Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Solvik (Sildevika)

Gårdsnummer 27, bruksnummer 12

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skylddeling som ble holdt i 1872, ble løpenummer 68b (denne eiendommen) fraskilt løpenummer 68 (senere bruksnummer 11) med en skyld på 1 skilling. Anders Olsen kjøpte den fraskilte delen, Solvik, eller «Sildevika» som stedet gjerne ble kalt.

Anders Olsen hadde i 1855 overtatt Hestholmen (gårdsnummer 30) etter sin far, Ole Andersen. Han var bosatt på denne holmen sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under Hestholmen.)

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 68b, Solvik, bruksnummer 12 under gårdsnummer 27, Bjønnes. Skylden på bruket ble revidert, fra 1 skilling til 2 øre.

Anders Olsen Sillevik døde i 1899. Eiendommene, Solvik og Hestholmen, gikk da over til sønnen, Christen Andersen, som eneste arving.

Han var bosatt på Solvik sammen med sin familie.

Christen Andersen (1858-1944) giftet seg i 1888 med Helene Halvorsdatter (1852-1933) fra Brevik.
Christen og Helene hadde disse barna:

1. Anders, født 1889 - død 1936. Fiskeeksportør. Gift med Nilsine (Sina) Antonsen (født 1886). Datter av Alfred Antonsen på Risøysundet under Siktesøya. Bosatt på Bjørkøya.
2. Kathrine, født 1891. Gift med Anton Hansen fra Oslo. Bosatt i Oslo, etter mannens død i Brevik.
3. Kristine, født 1894. Gift med Olaf Olsen fra Skien.

Folketellingen fra 1900 viser at Kristian Johnsen (født 1846) bodde på gården. Han vær ugift og iseksportør av yrke.

Bruket gikk senere over til Arthur Andersen. Christen Andersen Sildevika flyttet til Bjørkøya hvor også sønnen Anders bodde.

I 1936 gikk skjøtet fra Oslo skifterett til Thorbjørn Andersen for 6000 kroner. Bruket var da for lengst nedlagt som gårdsbruk.

Det ble i 1966 foretatt en oppmåling av eiendommen. Den var da på 75 930 m². Skjøtet gikk samme året til Anders Petter Arlov (født 1924), Reidun Solhjell (født 1919) og Ingrid Løken (født 1920) mot et årlig underhold på 12 000 kroner. Eiendommen ble verdsatt til 70 000 kroner.

Porsgrunn kommune overtok eiendommen i 1972 for 260 000 kroner. Skjøtet gikk senere samme år over til Staten ved Miljøverndepartementet. Eiendommen er i dag friareal.

Foruten våningshuset består eiendommen av uthusbygning, sjøbu og brygge. Husene er ikke som eiendommen for øvrig, - fredet i vanlig forstand. Men en vil forsøke å bevare dem som et eksempel på en kystheim der næringen var fiske og litt jordbruk. Etter at eiendommen ble innkjøpt, var det meningen at husene skulle rives. Det ble imidlertid tatt et initiativ hvor en ba om dispensasjon for denne bestemmelsen. Dette var i arkitekturvernåret, og det ble som svar på søknaden bevilget 20 000 kroner til istandsetting av bygningene.

Det er ikke for ingenting at stedet har fått navnet Sildevika. Fra tid til annen er det blitt observert sildestimer mellom fjellene og holmene. I den tiden det bodde folk i Sildevika, ble det tatt mye fisk der. Det er fortsatt bra med fisk i området, og mange benytter også i dag Sildevika som fiskeplass.