Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Bjønnes (Plassene)

Gårdsnummer 27, bruksnummer 16

av Per Chr. Nagell Svendsen

I nyere tid var Bjønnes udelt fram til 1784. Da ble gården delt i tre bruk. Det minste av disse brukene (senere løpenummer 73) fikk en skyld på 1 skinn. Stedet ble kalt Plassene (denne eiendommen).

Det var Anders Isachsen som kjøpte Plassene. Han bodde neppe fast på stedet. Hverken han eller kona, Berthe Pedersdatter, er oppført i folketellingslistene fra 1801.

Enken, Berthe Pedersdatter, solgte i 1821 bruket for 80 spesidaler til en sønnesønn, Hans Pedersen, på hennes etter skjøte av 24/1 1785 - 1 skinn av Bjønnes. Dette var i samsvar med et testamente mellom selger og hennes avdøde mann av 31. desember 1818.

Hans Pedersen satt ikke med bruket lenger enn fram til 1824. Da lot handet gå over til en sønn, Peder Hansen, for 100 spesidaler.

Matrikkelen fra 1838 viser at den daværende oppsitteren på løpenummer 73 het Peder Pedersen. Skylden på bruket ble dette året revidert til 2 ort og 8 skilling.

Det vites ikke med sikkerhet hvor lenge Peder Pedersen satt med bruket. Men ved herredsbeskrivelsen av 1865 og folketellingslisten fra samme år finner en Lars Isaksen Briskemoen som eier og bruker.

Lars Isaksen (født ca. 1812) kom fra Hedrum. Han var gift med Anne Elisabeth Christophersdatter (ca. 1819-1867) fra Brunlanes.
Lars og Anne Elisabeth hadde disse barna:

1. Christianne, født 1846
2. Ida Sophie, født 1852

Lars Isaksen livnærte seg vesentlig som fisker. I. C. Ramberg skriver om Lars og broren, Hans Briskemoen, på side 226 i «Boken om Eidanger».

Lars og Hans Briskernoen var fra Kvelle og kom hertil i 40-aarene. Lars bodde fra først av i Solvik og holdt seg til Bergsbygden, senere slog han sig til en plads under Solvik.

Hans holdt sig i Breviksbygden og reiste snart til Amerika. Broren, Lars, der altid hadde levd i mindre, gode kaar, reiste opmuntret dertil av broren ogsaa til Amerika i 1866.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at gården hadde 4¾ mål åker og dyrket eng. Den omtrentlige utstrekningen av england ved gården var ¼ mål. Det hørte ingen utslått til eiendommen.
Det ble sådd ¼ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 1 tønne poteter. Havre og poteter ble høstet til 6 fold, mens bygg utgjorde 7 fold. Ved siden av ble det dyrket 8 skippund høy.
På bruket var det 3 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ikke noe skog med til bruket.
Gården lå langt og besværlig til for den rodeIagte veien. Til sjøen var det lett atkomst. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen. foreslo at skylden skulle skrives ned fra 2 ort og 8 skilling til 12 skilling.

Anne Elisabeth Christophersdatter døde i 1867. Året etter tok Lars Isachsen med seg sine to døtre og emigrerte til Amerika.

I 1882 fikk Petter Martin Røra (Solvik) skjøte på løpenummer 73 for 3000 kroner. Den nye eieren var bosatt på Solvik under Bjønnes (senere bruksnummer 11).

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 73 bruksnummer 16 under gårdsnummer 27, Bjønnes. Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort og 8 skilling til 28 øre.

I 1902 ble det underskrevet en ektepakt mellom Martin Solvik (som han da kalte seg) og hans kone, Amalie Solvik. Denne ektepakten sa at Bjønnes, bruksnummer 16, skulle være hennes særeie.

Den første skylddelingen på bruket ble holdt i 1942. Da ble bruksnummer 49 fraskilt med en skyld på 5 øre. Fra 1946 til 1960 ble det holdt en rekke nye skylddelinger. Dette førte til at skylden på bruksnummer 16 ble redusert til 2 øre.