Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Geitkleven

Gårdsnummer 55, bruksnummer 5

av Per Chr. Nagell Svendsen

Geitkleven var på begynnelsen av 1800-tallet en husmannsplass under Gunneklev. Stedet ble kalt Strømtangplassen.

I 1823 ble løpenummer 133b, «Strømtangpladsen», skilt fra løpenummer 133 (senere bruksnummer 4) med en skyld på ½ hud. Skjøte på bruket med hus og herligheter gikk samme år fra Jens Bucha Herøen til Torsten Jacobsen for 200 spesidaler. I skjøtet het det at han måtte gi husmannen Stoe Engebretsen og hustru fri bygsel i to år.

Torsten Jacobsen var høker. Han brukte eiendommen under Gunneklev som avlsgård for sin bygård i Porsgrunn.

I 1825 ble ½ skinn av eiendommen skilt fra og lagt til moderbruket (løpenummer 133a). Noen år senere, i 1837, solgte Torsten Jacobsen den resterende delen av bruket til Torbjørn Kittilsen for 300 spesidaler.

Torbjørn Kittilsen satt ikke så lenge med eiendommen. Allerede samme år solgte han den videre til Ole Johannessen Vadrette for det samme som han selv hadde gitt.

Ole Johannessen kom fra Vadrette i Gjerpen. Han var gift med Ingeborg Marie Larsdatter (ca. 1817-1908) fra Gjerpen.
Ole og Ingeborg Marie hadde disse barna:

1. Kristine, født 1844. Gift Jensen.
2. Halvor, født 1847.
3. Hans, født 1851 - død 1890.

Matrikkelen av 1838 viser at Ole Vadrette var oppsitter på løpenummer 133b, «Gjedeklev». Skylden på bruket ble samme år revidert til 1 ort og 12 skilling.

I 1850 solgte Ole Johannessen Vadrette bruket til Peder Andersen Klevstranden. Han fikk skjøte for 400 spesidaler.
Peder Andersen var sjømann og avanserte til skipsfører. I 1859 solgte han «Gjedeklev» til Ole Johannessen Vadrettes enke, Ingeborg Marie Larsdatter, for 400 spesidaler. Peder Andersen eide i en periode Vissevåg under Røra (nå under bruksnummer 6). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Ingeborg Marie Larsdatter (ca. 1817-1908) var altså enke etter en tidligere eier. Under folketellingen i 1865 bodde hun på bruket sammen med sin yngste sønn, Hans Olsen.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at brukets åker og dyrkede eng var på 19½ mål. Det hørte ikke noe utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/16 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og ¾ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 3 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ikke noe skog med til eiendommen.
Gården lå i nærheten. av den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 ort og 14 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 133b, «Gjeitkleven», bruksnummer 5 under gårdsnummer 55, «Gunnekleven». Eier var «Ole J. Vadrættes Enke». Skylden på bruket ble revidert til 88 øre.

I 1896 ble Geitkleven solgt til Edvard Hansen for 1500 kroner. Senere samme år solgte Hansen eiendommen videre til Halvor Halvorsen for 2840 kroner.

Halvor Halvorsen var lærer. Han solgte i 1899 bruket til Johannes Andreassen for 3500 kroner. Johannes Andreassen kom fra Sverige. Han levde ugift. Det ble bygd nye hus på bruket. Andreassen drev vanlig gårdsbruk med husdyrhold. Eiendommen var på omkring 25 dekar.

Under folketellingen i år 1900 bodde en tidligere eier, Ingeborg M. Larsdatter, på bruket som «rentenist». Sammen med henne bodde en datter, Kristine Jensen. Hun var også enke.

I 1915 ble Geitkleven solgt til Cato Ellefsen. Han fikk skjøte på bruket for 10 000 kroner.

Cato Ellefsen reiste senere til Amerika. I 1928 fikk Einar Ellefsen auksjonsskjøte på denne eiendommen og bruksnummer 7, «Fjeldly», for 17 000 kroner.

Einar Ellefsen var gartner. Han var bosatt på bruksnummer 9, Fagerheim, under Jønholt sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Like etter at han hadde overtatt Geitkleven og Fjeldly, skjøtet han disse eiendommene over på en svigersønn, Rudolf Abrahamsen, for 11 800 kroner.

Rudolf Abrahamsen (født 1896) var gift med Dagmar Ellefsen (født 1900).
Rudolf og Dagmar har ei datter:
Ruth, født 1922. Gift med Odd Wickstrøm (født 1922).

Etter at Norsk Hydro hadde etablert seg på Herøya på slutten av 1920-tallet, ble det stort spørsmål etter boligtomter i den umiddelbare nærheten. Fra Geitkleven ble det skilt ut en rekke tomter. I 1931 var den offisielle skylden på bruket redusert til 58 øre.

På 1930- og 1940-tallet ble det foretatt nye skylddelinger. Skylden på bruket var i 1946 redusert til 1 øre.

Under den andre verdenskrigen falt det flere bomber på gårdens grunn. Både veien og terrenget sank mellom 4 og 5 meter. Jordmassene ble skjøvet ut i fjorden. Dette førte til at strandlinjen ble liggende 20 til 30 meter lenger ute. Det ble gjort store materielle skader, men ingen menneskeliv gikk tapt.

Geitkleven er forlengst opphørt som gårdsbruk. Den tidligere husmannsplassen og selveierbruket er i dag omgjort til boligområde.