Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Fram til 1836 var det Anders og Hans Dedekam som eide Slettene. Dette året ble bruket solgt til Jacob Olsen Kjendalen, Peder Olsen Heiestad og Søren Eriksen Langangen. Kjøperne delte bruket mellom seg. Hvert av de tre brukene fikk en skyld på 4 skinn.
Jacob Hansen kjøpte løpenummer 111a (senere bruksnummer 4), Peder Olsen kjøpte Iøpenummer 111 b (senere bruksnummer 5), mens Søren Eriksen overtok løpenummer 111c (senere bruksnummer 6). Eriksens eiendom fikk i matrikkelen av 1838 en revidert skyld på 3 ort og 8 skilling.
Søren Eriksen Langangen var gift med Kari Larsdatter Øveraasen. De bodde sammen med sine barn på Langangen (bruksnummer 6). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Slettene, løpenummer 111c, ble drevet som et underbruk.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 7¾ mål. Det var ikke noe naturlig england ved gården. Heller ikke hørte det noen utslått eller fjellslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden var på 3 tønner havre og ¼ tønne bygg. Havren ble dyrket til 5 fold og byggen til 8 fold. Ved siden av ble det regnet med 50 skippund høy.
Det ble holdt 4 kyr på bruket. Dyrene hadde ingen havnegang. - På eiendommen fantes det ikke skog.
Gården lå i nærheten av hovedveien og ¼ mil fra Porsgrunn. Bruket var lettbrukt, men ikke godt dyrket. Det lå frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 2 ort og 1 skilling.
I 1868 gikk skjøte fra skifteforvalteren i Søren Eriksens dødsbo til sønnen, Anders Sørensen, for 1350 spesidaler. Anders Sørensen satt på denne tiden som eier av det senere bruksnummer 18, Rydningen, under Bjørntvet hvor familien var bosatt. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Seks år senere fant det sted en skylddelingsforretning på Slettene. Løpenummer 111g (senere bruksnummer 10) ble fraskilt og solgt til lensmann Anders Gunnuldsen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 4 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav Anders Sørensens eiendom bruksnummer 6. Skylden på eiendommen ble samme år revidert fra 3 ort og 4 skilling til 3,73 mark.
I 1897 kom det i stand en ny skylddeling. Denne gangen ble bruksnummer 12, Slettheim, fraskilt eiendommen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 1,87 mark og ble solgt til slakter Edvard Larsen. Den gjenværende delen av bruksnummer 6 fikk også en skyld på 1,87 mark.
Matrikkelen fra 1905 viser at Anders Sørensens enke da satt som eier av bruksnummer 6. Skjøtet gikk senere samme år fra skifteforvalteren i Anne Helene og Anders Sørensen Rønningens dødsbo til sønnen, Amund Andersen, for 3200 kroner.
Amund Andersen var gift med Henriette Katinka Halvorsdatter fra Porsgrunn og senere med Hansine Hansen. Han eide dessuten bruksnummer 20, Rønningen, under Bjørntvet hvor familien var bosatt. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Familien tok senere Rønningen som - slektsnavn.
I 1924 skjøtet Amund Rønningen bruksnummer 6, Slettene, over på sønnen, Anders A. Rønningen, for 9000 kroner. Han var eneste barn fra Amund Rønningens andre ekteskap.
Anders A. Rønningen var gift med Kirsten Refsdal. Etter foreldrenes død fikk han i 1943 skjøte på Rønningen under Bjørntvet. Familien bosatte seg på Rønningen. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Anders Rønningen drev i ni år begge brukene sammen.
I 1952 skjøtet Anders Rønningen bruket under Valler, Slettene, over på Hans A. Sneltvedt for 29 000 kroner. Familien var bosatt på bruksnummer 1 under Bjørntvet. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Noen år senere, i 1958, leide Hans A. Sneltvedt denne eiendommen sammen med bruksnummer 53 bort til sønnen, Andreas Sneltvedt, for en 5-årsperiode. Andreas Sneltvedt fikk i 1962 skjøte på de to bruksnumrene under Valner som forskudd på arv. Eiendommene ble verdsatt til 21 300 kroner. Samtidig fikk han skjøte på bruksnummer 1 under Bjørntvet.
I og med at Andreas Sneltvedt i 1961 hadde kjøpt bruksnummer 12, Slettheim, satt han som eier av det opprinnelige bruksnummer 6. Andreas Sneltvedt bodde sammen med sin familie på Slettheim. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
På Slettene finnes i dag rester etter ei branntomt fra begynnelsen av 1800-tallet. (Se nærmere under bruksnummer 4.)
Utdrag (s. 69-70) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |