Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nautser

Gårdsnummer 35, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Navnet på dette bruket komer av «naut» som er et gammelt navn på storfe. Endelsen -ser forteller at det en gang har vært drevet seterbruk på stedet. Eiendommen tilhørte fra gammelt av kirken i Tønsberg.

Nautser, Løvøya, Smedholmen, Rønningen, Ørjeviken og Smedviken har alle vært setrer eller utslåtter under Lerstang. Flere av disse stedene ble på 1700-tallet festet av innbyggere i Brevik. De brukte områdene som setrer, utslåtter eller beitemarker for husdyra sine.

Fra tidligere hadde Nautser hørt inn under bruk Il (senere bruksnummer 6). På slutten av 1700-tallet ble setra overført til bruk I (senere bruksnummer 1). Eierne av bruk I fikk nå bruksretten til jordene på Nautser, mens eiendomsretten fortsatt var på kirkens hender.

Nautser fortsatte å være benefisert gods (kirkelig eiendom) helt fram til 1841. Da fikk Christian Olsen kongelig skjøte på Tønsberg sognekalls benefiserte ½ hud av løpenummer 83, Nautser, for 100 spesidaler og jordavgift. Avgiften utgjorde årlig 1 tønne og 1¼ skjeppe bygg.

Etter Christian Olsens død i 1844 gikk hjemmelsbrevet i skiftet etter mannen over til enken, Karen Nielsdatter. Og da hun døde året deretter, gikk ved en skylddeling eiendommen over til hennes sønn, Ole Christiansen. Eiendommen fikk løpenummer 83c og en skyld på 3 ort og 7 skilling.

I 1853 ble løpenummer 83d (senere bruksnummer 3), «Nautseterslåtta», fraskilt Nautser med en skyld på 9 skilling. Skjøtet gikk til Kittil Amundsen for 185 spesidaler.

Kjøpmann Nicolai Wilhelm Coch kjøpte i 1861 Nautser for 1200 spesidaler. Coch opprettet samme år en kontrakt med Peder Pedersen Berg. Kontrakten gikk ut på fri bruk og benyttelse av Almeåstjemet med Nautser og Bergs skoger, samt rett til å oppsette dammur og bruk av strand og en bukt mot en årlig avgift. Avgiften var på 12½ spesidaler og fri skurd på Sagbakken sagbruk. Av dette ser en at Cochs planer med Nautser gikk på sagbruksvirksomhet og isforretning.

Nicolai Wilhelm Coch (1820-1894) var sønn av Ole Andreas Coch og Marthe Margrethe Willumsen. Han giftet seg med Christine Cathrine Larsen (1831-1921). Hun var datter av konsul Christen Larsen og Johanne Cathrine Stub.
Nicolai Wilhelm og Christine Cathrine hadde disse barna:

1. Oluf Martin, født 1855 - død 1899. Gift med Kitty Heyerdahl (1857-1933). Datter av kommandørkaptein Severin Andreas Heyerdahl og Ragna Møller.
2. Johanne Cathrine, født 1858 - død 1916. Gift med skipper Christen Johan Larsen (1854-1891). Sønn av skipsreder, konsul Samuel Christian Larsen og Aaste Andrea Christensen.
3. Martha Margrethe, født 1861 - død 1946. Musikklærerinne.
4. Christen, født 1864 - død 1929. Overrettssakfører.
5. Nicolay Wilhelm, født 1866 - død 1934. Distriktslege.

Nicolai Wilhelm Coch var trelasthandler, iseksportør og skipsreder i Brevik. Han deltok ivrig i det politiske livet i byen og virket mellom annet som ordfører (1862, 1876). Familien var bosatt i Brevik.

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at eiendommens skyld var på 2 ort og 32 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 8¾ mål.
Det ble sådd ¼ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 4 tønner poteter på bruket. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 2 skippund høy.
På eiendommen var det 3 sauer. Dyrene hadde en havnehage som ble sagt å være mer enn tilstrekkelig.
Eiendommen hadde skogsprodukter for eget bruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av gran utgjorde 12 spesidaler.
Gården lå langt fra den rodeIagte veien, men avstanden til sjøen var kort. Bruket ble karakterisert som tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å sette skylden på eiendommen opp til 3 ort og 15 skilling.

På Sagbakken ved Nautser må det alt i gammel tid ha stått en sag, for dette navnet er at skillig eldre enn fra 1800-tallet. Saga på Sagbakken må ha blitt nedlagt før 1615, for den finnes ikke nevnt i en liste over sager i bygden av dette året.

Kjøpmann Coch oppførte en ny sag på Sagbakken. Den ble nedlagt på slutten av 1800-tallet.

Istrafikken ble en viktig inntektskilde for befolkningen i Eidanger på andre halvdel av forrige århundre. Coch opprettet store isanlegg med mange ishus og dammer. Store mengder is ble skipet ut fra Nautser.

En branntakst fra 1884 viser at N. W. Coch hadde tre ishus på Nautser. Disse ishusene hadde følgende mål:

1. 31 m langt, 19 m bredt, 6,6 m høyt.
2. 44,3 m langt, 12,5 m bredt, 6,7 m høyt.
3. 22,2 m langt, 11,3 m bredt, 6,8 m høyt.

Matrikkelen av 1889 gav Nautser bruksnummer 2 under gårdsnummer 35, Lerstang, Skylden ble samme året revidert fra 2 urt og 22 skilling til 2,02 mark. I år 1900 ble Sagbakken med isanlegg, skog, jordeiendom og hus, ved N. W. Cochs enke, Christine Coch, solgt til «Sagbakken Is Aktiekompani» for 36 000 kroner. Nye eiere ble et konsortium med Morten Svensson og sønn i spissen.

På 1930-tallet ble eiendommen sterkt oppstykket som følge av tomtesalg. Det er også senere skilt ut en del stykker.

Ishusene ble solgt til Realfsen i Porsgrunn, mens den resterende jordeiendommen i 1939 ble solgt til Arthur Johnsen for 17 000 kroner. Eiendommens gjenværende skyld var da 1,24 mark. Den nye eieren var bosatt på Garveriet i Langangen (bruksnummer 2).