Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1845 ble løpenummer 77d (del av denne eiendommen) fraskilt løpenummer 77a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 1 daler, 1 ort og 22 skilling. Fire år senere skjøtet Amund Sørensen den fraskilte delen over på sin far, Søren Amundsen, for 500 spesidaler. Søren Amundsen skjøtet umiddelbart etter bruket over på en annen sønn, Severin Sørensen, for 300 spesidaler.
Severin Sørensen (1826-1911) giftet seg i 1849 med Gunhild Marie Hansdatter (1829-1879) fra Bjørkøya.
Severin og Gunhild Marie hadde disse barna:
I 1855 ble løpenummer 77f skilt ut fra løpenummer 77a med en skyld på 1 ort og 18 skilling. Severin Sørensen fikk skjøte på den fraskilte delen fra sin bror, Amund Sørensen, for 400 spesidaler. Løpenummer 77f ble sammenlagt med løpenummer 77d til ett bruk (denne eiendommen). Etter at Amund Sørensen flyttet fra Siktesøya, kom Severin Sørensen til å drive hans eiendom også.
Flere av dem som bodde på Siktesøya, eide mindre båter. Med disse båtene drev de lokal fraktetrafikk på kysten Kristiansand-Langesund-Oslo. Severin Sørensen var skipper og reiste mye i fart på Danmark med trelast. Fra Danmark hentet han gjerne med seg kom og andre fødevarer.
I 1852 lot Severin Sørensen bygge en jakt på «6½ læst». Denne jakten oppkalte han etter sin kone, «Gunhild Marie». Skuta var klinkbygd, og den ble senere solgt til Søren Omlid på Sandøya.
Severin Sørensen var også politisk interessert og engasjert. Han satt således i herredsstyret i to perioder, - fra 1892 til 1895.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at skylden på det bruket som Severin Sørensen drev, var på 2 daler, 3 ort og 19 skilling. (En annen del tilhørte broren, Amund Sørensen.) Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 63½ mål. Det var 3¼ mål naturlig england ved gården. Bruket hadde ingen utslått.
Det ble sådd 1½ tønne havre, 3/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete og ¼ tønne rug. Ved siden av ble det satt 8 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete, 9 fold rug og 6 fold poteter. Det ble også dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det var gran- og furuskog til husbruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten på salg av skogsprodukter utgjorde 10 spesidaler. Med til gården hørte en fiskegrunne.
Bruket ble karakterisert som alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på bruket til 2 daler, 4 ort og 8 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen ble utført, viser at alle sju barna bodde hjemme. Til å hjelpe seg på gården hadde familien ei tjenestejente med navn Ingeborg Olsdatter (født ca. 1837 i Seljord).
I 1871 ble det avholdt en skyldsetningsforretning på bruket. Da ble løpenummer 77g (senere bruksnummer 6), Skjulstrand, fraskilt med en skyld på 21 skilling.
Branntakst over husene på gården ble holdt i 1878. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 21 alen lang - 12½ alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 3 stuer, 3 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet. I bygningen en 4-etasjes, to 3-etasjes og to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein 2 alen høy - 1½ alen tykk, inneholdt 2 kjellere. Våningsbygningen ble taksert til 3400 kr. grunnmuren 200 kr, jernkakkelovnene 200 kr. Et bryggerhus, oppført delvis av bindingsverk og delvis av tømmer, bord- og tegltekt, bordkledd, 20½ alen langt - 9 alen bredt - 4 alen høyt, inneholdt 1 bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, 1 drengestue, 1 vedskur. Bryggerhuset ble taksert til 300 kr. Et lokum, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 4 alen langt - 3½ alen bredt - 3½ alen høyt. Lokumet ble taksert til 50 kr. Et grisehus, tømret, 6-laftet, bordtekt, 6½ alen langt - 5 alen bredt - 3 alen høyt. Grisehuset ble taksert til 50 kr. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 36 alen lang - 12½ alen bred - 8 alen høy, inneholdt 3 lader og 1 låve, 1 vognskur, 1 fehus, tømret, 4-laftet, 12½ alen langt - 9½ alen bredt - 4 alen høyt. Hele uthusbygningen ble taksert til 2400 kr. Et ishus, oppført av dobbelt bindingsverk, utfylt med sagflis, bordtekt, dobbelt bordkledd, 55 alen langt - 22 alen bredt - 11 alen høyt. Ishuset ble taksert til 4000 kr.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 77d og 77f bruksnummer 4 under gårdsnummer 31, Siktesøya. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skylddaler, 2 ort og 19 skilling til 4,49 mark.
I 1897 kjøpte Severin Sørensen bruksnummer 5 fra en svoger, Hans A. Hansen, for 7400 kroner. Skylden på den nye eiendommen var 1,94 mark. Severin Sørensen drev begge eiendommene som ett bruk.
Folketellingen av år 1900 viser at Severin Sørensen da var enkemann. Tre av barna hadde Siktesøya som bostedsadresse. Det gjaldt datteren Caroline og sønnene Gustav og Carl Otto. Gustav var sjøfarende og seilte som kaptein, mens de to andre hjalp til med gårdsarbeid og fiske.
Severin Sørensen skjøtet i 1906 bruksnummer 4 (denne eiendommen) over på en sønn, Gustav Severin Sørensen, for 10 000 kroner. Bruksnummer 5 beholdt Severin Sørensen fram til sin død. (Se mer under dette bruket.)
Gustav Severin Sørensen (1864-1940) giftet seg i 1933 med Karen Fredrikke Johansdatter Tveten (1879-1968). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
I 1909 ble bruksnummer 12, Oreløkken, skilt ut. Skylden på det fraskilte bruket ble satt til 15 øre.
Noen år senere, i 1916, solgte Gustav Severin Sørensen bruket til P. Aanensen for 33 000 kroner. To år senere gikk odelsskjøte på eiendommen til Carl Otto Sørensen for 62 000 kroner.
Carl Otto Sørensen (1871-1925) var den yngste av sønnene til Severin Sørensen. Han solgte i 1921 bruket tilbake til sin bror, Gustav Severin Sørensen, for 52 000 kroner.
Det ble i 1933 underskrevet en ektepakt mellom Gustav S. Sørensen og hans kone, Karen Tveten Sørensen. Pakten gikk ut på at eiendommen skulle være mannens særeie.
Gustav S. Sørensen døde i 1940. Skjøte på bruket gikk i 1942 til den gjenlevende hustru, Karen Tveten Sørensen, for 35 000 kroner.
Det ble på slutten av 1940-tallet holdt to skylddelinger på bruket. Da ble bruksnummer 33 med en skyld på 3 øre og bruksnummer 34 med en skyld på 2 øre fraskilt. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette nedskrevet i 4,29 mark.
En oversikt fra 1953 viser at bruket bestod av 40 dekar dyrket jord (leir- og sandmold). Den produktive skogen dekket 250 dekar og annen utmark 50 dekar. På bruket ble det holdt 1 hest, 2 kyr og 2 ungdyr. Gårdens produkter gikk i det alt vesentlige til eget bruk.
Av gamle navn på jordstykket under Siktesøya kan nevnes: Hjemmejordet, Hagejordet, Olavsrønningen, Myrene og Kjerret.
Våningshuset og uthuset med fjøs og stall er gammelt. Av noe yngre årgang er bryggerhuset og sjøbua. I hovedbygningen er det seks rom og kjøkken. Noen av rommene har egne navn: Mellemstua, Søndrestua og Kammerset. Det ble lagt elektrisk kraft til gården i 1949. Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 38 000 kroner.
I 1967 underskrev Karen Tveten Sørensen et gavebrev på bruket til Signe Siljan (født 1901). - Det ble i 1968 skilt ut tre hyttetomter. Året etter gikk skjøte på den resterende delen av eiendommen til Staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet for 450 000 kroner. Eiendommen ble i 1972 lagt inn under Miljøverndepartementet som friluftsområde.
| Utdrag (s. 555-558) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |