Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Herøya

Gårdsnummer 56, bruksnummer 6

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skylddelingsforretning i 1842 ble løpenummer 134f (denne eiendommen) fraskilt løpenummer 134a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 1 ort og 10 skilling. Hans Hansen Herøen skjøtet samme år som skylddelingen fant sted, den fraskilte eiendommen over på en sønn, Christen Hansen.

Christen Hansen (1803-1858) var gift med Birthe Marie Gudmundsdatter (1807-1878) fra Bamble.
Christen og Birthe Marie hadde disse barna:

1. Hanna Gurine, født 1838. Ugift. Bosatt på Herøya (denne eiendommen).
2. Gunelius, født 1840 - død 1910. Sjøfarende i 1865. Gift første gang 1876 med enken Gunhild Mathea Christophersdatter (død 1878).
   Gift andre gang 1886 med Elise Kirstine Olsdatter (født 1861 i Brunlanes). Bosatt på Herøya (denne eiendommen).
3. Marthe Marie, født 1844.
4. Christian Bertinius, født 1849.

Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at Birthe Gudmundsdatter da var enke. Til å hjeIpe seg med gårdsdriften hadde hun to ugifte sønner, Gunelius og Christian Christenssønner.

Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at den omtrentlige størrelsen på gårdens fiker og dyrkede eng var 18 mål. Ved gården fantes det ¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 14 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 3 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ikke med noen skog til eiendommen. Gården lå nær ved den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt, men dårlig dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til I ort og 23 skilling.

Birthe Marie Gudmundsdatter overlot senere bruket til den eldste sønnen, Gunelius Christensen. Han hadde tidligere vært sjømann. Etter at han gikk i land, overtok han gården og drev dessuten som fisker. Han arbeidet også som stuer og isarbeider.

Gunelius Christensen (1840-1910) giftet seg første gang i 1876 med enke Gunhild Mathea Christophersdatter. Hun døde i 1878. Gunelius Christensen var så enkemann fram til 1886. Da giftet han seg med Elise Kirstine Olsdatter (født 1861 i Brunlanes).
Gunelius og Elise Kirstine hadde disse barna:

1. Gabriel, født 1889. Emigrerte til USA.
2. Ole, født 1890. Døde ved en ulykke.
3. Kristian, født 1893. Sjømann. Gift andre gang med Gyda Gundersen fra Porsgrunn. Bosatt i Oslo.
4. Margrete, født 1895 - død 1971. Gift med Albert Andersen. Bosatt i Tvedalen i Brunlanes.
5. Oskar, født 1898 - død 1912.
6. Harald, født 1900. Emigrerte til USA. Gift med kinesisk dame.
7. Ella, født 1904. Gift med urmaker Amund Østland fra Larvik. Bosatt i Larvik.

I matrikkelen av 1889 fikk løpenummer 134f, «Hærøen», bruksnummer 6. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 1 ort og 10 skilling til 1,09 mark. Hans A. Jensen var i oversikten oppført som bruker av gården.

Ved en eiendomshevdsdom av 13. februar 1900 ble Gunelius Christensen kjent eiendomsberettiget til denne eiendommen. Verdien på bruket ble satt til 4000 kroner. Gunelius Christensen eide også bruksnummer 30, Fagertun. Denne eiendommen hadde en skyld på 45 øre.

I år 1900 ble det avholdt en ny folketelling i Eidanger. De seks barna som til da var født, bodde på bruket sammen med sine foreldre. Med til husholdningen hørte også husbondens eldste søster, Hanna Gurine Christensen. Hun var ugift og levde på egne midler.

Det bodde to familier i en sidebygning på gården. Begge familiene var tilflyttere.

Jørgen Kristoffersen (født 1867 i Solum) var skipstømmermann. Kona het Anna Kristoffersen (født 1872 i Langesund).
Jørgen og Anna hadde en sønn: Kristoffer, født 1900

Martin Pedersen (født 1871 i Brunlanes) var stuer. Kona het Olalia Pedersen (født 1874).
Martin og Olalia hadde disse barna:

1. Petter, født 1897
2. Eurora, født 1899

Gunelius Christensen døde i 1910. Enken, Elise Christensen, fikk året etter uskiftebevilling. Samme dato ble skjøtet på denne eiendommen og bruksnummer 30 tinglyst. Ole Olsen kjøpte disse to brukene for 7500 kroner.

Senere gikk bruket over til Charles Olsen Røra (født 1850). En bror av ham, Martin Olsen, bodde på Kulletangen hvor han drev en kassefabrikk, mens en annen bror, Hans Olsen, bodde på Herøya.

I 1928 solgte Charles Olsen denne eiendommen og bruksnummer 30 til A/S Rjukanfos for 62 500 kroner. Skjøtet ble datert 24. april og tinglyst dagen etter.

Året etter ble det foretatt en rekke skylddelinger. De fraskilte tomtene gikk til boligformål. I 1930 ble bruksnummer 6 og 30 sammenføyd i henhold til begjæring og attest. Etter ytterligere skylddelinger ble skylden redusert til 1,03 mark. Eiendommen ble senere sammenføyd med bruksnummer 1 til Herøya by-område.