Kommunikasjoner

Jernbanen

Grevskapsbanen som navnet oprinnelig var på jernbanen fra Drammen til Skien blev bygget som smalsporet bane. Første avdeling fra Drammen til Larvik blev åpnet den 7/12-1881 av Hans Majestet Kong Oscar den II. Annen avdeling fra Larvik til Skien blev åpnet 24/11-1882 av statsminister Selmer. Ved jernbanens åpning i Skien var det bestemt at kun et begrenset antall innbudne skulde komme inn på jernbanestasjonen. En jernbanemann holdt vakt ved stasjonsporten og slapp inn de som skulde inn. Imidlertid hadde der samlet sig en mengde mennesker som fyllte hele Jernbanetorvet og langt op i Kongensgate og Torvgaten. Man kunne høre endel misnøide røster som ropte: «Pøbelen skal stå utenfor». Da toget ga ankomstsignal blev der ropt hurra og de gikk på. Vaktmannen som hadde åpnet porten for endel som skulde inn kunne ikke stå sig for det sterke trykk. En menneskebølge strømmet inn, fyllte jernbaneområdet og fikk ikke stoppet, før de kom mot fjellet på den annen side av jernbanesporet; men da toget kom pent og sakte fremover la spenningen sig, og jernbanesporet var ryddet da toget rakk frem.

Statsminister Selmer tråtte ut på perongen og holdt åpningstalen på Hans Majestet Kong Oscar den II's vegne for en meget stor forsamling.

Ved bygning av Grevskapsbanen utstedte jernbanen aksjer for de bidrag som blev ytet både av private og kommuner. Eidanger kommune tok aksjer for 5,000 spesiedaler på betingelse av at jernbanen blev lagt om Oklungen og Bjørkedalen. Man ventet sig store fordeler av jernbanen. Oklungsagen skulde settes igang, og det blev lettere for skogsdriften. Der blev lagt lastespor både på Bjørkedalens jernbanestasjon og ved Nordal. Dette var jo en lettelse, men knapt den fordel man hadde ventet sig. Oklungsagen måtte innstille to år efter jernbanens åpning på grunn av at selskapet ikke kunne skaffe tilstrekkelig tømmer fra sine skoger. Skogstrekningene var for små selv til en smalsporet bane. Jernbanen har vært til lettelse for persontrafikken, men denne har aldri vært betydelig og jernbanen har ikke formådd å gjøre gode veier overflødige.

Jernbanen utdelte utbytte til sine aksjonerer for årene 1885-86 og 1890-91 med 0,5%. Senere har der ikke vært betalt utbytte. Aksjene som var omskrevet til 20,000 kr. blev av Eidanger kommune i 1915 overdradd jernbanen og blev da fritatt for videre ydelser til denne bane.

Den gang navnet på Jarlsberg og Laurvigs Amt blev forandret til Vestfold fylke blev også jernbanens navn forandret til Vestfoldbanen.

For å undgå omlastning på Eidanger av tømmer fra Oklungen og Bjørkedalen blev der lagt bredsporede skinner til Oklungen som blev åpnet for trafikk i november 1924. Ved Vestfoldbanens åpning blev Eidanger forholdsvis godt forsynt med jernbane, idet den går gjennem de distrikter, som ligger lengst fra sjøen; men forbindelsen med Sørlandet gjorde bygning av jernbane fra Eidanger til Brevik aktuell. Eidanger herredsstyre hadde forståelse av den betydning det hadde å knytte Skiensfjordens byer til Eidangers vakre fjorder ved en jernbaneforbindelse og bevilget til denne bane i distriktsbidrag kr. 25,000.00. Til dekning av denne bevilgning optokes et kommuneobligasjonslån i Eidanger Sparebank til 4½%, tilbakebetaling i 40 år med årlig avdrag kr. 625.00. Siste resttermin blev betalt 4/12-1934. Eidanger-Brevikbanen blev åpnet den 16/10 1895 av Kong Oscar den II. l hans følge var kronprins Gustav, Sveriges nuværende konge.

Ved Bratsbergbanens bygning blev også Brevikbanen ombygget til bredt spor som blev åpnet 1. juli 1920. Derved fikk vi bredsporet jernbaneforbindelse fra Oslo til Brevik, likesom vi fikk direkte jernbaneforbindelse med Notodden og Rjukan.

Vestfoldbanen er under ombygning til bredt spor, og man venter den skal bli ferdig i løpet av 1938.

Jernbanen har fått en skarp konkurranse om persontrafikken av bussene i lokaltrafikken, men det er meget behageligere å reise med bane enn med buss.

Dampskibsrute Langangen-Helgeråen-Brevik

I 1870-årene da istrafikken hadde sin glansperiode, var Brevik den by som fikk den største fordel og handel av isindustriens glanstid. Det er jo helt naturlig med den beliggenhet byen har. Byens, kjøpmannsstand hadde forståelsen herav og søkte å knytte distriktene rundt byen nærmere til sig med rutebåter på distriktene. Således innsattes d/s «Bieno» kapt. Lars Paulsen, vistnok 1877 i rute.. Den gikk fra Brevik om morgenen om Helgeråen til Langangen. Om kvelden gikk den om Langangen-Helgeråen-Langesund-Brevik. I 1902 blev d/s «Brevik», kapt. Mikkelsen satt inn i ruten. «Brevik» var jo en mindre båt, men heller ikke denne kunne få lønnsom drift, tross disse båter hadde meget ekstra slepning, såsom flytning av de mange seilskiber, slep av lasteflåter, lystturen etc. Den største årsak til ulønnsomheten var nok den at båtene den verste tid - høst og vinter - var ute av ruten på grunn av sjøen var islagt, hvorfor handelen med Brevik ophørte, og folk søkte da, mere og mere over til Porsgrunn. Brevik blev på den vis en overflødig by for mange, hvorfor også denne båt måtte slutte. l 1912 forsøkte brukseier Svenson, Langangen, å opta ruten. Han kjøpte en prektig motorbåt «Sito», som han satte inn i ruten. Fører av denne båt var Carl Eriksen Halvarp, Langangen. Foruten ruten Langangen-Brevik brukte hr. Svenson båten svært meget ved sin store trelastbedrift til slep og flytning av flåter etc. Båten blev i 1916 solgt til Oslo. Siden er ingen ny rute forsøkt sjøveien Langangen-Brevik.

Brygger

Øvaldbryggen var den første kommunale brygge som blev bygget i Eidanger. Den blev opført i 1889.

Fra Arilds tid hadde Bergsbygden og øyene vært vant til ved begravelser, brudevielser o. l. å legge til med sine farkoster ved Likhelle, en strandplass like ned for prestegården. Der har visst aldri eksistert annen brygge enn den som naturen har dannet, nemlig lav plattform av fjellet. Den stikker ut i brådypet og som riktignok ved sterk flod står under vann og ved pålands-storm helt overskylles, da åpne fjorden står på. Under sådanne omstendigheter var man da henvist til å søke en reservehavn.

Først i 80-årene ga kommunestyrelsen sin anbefaling til at de ned til fjorden grensende deler av prestegårdens grunn bortsettes til byggetomter.

Man gjorde sogneprest Holmboe underhånden opmerksom på at sognet hadde gammel hevdsrett til landingsplass på Likhelle. Men det lot ikke til at sognepresten hadde lett for å innse dette, idet han tvertimot erklærte at hvis nogen kan bevisliggjøre å sitte inne med nogen sådan rett, er presten villig til ved makeskifte å ordne sig efter lov av 23-5-74 § 3. Efter årelange forhandlinger mellem stiftsdireksjonen, departementet og opsitterne, men navnlig sognepresten, kom man omsider til det resultat at man bør ordne sig med sistnevnte ved makeskifte mellem Likhelle og Øvaldskjæret. Efter at en departementsmann var blitt tilkalt, fikk man endelig utvist et areal på 10 m. i firkant, og hvor kommunen uten noget somhelst offentlig tilskudd blev nødt til å utminere fjellet og opføre en kostbar stenbrygge med veianlegg op til postveien. Kommunen opnådde den fordel at bryggen fikk en heldigere plass og at den nu avgir plass endog for større dampskiber.

l budgettoverslaget for 1887 opførtes til dette øiemed 800 kr. og i 1888 en restbevilgning på 600 kr., tilsammen 1400 kr. H. Ramberg, Amund Øvald og ordfører Skrukkerød hadde tilsyn med arbeidet.

Langangen brygge

Et lenge følt savn i Langangen blev avhjulpet da vi fikk bryggen. Det var på den tid da hr. brukseier Svenson drev sin store trelastforretning sterkest og alt var omtrent blokert med flåter og hugsteplasser og last rundt om i centrum av stedet. Denne tanke om en brygge var meget levende. Folk i Langangen ønsket et sted, hvor de kunne komme til og fra sjøen, selv om de ingen sjøtomt hadde. Der blev da nedsatt en komite til å arbeide saken frem ved innsamling av bidrag og å finne en passende tomt. Hertil valgtes Nils Johnsen Langangen og O. A. Langangen. Under komiteens strev kom gårdbruker Asle Sundsåsen og tilbyr den nuværende bryggetomt gratis, men knytter den betingelse til at Eidanger kommune overtar vedlikehold av bryggen.

Gavebrevet av 7/11-1916 blev tingl. 21/2-1917. Betingelser: Kommunen overtar tilsyn og vedlikehold.

Giveren av tomten hr. Asle Sundsåsen fortjener stor takk av befolkningen i Langangen og Eidanger kommune, da det var det eneste sted her som fantes passende til brygge. Komiteen satte da igang innsamling av penger og optok et prøveanbud på bryggens kostende. Komiteen fikk innsamlet 500 kr. og søkte og fikk av kommunen 700 kr. Bygning av bryggen med vei blev bortsatt til Matias Isaksen for 1200 kr.

l 1912 blev bryggen bygget og overtatt av kommunen samme år.

Efter garver Johnsens død 1917 blev i hans sted valgt Asle Sundsåsen inn i tilsynet for bryggen. Efter hans død i 1933 blev Bernhard Hansen innvalgt, og ved hans død i 1935 blev innvalgt Kristian Jørgensen som sammen med O. A. Langangen danner tilsynet i 1936. - Bryggen er i årenes løp påkostet to ganger, blandt annet varehus. Den er nu i god stand og gjør megen nytte for sig.

Heistad brygge

I årene 1915-16 gjorde det sig et sterkt krav gjeldende for å få brygge på Heistad. Man var mere og mere gått over fra de flatbunnede prammer til motorbåter. Det var ikke bare beboerne på Heistad som følte mangelen på brygge, det var også endel av Bergsbygden og øyene som hadde den letteste adkomst til jernbanen ved Heistad. Kommunen hadde overtatt tomten mellem jernbanestasjonen og vannet, og det var enighet om at der skulde bryggen bygges.

En komite gikk igang med innsamling av private bidrag, fikk inn 705 kr. og tilsagn om kommunens støtte. Man gikk igang med bygning av bryggen i 1917. Den blev bygget som en stump vinkel for å få god havn for farkostene, og av stenfyllte trekar. Byggmester var Anton Martinsen. Efter opgave fra herredskassereren blev der i 1919-20 utbetalt av kommunen til brypgen 5,050 kr.

l 1920 blev den ytre vinkel forlenget med 10 m. og er nu ca. 32 m. lang. Allerede på den tid viste det sig at det var stadig stigende behov for bryggeplass. Kapt. N. J. Nilsen var tilsynsmann for bryggen fra 1920 til 1924. I 1921 bygde han en mellembrygge på 20 m. lengde som kostet 400 kr.

Fra 1920 har der vært opkrevd avgift for båtfester. Disse penger har vært benyttet til vedlikehold av bryggen. Trygve Hansen avløste Nilsen som tilsynsmann i 1924 og er det fremdeles. I 1924 blev bryggens indre del utbedret med cementdekke. Senere er også cementdekke blitt lagt på det øvrige, undtatt er de siste 10 meter der fremdeles har tredekke.

l 1925-26 blev der av herredskassereren utbetalt til Heistad brygge 1,062 kr. Tilsammen er der således utbetalt 6,562 kr.

Det er nu på Heistad hjemmehørende ca. 30 båter, hvorav de fleste er motorbåter, så det er klart at plassen er alt for liten, da en stor del av havneområdet har for lite vanndybde.

Det blev i høst lagt slipp med skinner og tralle for ophaling av båter på kommunens løkke. Privat initiativ, da vi ingen støtte fikk undtagen fri oplagsplass.

Kapt. Nilsen sier: Hvad man nu trenger er utbedring av veien til bryggen og en grundig utdypning av havnens indre del.

Molo på Sandøya

Den eneste isfrie havn på Sandøya er Kalvesundet, men det var den ulempe at nordvesten hadde et sterkt tak igjennem dette sund, hvorfor man i årene 1919-20 og 1920-21 bygget en molo i den nordre ende av sundet. Den blev bygget på den måte at underlaget blev lagt av vrakstein hentet fra Bunes Kalkbrudd i lektere og senket ned ved det nordre innløp av Kalvesundet. Hvor meget stein det ligger der kan ikke gis nogen oplysning om, men kommuneregnskapet viser at den har kostet kommunen 3,200 kr. Ovenpå steinfyllingen blev der bygget en mur for å møte det øvre sjøskavl. Denne mur kostet 1,340 kr. Moloen har således kostet kommunen 4,540 kr. Tilsynsmann ved Moloens opførelse var skøiteeier Oluf Jakobsen.

Efterhvert som det er blitt flere og flere fiskeskøiter så blir den isfrie havn i Kalvesundet for trang, og der er nu fra havnekomiteen gjort henvendelse til havnedirektøren om hans veiledning til denne saks heldigste løsning.

Sandøya brygge

l 1926 blev der fra Sandøyas herredsstyremedlemmer stillet krav om å få brygge på Sandøya.

Et av de mest tvingende momenter var arbeidsledigheten, men det blev også fremhevet som en viktig ting å få en brygge på en plass hvor der holdt sig lengst isfritt og ha åpent vann til Brevik. Det var i alfall en av de faktorer som bestemte bryggens beliggenhet. For at så meget som mulig kunne gå til arbeidslønn blev det bestemt å bygge bryggen av gråstein. l 1926-27 blev der av kommunen utbetalt 2,500 kr., i 1927-28 1,600 kr. og i 1932-33 1,000 kr.

Bryggen har således kostet kommunen 5,100 kr. Men de 5,100 kr. har på samme tid skaffet arbeidsledige sysselsettelse og mat til disse og deres familier. Vi håper at bryggen vil vise sig som et ledd i stedets kommunikasjoner som har betydning for samtrafikken.