 4500 kroner til Olaf Johannesen Bjønnes. Olaf Johannesen satt som leilending på Nordre Løvøya før han kjøpte bruket. Han drev mye med isarbeid.
Under folketellingen i år 1900 bodde det en barnepike med navn Hulda Kristensdatter Bjønnes (født 1888) og et pleiebam, Nora Nilssen (født 1888) fra Brevik, på bruket. Pleiebarnet ble offentlig understøttet og var bortsatt for betaling.
Olaf Johannesen solgte i 1918 bruket for 20 000 kroner til tobakksfabrikant S. A. Thomassen. Året etter kjøpte Johannesen bruksnummer 1 under Bjønnes og flyttet dit sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1926 gikk auksjonsskjøte på denne eiendommen og bruksnummer 25, 26, 27, 28, 31 og 34 til A. H. Danielsen. Det ble i årene som fulgte fraskilt en del hyttetomter fra eiendommen.
Skylden på bruket var i 1931 redusert til 50 øre. Det dyrkede arealet utgjorde 20 dekar (sandmold). Den produktive skogen var på 10 dekar, mens annen utmark dekket 50 dekar.
Våningshuset var gammelt. I 1942 ble det bygd nytt uthus. Branntaksten på husene var på begynnelsen av 1950-tallet på 29 600 kroner.
«A/S Løvøya» fikk i 1933 auksjonsskjøte på denne eiendommen, foruten bruksnummer 25 og 31, for 5500 kroner. Meningen var å bruke området til hyttebebyggelse. Formannskapet anbefalte konsesjon.
Herredsstyret behandlet konsesjonssøknaden i sitt møte 9. november samme år. Porsgrunns Dagblad skrev dagen etter om ordskiftet:
«Nikolaisen syntes ikke man skulle la jorda ligge brakk. Han kunne peke på steder der høyet ikke var tatt inn de siste ti år. Hill mente det måtte være fornuftig for kommunens innvånere å skaffe seg rett ved vannet. Han ville anbefale at herredet nyttet forkjøpsretten sin. Kr. Lunde mente det var mange som hadde interesse av litt jord, og syntes det var galt av kommunen å selge. Eikefjord mente en ikke burde gi konsesjoner slik til utenbygds selskap. Han hadde fått antipati mot den måten man i liknende tilfelle hadde benyttet konsesjonen på. Kontorsjef Kolle syntes kommunen burde beholde Løvøya. Det var et eldorado. Konsesjonsandragendet ble avslått mot 5 stemmer. Mot ordførerens stemme ble det vedtatt at kommunen skulle gjøre forkjøpsretten gjeldende.»
Saken resulterte i at kommunen i 1936 overtok skjøte på eiendommen for kroner 6047,95. Eiendommen benyttes i dag som friareal og feriested for kommunens funksjonærer.
Utdrag (s. 667-669) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |