Bark «Warden Law»

av Johnny Sørensen

Verftet

«Warden Law» ble bygd av John Gill av Pallion i grevskapet Durham. Den ble sjøsatt i mai 1871, og hadde følgende mål (engelske) 138 fot lang, bredde o.a. var på 29,3 fot og den var 17,7 fot dypgående. Den var en 3 mastet bark, ett dekk, elipseformet bygd akterstemn med en rekke flott utskårne detaljer. Det var en treskute bygd av hovedsakelig eik og furu. Ved sjøsettelsen fikk den klasse 12A1 i Lloyds.

John Gill som bygde skuten var en meget aktet mann, og verftet hans hadde et godt renommé for sin dyktighet. Verftet bygde en rekke barker fra 1862 og frem til 1874. Hele 20 barker ble i dette tidsrommet sjøsatt fra verftet. «Warden Law»s reder R. H. Gayner fikk sjøsatt 2 skuter i 1870 fra samme verft. Det var «Humbleton» og «Offerton», begge noe større enn «Warden Law». De var på henholdsvis 520 og 521 brutto reg.tonn. Men tilbake til byggeren John Gill. Han var medlem av skipsbyggernes forening, og engasjert på flere områder. I 1870-årene gikk flere og flere redere over til jern og steambåter. Verftet til John Gill ble lagt ned da eieren pensjonerte seg. Han følte seg for gammel til å begynne med ny teknikk samtidig som det var få eller ingen forespørsler etter seilskuter bygd av tre.

Robert Haydon Gayner - «Warden Law»s reder var Sunderlands siste store seilskutereder. Han drev sitt seilskuterederi helt frem til sin død like før den første verdenskrig. Han hadde da den siste seilskute i det området, nemlig «Windrush» som var bygd av stål og jern.

Om «Warden Law» frem til 1893

«Warden Law» var en deep sea seilskute før den i 1883 kom til Grimsby og ble satt inn i is-traden.

Det var den 6. juli 1883 at den ble overført fra Sunderland til Grimsby. Det var John Oliver Hawke i Grimsby som kjøpte den. Allerede 14 dager senere skiftet den eier påny, idet den ble overført til The Great Grimsby Ice Company Ltd. den 18. juli 1883. Denne handelen lå nok klar i kortene allerede ved overtagelsen fra Sunderland tidligere på sommeren, for John Oliver Hawke disponerte «Warden Law» på vegne av eierne The Great Grimsby Ice Company Ltd. etter at de nye eiere overtok skuten. John O. Hawke disponerte en rekke skuter for iskompaniet.

Da The Great Grimsby Ice Company Ltd. utvidet sin fiskerflåte i 1880-årene solgte de en rekke av sine skuter. Mange av dem ble hjemmehørende i Brevik. «Warden Law» ble imidlertid pantsatt hos aksjemegler Benjamin West i Hull for £ 1700 og med 5% provisjon. Sakfører John Wintringham, Great Grimsby var den som fikk denne forretningen i stand. Pantheftelsen ble oppgjort 29. juni 1892 og «Warden Law» ble solgt til Cornelius Røe i Brevik.

«Warden Law» seilte med en besetning på ni mann. Når vi ser på mannskapslisten fra Grimsby-tiden finner vi en rekke norske navn. Det var nordmenn som mønstret på etter å ha seilt på andre skuter og deretter gått i land i Grimsby. Andre hadde tatt reisen over til England i den hensikt å mønstre på der.

På reise fra Grimsby i august 1883 var Johan Pettersen kaptein ombord. Dette var den legendariske «ls-Pettersen». Han var opprinnelig fra Farsund, men hadde flyttet til Grimsby. Før han ble skipper ombord på «Warden Law» hadde han vært skipper en rekke år ombord i «Oryx» som også gikk i isfart. Han ble spesielt godt kjent blant folk da han senere var skipper på «Kappa» av Brevik en skarpseiler uten like i is-traden.

Med seg ombord på den engelske «Warden Law» hadde han Gabriel Pettersen fra Farsund som båtsmann, Wilhelm Madsen fra Skien som tømmermann. P. Pettersen fra Farsund var kokk ombord.

I løpet av 1883 var det en rekke norske som hadde vært påmønstret «Warden Law». Foruten Farsunds-folk kunne man finne Wilhelm Sørensen fra Brevik. Han var da 19 år og hadde kommet ombord fra «Eddystone». Emanuel Eriksen, Brevik, 20 år, finner vi også ombord. Han hadde tidligere vært ombord i «Parana» en Breviksskute som tilhørte N. W. Coch. Den var på hele 708 r.t. og var bygd i Amerika i 1865. I løpet av 1883 er det flere påmønstringer av Breviksmenn. Ombord i «Warden Law» finner vi Ole Nilsen (31), Andreas Nilsen (29) og G. Larsen (25) som hadde kommet over fra «Eudora», et skonnertskip på 267 r. t., samt Olaf K Olsen (22).

«Warden Law» var i Brevik 5/9-1883, 2/10-1883, 30/10-1883, 5/12 1883 og 14/1 1884.

I 1884 finner vi nye Breviksnavn ombord i «Warden Law». Karl Jacobsens (21) hadde mønstret på etter å ha vært ombord i «Primo», en Breviksskute på 228 t. (Brigg). Johannes Fredriksen (40) og Hans J. Rohde (23) finner vi også ombord.

«Warden Law» var i Brevik til følgende datoer i 1884: 20/3, 17/5, 4/7, 2/8, 4/9, 16/10 og 26/11.

For 1885 har vi ingen notater omkring vår skute, men i 1886 finner vi A. Johansen (35) fra Brevik ombord. Han kom fra «Athenian», en engelsk bark på 334 r. t. som i 1888 ble innkjøpt til Brevik av Cornelius Røe.
«Warden Law» var i Brevik 15/5-86, 12/7-86, 16/8-86, 13/9-86 og 20/12-86.
I 1887 finner vi også A. Christensen (43) ombord, og i 1888 har vi nok et nytt navn, M. Knudsen (34).
«Warden Law» hadde anløp av Brevik 2/5-87, 9/6-87, 4/7-87, 17/7-87, 5/9-87 (Porsgrunn) og 6/11-87.
Året etter har vi anløp den 11/2-88, 11/5-88, 23/6-88, 22/8-88, 28/9-88,19/11-88 og 21/12-88.
I 1889 var den i Brevik 22/1, 8/3, 23/4 og 11/6.

Dette viser at «Warden Law» hadde jevnlig anløp av Brevik, og var et kjent trekk i Breviks havnebilde i en rekke år før den ble norskeiet og registrert i Brevik.

Litt om mannskapet da «Warden Law» hørte hjemme i Grimsby

Fra arkiver i Grimsby har vi fatt kopier av mannskapskontraktene til «Warden Law» fra 1883 og frem til 1893. Det var i disse 10 år at den var registrert i Grimsby.

Vi skal først se på hvilke betingelser mannskapet skrev under på når de tok hyre ombord på «Warden Law». Vi begynner da med kostholdet ombord. Ifig. dokumentene skulle mannskapet bli tildelt hver dag ½ kg brød, samt te, kaffe, sukker og vann. Dette var en del av maten som de skufle ha hver dag. Forøvrig fikk man på søndag, tirsdag, torsdag og lørdag ¾ kg kjøtt, mens det på mandag onsdag og fredag var ¾ kg flesk pr. mann. Disse tre dager var det også 160 g erter pr. mann. Så stuerten laget nok erter og flesk på

disse dagene. I forbindelse med kjøttmiddagene ble det grønnsaker. Stuerten hadde også ¼ kg mel pr. mann til rådighet. Forøvrig stod det i kontrakten at hvis det ikke var tilgang på fersk mat kunne kapteinen gjøre innkjøp av saltet kjøtt, hermetikk og tørkede grønnsaker. I tillegg til hva som er listet opp skulle mannskapet ha daglig «lime, lemon-juice and Sugar» i forbindelse med maten. Etter kapteinens ordre var det forbudt å nyte alkohol ombord.

I kontrakten stod skrevet bl.a. at mannskapet måtte være trofaste, ærlige, samt vise god oppførsel. Vise respekt mot overordnede og være økonomisk ansvarlig for de skader de måtte gjøre på båt eller last m.v. Det var jo en generell standard kontrakt for britiske skip. I tillegg var det i kontrakten med til «Warden Law» skrevet med hånd: «Crew to work cargo ballast when required». Hvilket sa at mannskapet måtte laste og losse ballast når dette ble forlangt, og at dette inngikk i hyren og betingelsene forøvrig.

Det å laste og losse ballast kunne være slitsomt i seg selv. Når skuta måtte gjøre reis uten last ombord måtte den få ombord ballast slik at den lå dypere i sjøen og tålte seilføringen. Uten ballast ville det ikke være forsvarlig å legge ut. Ballasten var som regel sand eller avfall. Dette ble heist ombord og tømt i rommet. Ved lossing måtte man stå i rommet å skuffe sand opp i beholdere eller seilduksposer som så ble heist over dekk og tømt utenfor skutesiden. Hver havn hadde bestemte plasser hvor det var tillatt for skip å tømme ballast. I Brevik var «ballastskuffa» som den ble kalt rundt århundreskiftet like utenfor Setretangen. Fortøyningsboltene fra den tiden står fremdeles (1983) i fjellet ved vannkanten på Setretangen. Skutene hadde tidligere tømt sin ballast ved Banken utenfor Øya. Foruten ved Setretangen var det også en ballastplass ved Kollbjørn i Frierfjorden.

Om navnet Warden Law.

Før vi slipper «Warden Law»s engelske bakgrunn, kan vi dvele litt ved navnet. Opprinnelsen til navnet som er noe spesielt, kan være en forbindelse som den første eier Robert Haydon Gayner har hatt med grevskapet Durham, eller mer nøyaktig med en menighet der. Det er nemlig slik at i grevskapet er det et sogn som heter Warden Law. Og det ville være rart om det ikke skulle være en forbindelse mellom R H. Gayner og menigheten der.

«Warden Law» av Brevik

Det var som tidligere nevnt Cornelius Røe i Brevik som kjøpte «Warden Law» fra England. Skipperen John Pettersen fulgt med skuten og gikk over til rederiet til Røe. Pettersen førte en rekke av Røes skuter etter denne. Cornelius Røe var en av de største rederne i Brevik på den tiden. Blant de seilskuter som Cornelius Røe disponerte kan navnes: «Alliance», «Athenian», «Camilla», «Derwent», «Heistad», «Helena», «James», «Juno», «Kappa», «Mignon», «Oryx», «Parry», «Primo», «Præsto», «Flush», «Speculator», «Starbeam» og «Trosvik».

Som man kan forstå var Cornelius Røe en betydelig mann i Brevik. Han var blant de største skattyterne i byen. Både han selv og skutene hans, som hver seg var selvstendige aksjeselskaper, la igjen en del penger i kommunekassen. Ved ligningen i 1903 for å ta et middelår var «vår» skute «Warden Law» oppført i ligningen med en formue på kr. 14.000,-, nettoinntekt på kr. 1.450,- hvilket ga kr. 157,08 i kommuneskatt.

Det var Edward Abrahamsen¹⁾ som førte «Warden Law» i årene ved århundreskiftet. Fra 1902 var det Anders Andersen¹⁾ fra Sandøya som var skipper ombord noen år.

«Warden Law» hadde gått i isfart på Brevik-Grimsby helt siden 1883, og fortsatte i samme fart etter at Cornelius Røe overtok skuta.

Ved å studere los-protokollene fra 1900 og fremover går det frem at «Warden Law» fremdeles var en hyppig gjest i Brevik. 7. juni 1900 hadde den lastet is i Langangsfjorden og deretter loset ut. Allerede 28. juni var den tilbake i Brevik for deretter å laste is på Skjerke hvorfra den stakk til sjøs 29. juni. 30. juli hentet den is i Langangsfjorden igjen, så midt i august - for så den 15. september å være i Langangsfjorden igjen. Så det ble gjerne en isladning i måneden fra Brevik til Grimsby i år 1900. Den samme farten holdt «Warden Law» i 1901. Med is fra Heistad 12. mars, med is fra Findal 16. april, og så gikk det slag i slag hele sommeren fra ishusene ved Omborgsnes og Skjerke. Den siste turen før vinteren satte inn i 1901 var fra Skjerke 31. oktober.

I 1902 finner vi den også laste is i Ormerfjorden og i Langangsfjorden en rekke ganger.

I 1903 gjorde den 8 turer med is fra februar måned og frem til oktober. Det var fra ishusene ved Omborgsnes, Findal, Surtebogen og Smevik den hentet is dette året.

I 1904 ble det 6 turer med is fra Brevik for «Warden Law». Den lastet is i Langangsfjorden, i Skjelsvik og Ormerfjorden.
I 1906 gjorde «Warden Law» 7 turer med is fra Breviksdistriktet.
I 1907 ble det også 7 turer med is for «Warden Law».

Disse årene ble det skipet ganske mye is fra Brevik. Denne iseksporten holdt seg godt oppe helt frem til rundt 1910. Så dabbet det av fremover mot 1. verdenskrig da grunnlaget for iseksporten ikke lenger var tilstede.²⁾

Vær- og temperaturforhold var helt avgjørende for isens kvalitet. Mye nedbør om vinteren gav mye måking før skjæring og dette innvirket selvsagt på fortjenesten. Snøen kunne også gi isen en dårligere kvalitet, milde vintre ga lite is osv. I det hele var det et økonomisk spill som ga både store tap og store gevinster. Skutene var gamle. «Warden Law» var i fart helt frem til rundt 1920 og var da nesten 50 år gammel.

De siste 20 år av dens fartstid var nok preget av, slik de aller fleste av skutene på den tiden, alderdommens svakheter. De gamle treskuter var nok ikke helt tette. Noen av dem kunne lekke ganske kraftig. Av den grunn ble skutene mauret nokså ofte. Maure - det er å fylle sprekkene mellom bordgangene med sagmugg. I tillegg ble så skutene tjæredrevet ved kjølhaling. Tross dette ble det fort lekkasje. Disse skutene ble jo seilt ganske hardt. Det gjaldt å komme raskt over med lasten. Jo lengre tid man brukte på overfarten, jo mer av isen kunne smelte. Fortjenesten kunne da bli mindre både på skipper og reder. Skipperen hadde nemlig prosenter av fraktinntektene fra tur til tur.

Det ble ved hard seilføring mye bevegelse og strekk i de gamle skrog, hvilket medførte at lekkasjene kunne bli så store at man gikk på skift ved pumpene. For yngstemann ombord, som gjerne fikk pumpejobben kunne det bli slitsomt å pumpe time etter time i grov sjø.

Det gjorde det ikke bedre at isen smeltet i rommet og vannet trengte seg inn gjennom skottene, slik at det hos mannskapet kunne bli nokså klamt og fuktig under overfarten.

Et minne fra en tur med «Warden Law»

Lilly Obel Petersen forteller at hun var med sin onkel Albert O. Bergstrøm og tante ombord i «Warden Law» til Newcastle i 1914. Hun var da 12 år gammel.

«Warden Law» ble tauet ut til Langesund. De var ikke før kommet ut på Bukta før de ble innhentet av storm. De blåste opp til sterk storm, og de måtte ligge på været flere dager. Mesteparten av seilene ble revet i stykker av den sterke vinden. Endelig etter flere døgns seilas drev de inn til Arendal. Da de stakk til havs igien måtte hele mannskapet stå på dekk og bøte seil.

På overfarten ble de praiet av tyskere uten at det ble noen episode ut av det. Ved retur-reis fra Newcastle klarte de å komme ut ett døgn før krigsutbruddet. I motsatt fall hadde de blitt liggende i Newcastle til en rekke formaliteter hadde blitt ordnet.

Lilly har bare hyggelige minner fra et greit mannskap på denne turen med «Warden Law» fra Brevik til England og retur like før krigsutbruddet i 1914.

En reise med «Warden Law»

Fra en samtale med Jul Godager.

Det var den 24. januar 1916 - en kald vinterdag da Jul mønstret på «Warden Law» som jungmann. Jul var da 16 år gammel og det var hans andre tur til sjøs. Jul forteller at «Warden Law» hvor Albert Bergstrøm var kaptein ble tauet fra Brevik denne vinterdagen for å laste props ved Holmen i Drammen. Det var slepebåten «Bjørn» (?) med Ole Rohde (som bodde på Øya i Brevik) som kaptein ombord som stod for slepingen. Da de kom til Svelvik, måtte de få anbrakt store jernplater foran på utsiden av baugen, slik at ikke isen skulle knuse baugen på «Warden Law» som jo var bygd av tre, da den ble tauet videre opp til Holmen i Drammen. Det var en kald januar måned. Temperaturen lå på - 24 grader, hvilket gjorde at det var problemer med isen både for taubåt og skute.

Vel fremme ved Holmen fikk de en stor sjau med å få løs jernplatene som de hadde bundet foran. De var nå nediset, men da det var døgnleie på bruken av dem, måtte de få sendt dem tilbake snarest. Det var gjerne de yngste som ble satt til slike jobber. Jul kunne huske at det virkelig var en råkald jobb å bakse med disse jernplatene i det kalde været.

De ble liggende i Drammen å laste props i hele 3 uker - og kulda vedvarte. Hele tiden måtte de hugge i isen rundt skutesiden. På dekket i forkant av poopen stod 2 store grønne tanker med ferskvann. De var ¾ fulle med vann som var bunnfrosset. Jul fikk jobben med å hakke løs is i tankene for så å heise opp isbiter i bøttevis. Det var en sur jobb - stå å hakke is for ferskvann hver dag - i 24 grader mens den kalde snoen lå over Drammenselva.

De lå 5-6 mann i ruffen og jobbet fra 6 om morgenen til kl. 6 om aften. Det var et ungt mannskap. Flesteparten var rundt 20 år - så det var stor avstand til sjefen ombord kaptein Albert Bergstrøm som da hadde passert de seksti.

Endelig 18. februar 1916 ble de tauet ut Drammenselva for så å sette kursen mot England, nærmere bestemt for W. Hartlepool. På turen over hadde de mye motvind, med mange kryss ble det en lang tur, og det ble å stå på hele tiden.

Merseråa, som antagelig hadde sine svakheter knakk. Som nødløsning tok man forre røylrå, heiste den opp og la den opp på merseråa og bandt de to sammen etter beste evne - faktisk spjelket merseråa med forre røylrå.

Etter 9 dager i sjøen var de utenfor Tyne. På grunn av den tyske ubåtfaren utenfor den engelske kyst bestemte skipperen seg for å gå inn til Tyne med lasten, istedet for å gå langs kysten til W. Hartlepool. De fikk losset lasten i Tyne, tok inn kull for Fredrikstad og ankom Fredrikstad uten vanskeligheter den 6. april 1916. «Warden Law» hadde krysset nordsjøen nok en gang.

Foruten Albert Bergstrøm som var skipper ombord het stymannen Løvøya, stuert var Bertheus Jacobsen fra Setre i Brevik. De var henholdsvis 25 og 24 år den gangen.

Med «Warden Law» på siste tur sommeren 1920

Fra en samtale med Jørgen Ramberg, Helle.

Det var sommeren 1920, Jørgen som da var 20 år hadde nettopp avmønstret en dansk skonnert i Brevik. Ved avmønstringen gikk han straks til O. Godager som var hyrebas i Brevik og fikk hyre som lettmatros ombord i «Warden Law». Den skulle laste props (6 fot langt tømmer) for England og var klar til å seile om en ukes tid. Jørgen fikk derfor noen dager hjemme før han gikk ombord i sin nye skute «Warden Law».

«Warden Law» lå på Bøle (ved Skien) og hadde der av en laste- og lossegjeng blitt fylt med props. Det var små luker på skuta, så det tok noe tid å få stuet propsen skikkelig ombord. Foruten i rommet ble det også stuet props på dekk. Hele dekket opp til rekkekanten var fyllt med props.

Det var sommer og gjerne maksvær over Nordsjøen. Mannskapet var på 6 mann og alle lå i samme rom - ruffen. Så var det 1. og 2. styrmann, samt stuerten. Skipperen, det var Albert O. Bergstrøm fra Brevik. På denne turen hadde skipperen kona Marie med på turen over. Dette var meget vanlig om sommeren.

«Warden Law» ble tauet fra Bøle og ut på Bukta (utenfor Langesund). Der ble alle seil satt og «Warden Law» seilte for siste gang over til England.

Det var trangt i ruffen ombord. Det var ikke mere enn akkurat plass til 6 mann. Det var kjekke karer Jørgen var kommet sammen med, og det ble et godt kameratskap mellom dem. De fikk pent vær over Nordsjøen, det var lett bris og sommerlig i luften. De fikk ut snøre og dorget makrell på turen over. Da reisen over tok gode 14 dager, smakte det godt med fersk makrell. Forøvrig var det god kost ombord. Stuerten var flink og maten var rikelig og bra. På den annen side var det slitsomt ombord i en seilskute. Det kunne være lange økter - fra kl. 0500 om morgenen til kl. 20.30 om kvelden. Nattøktene var kortere.

Som lettmatros måtte man klatre i riggen, gå ut på råa, enten det var lyst eller mørkt, enten man skulle la seilene falle eller gjøre fast. Det ble en vane syntes Jørgen, men det gjaldt ikke å være svimmel. Ved dårlig vær kunne det mange ganger være vanskelig å få gjort fast seilene. En lettmatros' jobb var også å stå til rors og holde skuta på riktig kurs.

Vel fremme i Northshields, England, tok det en stund før man fikk kaiplass. Steambåtene gikk gjerne foran i køen. De ble liggende noen dager å vente på å bli losset.

Ved lossingen måtte mannskapet tørne til. De måtte ned i rommet, bære frem propsen til lukeåpningen og feste dem til tauet. Propsen ble så heist i land av lossegjengen på brygga ved hjelp av bryggekranene. For dem som var i rommet kunne det være et slit å få propsen frem. Stokkene var mange ganger gjennomtrukket av vann og var tunge å bakse med.

Det tok en ukes tid å få losset «Warden Law». Deretter ble den liggende å vente på last. Det tok 3-4 uker å vente på returlast. Ventetiden ble brukt til vedlikehold ombord. Master ble skrapt og oljet, rigg og kledning ble reparert og ettersett. Hvis det var dårlig vær, satt de i ruffen og laget matter av tauverk. Disse mattene ble brukt til å surre rundt stagene på forskjellige steder i riggen for å spare stagene for slitasje. Man satt da gjeme på hver sin skipskiste og laget disse mattene som et teamwork.

Den som var ung fikk lære, ikke bare å lage matter, men av de eldre fikk man - også på fritiden - lære knoper og stikk av alle slag. Spleising og takling hørte også til.

De 3-4 ukene i havn i Northshields ga Jørgen en masse lærdom når det gjaldt tauverksarbeide og vedlikehold ombord.

Omsider var ventetiden slutt. «Warden Law» ble gjort klar til å ta i mot ny last. Det var koks bestemt for Sandefjord. «Warden Law» ble forhalt slik at koksen ble tømt ombord på renner direkte fra jernbanevogner. Da lasterommet ble fullt, lastet man koks på dekk. Det ble fyllt koks helt opp til kanten av rekka. Under ledelse av 2. styrmannen laget mannskapet lemmer til «binger» rundt pumpene, inngangen til ruffe, samt ved fallene mersseil og bramseil.

Så bar det hjemover, med god bris tok det «Warden Law» vel 8 dager å seile til Sandeflord. Her tok lossegjengen i Sandefjord fatt og fikk losset skuta. Mannskapet mønstret av, og «Warden Law» ble etter lossingen slept til Brevik for å gå i opplag på Brevik havn.

- Så dro Jørgen på hvalfangst med det er en annen historie.

Seilskutetiden ebber ut

Fra begynnelsen av 1920-årene ble det liggende 3 skuter i opplag på Brevik havn. De lå på innnsiden av Øya like vest for blikkvarefabrikken.

Det var «Alliance», «Bamble» og «Warden Law». Samtlige skuter tilhørte Hans Hansen. De var alle is-skuter som tidligere hadde tilhørt Cornelius Røe. Seilskutetiden var slutt, det var ikke regningssvarende å ha disse skuter i drift lengre. Dessuten var de gamle. «Warden Law» var bygd i 1871, «Alliance» i 1865 og «Bamble» var bygd så langt tilbake som 1859. Altså var skutene femti år gamle og vel så det. De ble liggende å forfalle. Det ble etterhvert et trist syn å se de gamle skuter. Riggen råtnet opp og falt ned, forfallet av skutene skred raskt frem uten vedlikehold.

De ble liggende på havna i Brevik helt frem til 1928. Da ble skutene solgt for opphugging Det var nok mang en Breviksmann som hadde sine vemodige tanker da skutene ble hentet av taubåt og slept ut av Brevik havn. Skutene så miserable ut - men likevel mange Breviksgutter hadde vært ombord i nettopp disse 3 skuter på vei til England med is og kanskje hjem igjen med kull efler koks. Nå var seilskutetiden forbi - og det var også Brevik som seilskuteby.

Skutene ble slept til Jæren for opphugging.

Bakgrunnen for at det ble Jærbuene som fikk skutene til opphogging var at de hadde organisert opphugging for skuter, og hadde drevet med dette gjennom en rekke år.

Fra gammelt av hadde grunnstøtingen og inndrevne vrak vært en inntektskilde for sjøgrendene på Jæren. Det var mye på en tre-skute som kunne benyttes. Det kunne bli både ved til oppvarming, planker og bord til løer og uthus. Det var nok mangt et uthus eller løe på Jæren som ble satt opp av materialer fra tidligere grunnstøtte skuter, senere skuter kjøpt med opphugging for øye. Foruten trevirke var det både jern, kobber og annet av verdi som kunne selges.

Det var på Nord-Varhaug på Jæren «Warden Law» ble hugget opp. Varhaug opphuggingslag ble stiftet i 1909. Her ble drevet opphugging av skip helt frem til begynnelsen av 1950-årene. Den første Breviks-skute som ble hugget opp på Varhaug var «Shakespeare» i 1912.

Der hvor opphuggingen skulle foregå på Varhaugstranda var det meget lang-grunt. Skutene som skulle hugges opp ble satt på land på den måte at taubåten med skuta på slep satte full fart rett mot stranda. Taubåten dreide av like før det ble grunt, lot slepet gå og skuta fortsatte da i kraft av egen tyngde inn på stranda. Skutene kunne da bli liggende nokså langt ute. De ble så fortøyet med en lang vaier, deretter ble det overlatt til værgudene å løfte skutene lenger inn på stranda. Skutene ble på den måten slått i stykker når sjøen førte dem nærmere land. Stor sjø og sterk vind kunne hive deler av skutene eller en hel skute helt opp på land.

Dette var jo et vågespill. Opphuggingslaget skulle jo selge alt de fikk ut av skutene. Jern, spiker, metallhud og trevirke. Kjøpesummen skulle jo dekkes og fortjeneste skulle man ha av dette. Et riktig uvær kunne ta med seg deler av skutene til havs eller at det drev inn på andre steder.

I store skuter var det dimensjoner både over spiker og plank. Plank som kunne brukes både til låvebroen og reisverk. - Så vår stolte «Warden Law» gjør kanskje fremdeles nytte av seg som utløe eller låvebro på Jæren.

Noter:
1. Se skuteheftet «Derwent», Brevik Historielag 1981.
2. Se artikkel i årbok for Brevik Historielag 1980.

Utarbeidet av Johnny Sørensen.

Kilder:

Lars Andersen, Ørvik, Brevik.
Jul Bucha Godager, Oslo.
Lilly Obel Petersen, Oslo.
Jørgen Ramberg, Helle, Kragerø.
Bratsberg Blad, Brevik.
Frå bygd og by i Rogaland, Rogaland Folkemuseum 1977.
Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo.
C. S. Schilbred: Brevik gjennom tidene bind I og II.
Brevik Historielags arkiver.
Brevik kommunearkiv.
S. A. Bardy, Science Museum, Newcastle upon Tyne.
A. W. H. Pearsall, National Maritime Museum, London.
J. F. Wilson, South Humberside Area Record Office, Grimsby.

BARK «WARDEN LAW» AV BREVIK

Byggested: Sunderland, England 1871.
477 brutto registertonn.
Kjenningssignal: HPGD

Kapteiner:	Redere:
1872-1875: Johnson (Johnstone?) 1878-1879: T. Graham 1883-1894: John Pettersen, Farsund/Grimsby 1895-1902: Edward Abrahamsen, Brevik. Albret Michael Coch førte også skuten innenfor samme tidsrom. 1902-1905: Anders Andersen, Sapdøya, Brevik. 1906: Edward Abrahamsen, Brevik. 1907-1914: Gunder Hansen. 1914-1922: Albert O. Bergstrøm, Brevik.	1871-1883: Gayner & Co., Sunderland. 1883-1893: The Great Grimsby Ice Company ltd. 1893-1908: A/S Union v/Cornelius Røe, Brevik. 1908-1928: A/S Warden Law v/Hans Hansen, Brevik.

Johnny Sørensen: Bark «Warden Law». Utgitt av Brevik Historielag i samarbeid med Alf Jacobsens trykkeri 1983. - 24 s.
Porsgrunn biblioteks hjemmeside	Søk i bokbasen