Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Hestholmen

Gårdsnummer 30, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Hestholmen er ei øy. Den ligger i Ormerfjorden, - sørvest for gården Bjønnes. På begynnelsen av 1800-tallet hørte Hestholmen til Bjønnes. Senere ble stedet skilt ut fra Bjønnes som eget gårdsbruk. Den første eieren het Niels Pedersen. Han solgte bruket til Ole Andersen Smedholmen.

Alt i 1820-årene hadde Ole Andersen kjøpt en del av Bjønnes. I skjøtet nevnes jordstykkene «Weggerøe, Kalvesletten og Hestholmen». Søren Eriksen fikk i 1830 auksjonsskjøte på denne eiendommen. Fire år senere ser en igjen Ole Andersen nevnt som eier av disse jordstykkene.

Matrikkelen av 1838 viser at «Hestholmene» var skilt ut fra matrikkelnummer 27, Bjønnes. Samme år fikk Hestholmen matrikkelnummer 31. Løpenummer 76 med Ole Andersen som oppsitter, fikk en ny skyld på 1 ort og 4 skilling.

I 1842 fikk Ole Andersen festeseddel på Smedholmen under Lerstang (bruksnummer 10). Senere kjøpte han denne øya og Klokkerholmen til selveie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Ole Andersen overdrog i 1845 en part av eiendommen, løpenummer 76b, til Bernt J. Andersen. Denne delen fikk en skyld på 5 skilling og ble lagt til Bernt J. Andersens øvrige eiendom under Bjønnes (senere bruksnummer 14).

I 1855 solgte Ole Andersen løpenummer 76a (denne eiendommen) til den eldste sønnen, Anders Olsen, for 100 spesidaler. Skjøtet ble datert og tinglyst 11. januar dette året.

Anders Olsen (1822-1899) giftet seg med Chaterine Christensdatter (født 1821).
Anders og Chaterine hadde en sønn:
Christen, født 1858 - død 1944. Gift 1888 med Helene Halvorsdatter (1852-1933) fra Brevik. Bosatt i Sildevika under Bjønnes (bruksnummer 12).

Anders Olsen slo seg til på Hestholmen sammen med familien sin og bygde hus på øya. Han var først og fremst fisker, men dyrket også opp det lille som var av jord på stedet. På Hestholmen er det ingen skog, men mye fjell.

Under folketellingen i 1865 bodde det fire personer på «Hestholmene». Familien hadde en pleiesønn med navn Ole Olsen (født ca. 1853).

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 2½ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden var på 1½ tønne poteter. Potetene ble dyrket til 6 fold. Ved siden av ble det dyrket 3 skippund høy.
På bruket var det 1 sau. Sauen hadde ingen havnegang. - Det fantes ikke noe skog på stedet.
Hestholmen lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 6 skilling.

Anders Olsen kjøpte i 1872 plassen Solvik under Bjønnes eller Sildevika som stedet også ble kalt (senere bruksnummer 12). Denne eiendommen har en smal jordstripe under brattfjellet og vender ut mot Hestholmen.

Matrikkelen av 1889 gav Hestholmen gårdsnummer 30. Løpenummer 76a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 23 skilling til 14 øre.

Anders Olsen døde i 1899. Eiendommene gikk da over til sønnen, Christen Andersen, som eneste arving i boet. Han var sammen med sin familie bosatt i Sildevika under Bjønnes.

Hestholmen var ikke bebodd under folketellingen som ble avholdt i år 1900. Stedet har heller ikke senere hatt noen fast bosetting.

Christen Andersen satt med Hestholmen fram til 1921. Da solgte han eiendommen til August Zakariassen for 1050 kroner.

Senere samme år ble Hestholmen solgt videre til Christiania Opfostringshus (Waisenhuset - Ullevål hovedgård i Vestre Aker, Oslo) for 6000 kroner. Skylden på eiendommen var da uforandret.