Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Bjørkøya

Gårdsnummer 33, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

Jacob Hansen eide Bjørkøya med en skyld på 1 hud og 6 skinn. Han bestemte at eiendommen skulle deles i to like store bruk mellom de to sønnene, Frantz og Jacob Jacobssønner.

Skjøtet fra enken etter Jacob Hansen, Berthe Jacobsdatter, ble datert og tinglyst i 1804. I skjøtet står det at Jacob skulle ha halvdelen av husene på bruket, men at han ikke skulle ta gården i bruk før etter morens død. Overdragelsessummen ble satt til 799 riksdaler.

Frantz Jacobsen overtok hovedbruket (senere bruksnummer 1), mens broren, Jacob Jacobsen, tok til å drive den delen som senere skulle få bruksnummer 3 (denne eiendommen).

Jacob Jacobsen (ca. 1768-1841) levde ugift. Han solgte i 1828 bruket med en skyld på 9 skinn til en søstersønn, Hans Jacob Sørensen Hvalen, for 300 spesidaler.

Hans Jacob Sørensen (1802-1847) var sønn av Søren Gundersen Hvalen. Han giftet seg i 1828 med Sara Berthea Hansdatter Rogn (født 1804).
Hans Jacob og Sara Berthea hadde disse barna:

1. Gunhild Marie, født 1829 - død 1879. Gift 1849 med Severin Sørensen (1826-1911). Sønn av Søren Amundsen på Siktesøya. Bosatt på Siktesøya (bruksnummer 4), senere på Rogn i Bamble.
2. Jacob, født 1836 i Bamble - død 1885. Gift med Berthea Simonsdatter (1834-1868) fra Bamble. Bosatt på Bjørkøya (denne eiendommen).
3. Hans, født 1839.

«Birkøen» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 54. I 1838 ble dette nummeret forandret til 33. Løpenummer 79 med Jacob Frantzen og Hans Jacob Sørensen som oppsittere, fikk en revidert skyld på 2 daler, 2 ort og 19 skilling.

Alle gårdbrukerne i herredet var nødt til å ta sin del av skyssbyrden. På bestemte tider skulle de møte opp med hest og kjerre for å frakte de reisende fra den ene stasjonen til den andre.

For dem som bodde lengst unna, for eksempel på øyene, var skyssbyrden særs urimelig. Det disse gårdbrukerne ønsket, var et årlig beløp til erstatning av skyssplikten. I 1840 ble det sluttet en avtale mellom formannskapet og en del gårdbrukere fra Kokkersvold rode angående lettelse av skyssbyrdene. Blant underskriverne finner vi både Hans J. Sørensens og Jacob Frantzens navn. (Se I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger», side 58.)

Hans Jacob Sørensen døde i 1847. Samme år ble det skiftet etter ham. Boet hadde en bruttobeholdning på 1881 spesidaler og 8 skilling og en nettobeholdning på 1832 spesidaler og 69 skilling. Bruket under Bjørkøya ble taksert til 1000 spesidaler. Boet eide dessuten gården Midt Rogn i Bamble med en skyld på 2 daler og en takst på 750 spesidaler.

Etter farens død gikk hjemmelen til bruket over til den eldste sønnen, Jacob Hansen. Hans mor, Sara Berthea Hansdatter, skulle bestyre bruket til sønnens attende år.

Formelt ble ikke denne delen av Bjørkøya skilt ut før i 1859. Ved en skylddelingsforretning som ble avholdt dette året, ble løpenummer 79c (denne eiendommen) fraskilt løpenummer 79a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 1 daler, 1 ort og 5 skilling.

Jacob Hansen (1836-1885) var gift med Berthea Simonsdatter (1834-1868) fra Bamble.
Jacob og Berthea hadde disse barna:

1. Hanna Sophie Marie, født 1857 - død 1917. Gift 1880 med Anders Olavus Carinius Kristoffersen (1857-1922). Sønn av Kristoffer Sørensen. Bosatt på Langangseter under Langangen (bruksnummer 6).
2. Hans Jacob, født 1862 - død 1947. Gift.

Under folketellingen i 1865 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Elise Madsdatter (født ca. 1851) og kom fra Bamble prestegjeld.

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 26¾ mål. Naturlig england ved gården utgjorde 2¾ mål. Det hørte ingen utslått til bruket.
Den årlige utsæden var på i tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 26 skippund høy.
Det var 2 kyr og 2 sauer på gården. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være tilstrekkelig.
På eiendommen var det også skogsprodukter, så vel til salg som for eget bruk. Det årlige salget utgjorde omkring 5 spesidaler i netto fortjeneste.
Bruket ble av herredskommisjonen omtalt som alminnelig lettbrukt og dyrket. Forslaget til ny skyldlegning lød på 1 daler og 23 skilling.

Berthea Simonsdatter døde i 1868. Hjemmelen til bruket gikk året etter til stervboenkemannen, Jacob Hansen, for 1200 spesidaler.

«Adressetidende» fra 22. desember 1868 inneholdt føIgende notis:

«Auction. Den 13.1.1869 bliver efter Vedkommendes Beslutning en Auction afholdt i Boet efter afdøde Gaardmannsenke Berthea Simonsdatter Birkøen og gjenlevende Mand Jacob Hansen Birkøen i Eidanger over Boets Løsøre af alle slags. Dat. 10.12.68.»

På 1870-tallet ble det holdt to skylddelinger på bruket. I 1873 ble løpenummer 79e (senere bruksnummer 5) fraskilt med en skyld på 2 ort og 2 skilling. Fem år senere ble løpenummer 79f (senere bruksnummer 6) fraskilt med en skyld på 1 ort og 19 skilling. Skjøtet på de to fraskilte delene gikk til Hans Jacob Jacobsen Hvalen for henholdsvis 400 spesidaler og 1200 kroner.

Hans Jacob Jacobsen Hvalen kjøpte i 1877 det senere bruksnummer 1 under Bjørkøya. Han bosatte seg på dette bruket.

I 1881 kjøpte Hans Jacob Hvalen den resterende delen av Jacob Hansens eiendom (denne eiendommen) for 2500 kroner. Han satt dermed som eier av det meste av øya.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 79c bruksnummer 3 under gårdsnummer 32, Bjørkøya. Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort og 8 skilling til 1,25 mark. Bruksnummer 1, 3, 5 og 6 ble drevet som én eiendom. De fire bruksnumrene ble senere sammenføyd til ett bruk. (Les mer under bruksnummer 1.)