Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rønningen

Gårdsnummer 61, bruksnummer 7

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen ble under folketellingen i 1801 kalt for «Hvalsrødningen». Den eides da av Jens Jonsen. Han hadde i 1793 kjøpt 1 hud av Hvalen (matrikkelnummer 4) og 4½ skinn av Skjelsvik (matrikkelnummer 5), «Skjelsvikrødningen», av Halvor Torjussen Aas for 499 riksdaler. Tre år senere fikk han auksjonsskjøte på nye 4½ skinn av Hvalen, «Hvalstøkket», for 90 riksdaler og 8 skilling.

Jens Jonsen (ca. 1754-1839) giftet seg i 1791 med Kristine Sørensdatter (ca. 1766-1835).
Jens og Kristine hadde disse barna:

1. Guri Margrethe, døpt 1794 - død 1797.
2. Guri Margrethe, født 1798 - død 1882. Gift 1821 med Gunder Sørensen (1796-1886). Sønn av Søren Gundersen Hvalen. Bosatt på Hvalen (bruksnummer 1), senere på Hvalsrødningen (denne eiendommen).
3. Ingeborg Marie, døpt 1802 - død 1803.
4. Levine, døpt 1805 - død 1820.

Jens Jonsen drev bruket på Rønningen fram til 1832. Da solgte han hele eiendommen sin, 1 hud og 4½ skinn av Hvalen og 4½ skinn av Skjelsvik, til sin svigersønn, Gunder Sørensen Hvalen, for 300 spesidaler. Med i overdragelsesbetingelsene var føderåd for selgeren og hans hustru.

Gunder Sørensen drev sammen med sin bror, Jacob Sørensen, hovedbruket under Hvalen (senere bruksnummer 1). «Hvalsrødningen» ble drevet som et underbruk av dette bruket.

Matrikkelen av 1838 viser at løpenummer 155, «Rødningen», hadde en samlet skyld på 1 hud og 9 skinn. Den nye skylden på eiendommen ble samme år satt til 2 daler og 2 skilling.

I 1864 ble hovedbruket, Hvalen, med løpenummer 153 formelt skylddelt (senere bruksnummer 1 og 2). Samme år solgte Gunder Sørensen sin del av bruket til en sønn, Jens Laurin Gundersen, for 1500 spesidaler (senere bruksnummer 1).

Selv flyttet Gunder Sørensen til «Rødningen» sammen med sin kone, Guri Margrethe Jensdatter, og sine voksne ugifte barn. Folketellingen av 1865 viser at to av barna da bodde på bruket og hjalp sine foreldre med driften. Det var Elise Gundersdatter og Simon Gundersen.

I 1865 ble det foretatt en beskrivelse over gårdsbrukene i herredet. Denne beskrivelsen viser at den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var 86½ mål. Ved gården var det 3¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre. 3/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 5 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det fantes skog på eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 daler og 1 skilling.

Gunder Sørensen solgte i 1878 bruket på Rønningen til en sønn, Simon Godtfret Gundersen, for 4000 kroner. Selgeren betinget seg føderåd for seg og sin kone, Guri Margrethe Jensdatter, «om saadant maatte begjæres».

Simon Godtfret Gundersen (1840-1922) giftet seg i 1897 med Kari Andersdatter Aasen (1871-1940) fra Nes i Sauherad.
Simon Godtfret og Kari hadde disse barna:

1. Karl Sigvart, født 1900 - død 1957. Ugift. Bosatt på Rønningen (denne eiendommen).
2. Gulborg, født 1901 Gift med Johannes Olsen fra Porsgrunn.
3. Jenny, født 1903. Gift med Albert Pettersen fra Porsgrunn.
4. Lilly, født 1910 Gift med Anker Thors fra Drangedal.

Simon G. Rønningen drev en stor gård. Ved siden av hadde han tid til felespill. Sammen med en bror, Jens Hvalen, spilte han til dans rundt omkring.

Den nye matrikkelen som utkom i 1889, gav løpenummer 155, «Rydningen», bruksnummer 7 under gårdsnummer 61, Hvalen. Skylden på bruket ble samme år revidert til 5,58 mark. Så høy skyld hadde ingen av de andre gårdene i området omkring.

Da Simon Rønningen døde i 1922, overtok enken, Kari Rønningen, driften av bruket. Etter hennes død gikk bruket i 1940 over til hennes eldste sønn, Karl Sigvart Rønningen.

Karl Sigvart Rønningen (1900-1957) levde ugift. Eiendommen som han overtok, var udelt helt fram til 1950-årene. Da ble skylden på bruket redusert til 5,49 mark som følge av noen skylddelingsforretninger.

På begynnelsen av 1950-tallet var det dyrkede jordbruksarealet under Rønningen på 45 dekar (leirmold). Den produktive skogen dekket 150 dekar og annen utmark 20 dekar.

Våningshuset på bruket er svært gammelt. Nytt uthus ble bygd i 1929. - På gården var det omkring 1950 følgende dyr: 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 2 sauer.

Karl Sigvart Rønningen døde i 1957. Skjøtet på bruket gikk to år senere til hans eldste søster, Gulborg Olsen, for 80 000 kroner.

I 1960 gikk skjøtet på Rønningen over til en sønn, Oddvar Olsen (født 1924), for 80 000 kroner. Han satt med eiendommen i ti år. Da gikk skjøtet på eiendommen til Porsgrunn kommune for 800 000 kroner. - Et målebrev som ble avholdt i 1973, viser at eiendommen dekket et samlet areal på 248 425 m².