Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Søndre Løvøya

Gårdsnummer 35, bruksnummer 12

av Per Chr. Nagell Svendsen

Bruk I (senere bruksnummer 1) under Lerstang var i bondeeie. Det andre bruket, bruk II (senere bruksnummer 6), eides av Mariakirken i Tønsberg (2 huder) og sognepresten i Tønsberg (1 hud).

Løvøya eides først på 1700-tallet av sognepresten i Tønsberg. Øya ble festet til innbyggere i Brevik. De brukte øya som seter, utslått eller beitemark for husdyra sine. I 1740-årene ble Løvøya delt i Søndre og Nordre Løvøya.

Det gamle panteregisteret forteller at i 1786 gikk et bygselsbrev fra sogneprest Sigvard Simonsen til kjøpmann Hans Erichsen i Brevik på søndre part av Løvøya. Avgiften skulle være 1 riksdaler, 1 ort og 24 skilling.

Hans Erichsen (født 1757 i Ullensaker) kom som ung mann til sin onkel, postmester Hans Knudsen i Brevik. Han ble senere en velstående mann. (C. S. Schilbred: Bind 1 av «Brevik gjennom tidende», side 61.)

Erichsen brukte Søndre Løvøya som seter og innhøstningsbruk. I 1832 gikk bruket over til konsul Hans Nicolay Gundersen som selveierbruk. Han fikk kongeskjøte på bruket for 376 spesidaler foruten en årlig jordavgift.

Den årlige jordavgiften var på 3 skjeppper og 1 fierdingskar med bygg til Tønsberg sogneprestembete og kornrente til Opplysningsvesenets fond. Kornrenten utgjorde 1 tønne, 4 skjepper og 1 4/5 fjerdingskar med bygg.

Dette kan en lese mer om i den panteobligasjonen som ble underskrevet i Brevik 2. november 1832.

Panteobligasjon

Da de av mig undertegnede Hans Nikolai Gundersen for den Tønsberg Prestebord benefiserede Gaard (Løvøen) Matrnr. 36 i Eidanger Prestegjeld Nedre Telemarkens og Bamble Fogderie og Agerimus stift af skyld 3 ort 12 sh, gjorde bud 376 spd., hvoraf 1/3 Deel er anført til en paa Gaarden bestandig hvilende og uopsigelig Kornrente der beløber 1 - en Tønde, 4 - fire Skjepper og 4/5 Deel - fire femtedel Fjerdingkar Byg, nådigst er bleven approberet, og jeg derpaa haver modtaget Kongeligt skjøde af 13. januar d. a., saa er det jeg herved i Overensstemmelse med loven om det benefiserede gods af 20de august 1821, dens 255, udsteder til oplysningsvæsnets Fond, min lovlige Panteobligsjon med 1ste pri. i foranmeldte Gaard Søndre Løvøen, saavidt for den paaheftede kornrente, der, ligesom fondafgiften, aarlig til Lovbefalt Tid skal erlegges, som for den Del af Kjøbesummen, der skal udbetales, nemlig 255 spd. 3 ort 8 skj. Hvilken nu erlegges med en Fjerdedel 6 måneder efterat den nådigste approbasjon paa Gaardens salg blev mig meddelt, som skeede den 22. sept. 1831, hvorimod de øvrige ¾ af den efter 188 spd. forrentes og afdrages med 10 prosent å 13 paa hverandre følgende aar, beregnede paa første Obligasjonstermins dato. -

I tilfelle av mislig Betaling af de Prestasjoner, for hvilke denne Panteobligasjon udstedes, forbeholde oplysningsvesnets fond etat til, uden foregaaende Indkaldelse til Forligelseskommisjonen, Lovmaal eller Dom at sette den Pantsatte Gaard til aukion paa min og mine Kautionste Kjøbmand Isach Gundersens Gevins og Forlis, samt imod til mine og hans øvrige Eiendele. Hvis gjelden ei ved nyt salg af Godset skulde blive afgjort. Som Kautionist har min Fader kjøbm. Isach Gundersen vedtaget at underskrive denne Panteobligation der iøvrigt ophører at være forbindende for ham, naar Kjøbesummen med Rente er fuldt betalt.

Forsaavidt denne Panteobligation angaar forpligtelser, der efter 20 aars forløb skulde opfyldes, er det ufornødent for denne Pantsettelse skal hefte paa Gaarden, at nogen Fornyelse af den skeer, eller at dens Tinglesning nogensinde gjentaes.

Brevig den 2dn Nov. 1832.

Paa min umyndige søn Hans Nikolai Gundersens vegne, som hans fødte Verge og tillige som Kautionist efter denne Obligations Indehold.

Isaach Gundersen.

«Pladsen Løvøen søndre» hadde i 1838 løpenummer 86 under Lerstang. Skylden ble dette året revidert til 3 ort og 12 skilling.

Den 25. juni 1853 kunne en lese følgende annonse i «Adressetidende»:

«Landeiendom tilsalgs eller Forpagtning. Gaardparten Søndre Løvøen under Grd. Leerstang af skyld 3 ort 12 Skil. er underhaanden til salgs, eller i mangel deraf til Forpagtning, naar man derom henvender sig til H. N. Gundersen. Dat. Langesund 18.6.53.»

Tre år senere ble bruket solgt for 1100 spesidaler til Anders Christian Evensen (1811-1873). Den nye eieren var trelasthandler og senere megler i Brevik. Han lot Ole Olsen Gunnuldsvik forpakte bruket.

Ole Olsen var gift med Ragne Halvorsdatter (ca. 1777-1864).
Ole og Ragne hadde disse barna:

1. Mari, født 1817 - død 1820.
2. Anne Maria, født 1820.
3. Maren, født 1823.
4. Ole, født 1826 - død 1874. Gift med Malene Olsdatter (født 1827). Bosatt på Løvøya (denne eiendommen).

Sønnen Ole Olsen kjøpte i 1862 bruket av Anders Christian Evensen. Han betalte 1450 spesidaler for eiendommen.
Ole Olsen (1826-1874) var gift med Malene Olsdatter (født 1827).
Ole og Malene hadde disse barna:

1. Rikke Marie, født 1852.
2. Hulda Marie, født 1853.
3. Olaus, født 1855.
4. Malla, født 1857.
5. Ole, født 1859.
6. Anna Cathrine, født 1862 - død 1866.
7. Pauline Sophie, født 1865 - død 1866.
8. Anders Christian, født 1867.
9. Karen Sophie, født 1869.

Ole Olsen var fisker og «fraktemann». Han hadde ei lita skute som han fór i kystfart med.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 19 mål. På dette området ble det sådd 3/8 tønne havre, ¼ tønne bygg og 1/8 tønne hvete. Havren ble dyrket til 6 fold, byggen til 8 fold og hveten til 7 fold. Ved siden av ble det drevet fram 20 skippund høy.
På bruket var det 2 kyr. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig. Det var noe skog på eiendommen. Denne skogen gav ved til brensel.
Bruket lå av naturlige årsaker langt fra den rodelagte veien, men hadde lett atkomst til sjøen. Det var lettbrukt og godt dyrket. Skylden ble foreslått senket til 2 ort og 8 skilling.

Vinterveien fra Bjønnes gikk over eidet på Løvøya. Stedet kaltes «Vinterveien». Her ble posten kjørt i gammel tid. Ved «Trompetholmen» blåste postmannen i hornet. (Vi har det samme navnet i Brevik, «Trompetbakken», som også er et gammelt navn etter postkjøringen.)

Branntakst over husene på bruket ble holdt i 1869. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord-og tegltekt, 14½ alen lang - 13½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang, 1 spiskammer, 1 trappeoppgang til loftet. I bygningen en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 260 spd., grunnmuren 70 spd., jernkakkelovnen 10 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, innkledd med bord, 10½ alen lang - 7½ alen bred - 3½ alen høy, hadde skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhusbygningen ble taksert til 30 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, 19 alen lang - 10½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve, alt innkledd med bord. Uthusbygningen ble taksert til 100 spd. Et fehus og skåle, tømret, 4-laftet, 10 alen langt - 10½ alen bredt - 3 alen høyt, bordtekt, støtte umiddelbart mot uthusbygningens vestre ende. Uthusbygningen ble taksert til 20 spd.

Ole Olsen døde i 1874. Enken, Malene Olsdatter, henvendte seg da til en sakfører for å få hjelp til å selge eiendommen. Noe salg ble det ikke før i 1882. Bruket ble da solgt for 5100 kroner til Halvor Jacobsen Dalen.

Halvor Jacobsen (1848-1923) var født i Brevik. Han giftet seg første gang i 1875 med Anne Christine Larsdatter (1850-1890).
Halvor og Anne Christine hadde disse barna:

1. Lars, født 1875. Sjømann i år 1900.
2. Gunhild Marie, født 1875. Gift 1897 med møbelsnekker Sven Eriksen fra Skien.
3. Peder, født 1877. Sjømann i år 1900, senere skipskaptein og førte en av Breviks siste seilskuter, «Bamble».
4. Jacob, født 1877. Sjømann i år 1900.

Familien var bosatt på Dalen ved Brevik før kjøpet av Søndre Løvøya. Mannen var skipstømmermann og spesialiserte seg senere som åremaker.

Halvor Jacobsen giftet seg andre gang i 1891 med Inger Marie Olsdatter (1865-1936).
Halvor og Inger Marie hadde disse barna:

1. Hans Edvard, født 1891 - død 1952.
2. Karl Johan, født 1892.
3. Andreas, født 1895.

Løpenummer 86, «Søndre Løvøen», fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 12 under Lerstang. Skylden på bruket ble samme år revidert til 1,30 mark.

I 1922 solgte Halvor Jacobsen bruket til Petter Jacobsen fra Ørvik. Han måtte betale 9000 kroner, og eiendomsskiftet ble tinglyst 8. januar året etter.

Petter Jacobsen (1881-1950) var sønn av skipsfører Jacob Halvorsen Ørvik og Petra Olsdatter Grava. Han giftet seg i 1909 med Anna Helvig Hansdatter (1884-1931). Hun var datter av Hans Kristiansen Siljan.
Petter og Anna Helvig hadde en sønn:
Jacob, født 1909 - død 1971 Gift med Astrid Nenseth fra Bamble. Bosatt i Langesund.

Nytt uthus ble bygd i 1931. De gamle var små og i dårlig stand. Innhuset ble forandret samme år. Nede ved sundet stod i gammel tid en lade som ble bygd den gang Hans Erichsen rådde grunnen.

Skylden på eiendommen var i 1931 redusert til 1,22 mark som følge av noen skylddelinger. Året etter ble bruksnummer 51, Solstrand, skilt ut med en skyld på 3 øre.

Det dyrkede arealet utgjorde 25 dekar, mens utmarka var på 125 dekar. På bruket ble det gjerne holdt et par kyr.

Branntaksten på husene var på begynnelsen av 1950-tallet på 79 500 kroner. Gården hadde hverken elektrisk kraft eller vann lagt inn i husene.

I 1948 solgte Petter Jacobsen eiendommen til A.S. Dalen Portland Cementfabrikk for 54 000 kroner. Eiendommen skulle benyttes som ferie- og utfluktssted for bedriftens ansatte. Det er senere blitt frasolgt noen hyttetomter.